"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

I Sveits lar de alle komme inn på studier, men de har veldig harde krav for å komme fra 1. til 2. år. På den måten får alle en sjanse, men de det ikke passer for kaster ikke bort mer enn ett år. På det jeg studerte var det 60% som strøk etter det første året og så mellom 10 og 20% som strøk mellom 2. og 3. år.

Noe for Norge?

Det er jo bare forskjellige måter å sile på. I Sveits siles det underveis i studiet, slik at det kanskje bare er 20% som faktisk fullfører. I Norge siler vi før studiestart, slik at det kankje bare er 20% som får studieplass og så fullfører de fleste.

I Sveits fungerer dette systemet godt. Landet er bittelite og de fleste bor så nær et studiested at de blir boende hjemme under studiene og skulle de miste plassen etter et år er det ikke det store tapet. Dessuten er det veldig få som kvalifiserer for studielån i Sveits, så de som studerer og evt. mister plassen har ikke satt seg i gjeld uten å ha en utdanning som resultat av gjelden. I Norge, der mange må flytte på seg for å kunne studere, er det mer dramatisk å bli silt vekk etter å ha tatt opp studielån og flyttet hjemmefra. Da måtte man i tilfelle fått til en løsning der studielån ble ettergitt dersom man ble silt vekk etter det første året.

[Magica]

Det med fast ansettelse og hvor lang tid det tar tror jeg varierer veldig fra kommune til kommune, dessverre - det er ikke satt i noe system.

Jeg er enig i at skole har et image-problem og at det er en del sutring.

Jeg tror en annen utfordring er at ALLE mener noe og påstår noe om læreryrket. Alle har jo gått på skolen og har en eller annen mening de drar frem i hytt og pine, gjerne en skrekkhistorie.

I tillegg har skolen og læreryrket hatt en absurd forandring de siste 10 årene. Store endringer i grunnleggende holdninger rundt hva elevene og foresatte har krav på, innsyn i undervisningen, kontroll og dokumentasjonskrav på undervisningen og ikke minst: en slutt på den privatpraktiserende lærer som har gått inn på klasserommet, lukket døra og kommet ut igjen til våren.

Det tar tid å snu et tankskip, og det er vanskelig for "alle mann i gata med meninger" å forstå at skolen er veldig annerledes nå enn da de gikk på skolen.

Forøvrig er det mange som drar frem den evig lange ferien til læreren som et halvspydig gode, det er ganske irriterende - og det er jo tross alt fritt yrkesvalg her i Norge. Bli lærer selv, da vel...

[rine]

Jeg må gi tilbakemelding til andre brukere før jeg kan gi til Magica.

[Tallulah]

Jeg skjønner på et vis argumentet med at karakterene du får på videregående ikke nødvendigvis sier noe om evne til videre studier og endt utdannelse, men jeg vet også at endel studier blir mer attraktive om inntakskravene høynes. Det går også an å forbedre karakterer om man som 22-åring ønsker å komme inn på et spesielt studie, og man ikke gjorde innsatsen i tenåra. Jeg har selv tatt tre fag som privatist på grunn av dårlige valg på videregående, for å komme videre. Jeg syns det er dumt å fraskrive tenåringer alt ansvar for egen læring også.

Jeg har selv gått på BI, og de slipper inn så godt som alle, men krever ganske mye for å komme videre med gode karakterer. Det lønner seg selvsagt for dem som er private, men jeg ser at en slik ordning fort kan bli veldig kostbar for offentlige utdanningsinstitusjoner.

[kie]

Jeg er blant dem som mener det heller bør være krav underveis i høyere utdanning enn for å komme inn. Før var det bl.a. slik på psykologistudiet at karakterene fra 1. året silte for inntak til resten av studiet. Jeg synes en sånn ordning er mye bedre enn inntakskrav til 1. år. Spesielt innen felter som kanskje krever litt modenhet; som psykologi, pedagogikk osv.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har selv gått på BI, og de slipper inn så godt som alle, men krever ganske mye for å komme videre med gode karakterer. Det lønner seg selvsagt for dem som er private, men jeg ser at en slik ordning fort kan bli veldig kostbar for offentlige utdanningsinstitusjoner.

Eller så vil private utdanningsinstitusjoner tilby undervisning i fagene fra 1. året og høyskolene/universitetene arrangere eksamener som også er åpne fra privatister.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

gajamor: Jeg synes også du høres litt bitter ut, og vil si at jeg ikke har blitt veldig godt motttat og ivaretatt på de skolene jeg har vært ung og ny på. Kursene har ikke stått i kø, men jeg har faktisk fått med meg en del, både av gratis og de som koster noe. Ang. de lange vikariatene i vg. skole, har det sammenheng med at elevene faktisk velger skole selv. Skolen kan derfor oppleve å stå med en eller to klasser i manko et år, eller det samme i pluss. Hvis man har ansatt for mange lærere i fast stilling, har man (som i fylket) ansvar for å plassere disse på en skole som har fag de kan undervise i og som ligger i noenlunde overkommelig avstand fra hjemmet. Klarer man ikke dette, har læreren likevel krav på lønn. Skolene har vanligvis et visst antall faste jobber, og min erfaring er iallfall at så snart en lærer i fast stilling slutter, blir den tomme plassen fylt av en vikar som har noenlunde samme fag.

1) Hvis jeg skulle vært bitter så ville det innebært at jeg var såret over å ikke få jobb i skolen. Og det er så langt fra sannheten man kan komme. Hvis jeg vil tilbake i skoleverket vil det ikke ta meg mange ukene å komme opp på full stilling igjen (vikariat selvsagt). Men det er helt uaktuelt siden jeg har en annen jobb nå som jeg stortrives i. De følelsene dere leser som bitterhet er fra min side sinne over at skolene forvalter ressursene sine på en så dårlig måte. Er det noe som irriterer meg, så er det sløsing med ressurser. Når man tvinger folk til å søke jobb hvert år er det større sjanse for at man mister gode kandidater til andre yrker.

2) Den siste setningen din strider mot det du sier lengre opp. Hvis man bytter ut en fast ansatt med en annen fast ansatt vil man jo ikke få overtallighet? Hvorfor skal man bytte ut en fast ansatt med en vikar? Ok, noen fag er varierende, men basisfagene matte, norsk, engelsk og naturfag vil man alltid trenge en viss antall ansatte til å dekke.

Det samme er tilfelle hos sykepleiere. Det ropes høyt om manglende hender og mangel på sykepleiere. Vi må importere, vi må utdanne flere osv. osv. Samtidig får ikke sykepleiere faste jobber, de er konstant underbemannet på avdelingene, og det er flust av dem som blir førtidspensjonert, uføretrygdet eller som skifter beite.