En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

[Dronningen]

Nei det er ikke meg.

[era]

:kjøper nytt 18 deler sett på ikea 2 ganger i året:

[Ina]

Jeg har det ikke med å kaste ting, men kan nok bli ganske verbal. Jeg blir riktignok ikke sint så ofte, irritert ja, men ikke sint.

[Nora H]

Åh, jeg må le av denne tråden, ser det for meg.

Jeg kunne aldri vært fysisk mot mennesker, men kaste ting, så absolutt. Det har gått utover både telefoner og fjernkontroller som jeg har kastet i gulvet eller veggen. Rimelig kjipt etterpå med teipet fjernkontroll og knust display på telefonen, så jeg har blitt flinkere til å ta meg i det og heller kaste ting som hårbørster eller sjampoflasker.

[Alias]

I barndommen sloss vi tidt og ofte, antar vi har lugget løst bra mye hår opp gjennom årene. Jeg slo en gang lillebroren min med flathanda i ansiktet, heldigvis gjorde gråten og uttrykket hans såpass inntrykk at jeg aldri mer var fysisk mot mine søsken. I ungdomstida slo jeg til ei jente på et do, fordi hun var sinnsykt frekk og provoserende, men da var det også alkohol innblandet. Jeg har mye sinne i meg, men kontrollerer det nå i voksen alder, men jeg liker ikke å drikke meg alt for full for jeg er redd for å miste sperrene jeg har satt opp. På materielle ting som pc`er osv kan jeg bli eitrende, og som den nordlendingen jeg er har jeg et velutviklet ordforråd i slike situasjoner. Mot mennesker behersker jeg meg og har lovet meg selv at jeg aldri, aldri, aldri mer skal slå.

[Odelia]

Jeg kylte en ketchupflaske i veggen en gang for en del år siden. Da var jeg skikkelig, skikkelig sint (kjenner det ulme i lunta bare jeg tenker på det fortsatt den dag i dag), men det var ikke noe sjakktrekk siden veggen (og taket) var rimelig lys i fargen Foruten dette hender det at jeg slenger med en dør i ny og ne, eller slår i bordet (med flat hånd, om det har noe å si ) når barna setter i slike samhyl at stemmen min ikke når gjennom. Kunne aldri ha reagert med å være fysisk mot noen i sinne, og har også til gode å knuse noe. Som oftest holder jeg meg i skinnet, men hadde en liten trollsprekk med den ketchupepisoden, og lærte vel egentlig rimelig godt av den.

[Candy Darling]

Niks, det ligger ikke for meg. Brøling og evt en velfundert finger holder vanligvis. :charming Candy:

[Nabojenta]

Jeg har blitt fysisk forbannet én gang. På min bror. Han behandlet sin daværende samboer fryktelig, fryktelig dårlig. Hun var livredd og bare ville gjemme seg. Da tiltet det for meg, og jeg hoppet på ham. Og jeg brakk armen hans. Da var jeg 22 år, men jeg hadde gjort det samme i dag.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Jeg er en kaster. Pepperkakehus og slikt. Dere aner virkelig ikke hvor mange (og små) biter det blir av slikt.

Er ikke det fryktelig klønete? Det er jo du som må feie det opp? Eller kommanderer du vedkommende som har fått huset feiende etter seg til å rydde opp?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Jeg er en kaster. Pepperkakehus og slikt. Dere aner virkelig ikke hvor mange (og små) biter det blir av slikt.

Epler er heller ikke stort bedre...

Spesielt ikke om de kastes hardt gjennom rommet og treffer en dørstokk. Kan bli eplemos både på gulv, vegger og tak av slikt. Har jeg hørt...

[Hyacinth]

Ja, absolutt. Men jeg er ikke gal, jeg tenker meg faktisk om før jeg gjør det. Jeg vil ikke ødelegge ting. Jeg kastet en gang druer i døra fordi jeg var redd for å ødelegge tapeten. Men jeg hadde veldig behov for å kaste noe.

Jeg har temperament. Men rolige folk mister også besinnelsen. En bekjent av meg kastet en pizza i veggen en gang. Han er sindigheten selv. Jeg fatter det ikke. Jeg kunne aldri ha gjort det, tenk på alt griset jeg måtte ha tørket opp!