Hvorfor dreper menn?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker at enkelte har en medfødt personlighet som, om man ikke får en svært god og trygg oppdragelse, gir høy risiko for å oppføre seg sånn. Og så tror jeg at kjønnsrollene har en uheldig påvirkning. Men jeg tror uansett at de mennene som gjør slikt, så blir grunnlaget lagt i oppvekst, det er personligheten når de har blitt voksne som er risikofaktoren. Jeg tror ikke at en mann som ellers er normal i hodet kan bli sånn i femtiårsalderen for å si det sånn. Han politimannen fra Tromsø har nok hatt et uggent forhold til kvinner i hele sitt voksne liv.

Ja, enig. Og det er derfor jeg mener at det er to vinklinger på denne diskusjonen.
* Hva kan vi gjøre med de mennene som er et problem nå?
* Hva kan vi gjøre for at de guttebarna som blir født nå ikke blir slik?

[Blåbær]

Som alltid for seint inn i diskusjonen.
Jeg holder på å spekulere i hva som skjer, mens dere har hoppet over og spekulerer i hvordan vi kan løse problemene.

him - vi er alle født med ulike anlegg. Men vi har et ansvar for hvordan vi forvalter våre egenskaper. Man har som individ i et samfunn et ansvar for å lære seg å eksistere innenfor reglene og normene i samfunnet. Jeg har en egenskap med at jeg er omsorgsfull og tar på meg mer ansvar for ting enn jeg burde. Den ble forsterket veldig gjennom oppveksten min. Men da har jeg ansvar for å lære meg å sette grenser selvom det er vanskeligere for meg enn for andre.

På samme måte kan man være født med et temperament som er vanskelig å kontrollere. Da må man ta ansvar for det og lære seg metoder for å ikke utøve sinnet sitt på andre. Er man en voksen mann på over førti år så kan man ikke skylde på oppvekstvilkår og uflaks med genene mer. Da må man faktisk si at joda - jeg greier å styre mine egne armer og bein og innser at jeg har noenlunde kontroll på de store muskelgruppene i kroppen min. Dessuten skjønner jeg at det ikke er lov å slå eller drepe noen. Så må man velge å la være.

Disse drapene er faktisk drap hvor gjerningsmannen er bevisst på at han gjør noe han ikke skal. Men han velger å gjøre det likevel. Og fordi han er istand til å ta det valget så forlanger jeg at han som frittgående individ i et samfunn skal ta ansvaret å la være. Uansett hva han har av gener å sloss mot eller oppdragelse som har vært ugunstig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, men mitt spørsmål blir da om dette er noe man er født med. Er det slik at enkelte barn kommer til verden som tikkende bomber?

Jeg tror at enkelte barn er mer avhengige av en trygg og stabil barndom enn andre barn ja. Og så ser man ofte arvesyndsmekanismer, at sønner med antisosiale trekk, har fått dem i en samlet arv, både genetisk og sosialt, fra fedrene sine. Det er jo velkjent at barn som vokser opp i hjem hvor den ene forelderen misbruker den andre har en sterk tendens til å bringe det videre. Spesielt hos guttene, men jentene har også en risiko for det.

Jeg tror at alle må lære respekt og empati for andre, det er mange mennesker som ikke har det i utgangspunktet, men må lære det. Men det er også sånn at en del menn kan godt ha masse respekt ovenfor andre menn og fungerer bra i arbeidsmiljøet etc, men har ikke lært hjemmefra at man skal ha respekt for kona si.

Når det gjelder de med personlighetsforstyrrelser, som rett og slett ikke greier å se andre mennesker som individer, som smilefjes og allium nevnte, så vet jeg faktisk ikke hva for muligheter man har til å endre det, hva psykiatrien har for kunnskap om det for tiden. Etter det jeg husker så er det svært vanskelig å endre personlighetsforstyrrelser, og spesielt av den typen som er nevnt fordi de har ikke symptomer som gjør at de selv plages av det. De har derfor ingen interesse av å få behandling for noe.

Esme - jeg tror du har rett i at de som ikke ser andre som individer med like stort krav på respekt som de selv ikke kan endres. For endring er noe man må ønske - og ønske sterkt. Jeg har lang erfaring fra min egen lille verden om at den endringen ikke er særlig etterstrebet og villet - og dermed heller ikke kommer.

Jeg tror at en bevisst forelder kan gjøre noe for å stoppe arvesynd. Men at problemet ofte er at de som bringer dette temperamentet videre ikke ser det som noe problem når de bare får kuet ungen tilstrekkelig til at temperamentet ikke tas ut hjemme. Dermed kommer ikke den sosiale påvirkningen som kunne ordnet det hele - fordi de som skulle påvirket selv ikke ser poenget.

[Blåbær]

Jeg tror ikke man skal undervurdere den kulturelle arven med mannen som har en rolle som familiens overhode og beskytter. Mannen som skal ha kontroll over familien sin. Selv om denne rollen ikke lenger er like vanlig/nødvendig i det Norske samfunn er den fullt tilstede i andre deler av verden. Vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner dette her til lands heller. Det er nok slik at endel menn i dag også er oppdradd til å fylle denne rollen. Jeg tror som sagt at likestilling vil være løsning på mange problemer. Vi er langt på vei, men det er fremdeles slik at roller som jeger og soldat fremdeles er roller som tildeles menn. Mannen er også den som ofte har høyest inntekt.