Er dere opptatt av merke?

[Teflona]

Jeg synes det er litt forskjell på "voksenmerker" i barneutgave som Dior, Burberry ol og på rene barneklærmerker som Katvig og Molo.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg synes det er litt forskjell på "voksenmerker" i barneutgave som Dior, Burberry ol og på rene barneklærmerker som Katvig og Molo.

"Litt" forskjell prismessig også

[Bluen]

Jeg er veldig lite opptatt av det. Yttertøy kan godt være i kjente merker, for der teller kvalitet, men da handler jeg helst brukt. Generelt er det Lindex som har de barneklærne jeg liker best.

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Jeg trakker vel skikkelig i salaten nå, men jeg har sett at det er mange her inne som handler veldig dyre klær til barna sine. Jeg er merkebevisst og ønsker vanntett og vindtett kvalitet på vinterklær og sko, men en body i str 86 kan godt være kjøpt på Sparkjøp. Jeg har aldri kjøpt en vårjakke til min 1-åring(det er noen år siden de var så små da) til 800 kr. For hvorfor skal jeg det, hva er bedre med denne jakken enn en jakke kjøpt på H&M for 300 kr?

I barnehagen har ungene gått med klær som har tålt å bli tusjet på, bli tilgriset etc, skotøy, regntøy og dresser har selvsagt vært av god kvalitet, men ellers har jeg ikke brydd meg i det hele tatt.

Enig med deg. bryr meg ikke noe om hvilket merker det er så lenge det er fint, funksjonelt og bra kvalitet!
Men legger endel penger i yttertøy og sko, bør vere slitesterkt og vanntett... Men jeg kjøper alltid yttertøyet på salg. Betaler ikke over 1000 kr for sko eller dress til barna. Prøver å tenke fram i tid, og kjøper feks vinterdress til neste sesong på januarsalget..

[mammamia]

Uten å generalisere for alle mener jeg at det å være veldig opptatt av merkerklær og utstyr for barna passer inn i min forestilling om at for noen mer enn for andre er barna familiens utstillingsvindu. Dette ønsker ikke jeg og, passer meg vel for ikke å være for merkebevisst blandt annet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Uten å generalisere for alle mener jeg at det å være veldig opptatt av merkerklær og utstyr for barna passer inn i min forestilling om at for noen mer enn for andre er barna familiens utstillingsvindu. Dette ønsker ikke jeg og, passer meg vel for ikke å være for merkebevisst blandt annet.

Uten å generalisere for alle mener jeg at (mange av) de som mener dette lider av misunnelse og gjemmer seg bak "barna er utstillingsvinduer og statussymbol og det ønsker ikke jeg for mine barn, for jeg en mer opptatt av det indre og det nære"-fraser. :dukker:

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av mammamia

Uten å generalisere for alle mener jeg at det å være veldig opptatt av merkerklær og utstyr for barna passer inn i min forestilling om at for noen mer enn for andre er barna familiens utstillingsvindu. Dette ønsker ikke jeg og, passer meg vel for ikke å være for merkebevisst blandt annet.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Uten å generalisere for alle mener jeg at (mange av) de som mener dette lider av misunnelse og gjemmer seg bak "barna er utstillingsvinduer og statussymbol og det ønsker ikke jeg for mine barn, for jeg en mer opptatt av det indre og det nære"-fraser. :dukker:

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

Som er et godt argument! :googler Vinderen:

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Uten å generalisere for alle synes jeg at dette minner om "alle ville kjørt ny Mercedes og bodd på Vinderen hvis de hadde råd"-argumentet.

Har googlet.



Her fra.

[Skremmern]

:drømmer om å ha rolige barn i utstillingsvindu:

[rine]

Men er det ikke litt sånn at for noen er barn mer statussymbol enn det de er for andre, da? Det er iallfall mitt inntrykk. Vi kunne sikkert hatt råd til at ungene gikk rundt med dyrere klær enn de gjør, så det er ikke misunnelse som gjør at jeg fniser av babyer i Dior-sparkedress og Uggs til en tusenlapp. For meg er det hull i hodet å bruke mye penger på noe man får så utrolig lite igjen for, og man får jo lite igjen for en Dior-dress som er nedgulpet og for liten i løpet av en mnd og Uggs til barn som ikke engang har lært å gå. Jeg tror ikke det er slik at de som kler barna sine i "vanlige" klær nødvendigvis er veldig opptatt av de "indre verdiene" alt det der, men det er vel ingen tvil om at merkeforeldrene er særdeles opptatt av de ytre?

[Skremmern]

Men de aller fleste av oss kjøper og bruker flust av penger på ting man strengt tatt ikke trenger, så hva er greia med barneklær, hvorfor er det så mye verre enn andre ting? (Klær trenger jo man, men kanskje ikke de mengdene som er å finne i norske garderobeskap.) Jeg bruker hvert fall mye penger på unyttige ting. Ting jeg liker.

[mammamia]

Jeg mener det er værre å bruke barn som statussymbol enn en bil.

[007]

Opprinnelig lagt inn av mammamia, her.

Jeg mener det er værre å bruke barn som statussymbol enn en bil.

Men mye billigere.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men de aller fleste av oss kjøper og bruker flust av penger på ting man strengt tatt ikke trenger, så hva er greia med barneklær, hvorfor er det så mye verre enn andre ting?

Tja, kanskje fordi man mener at barna ikke bør være statussymboler på lik linje med f.eks en bil (som noen har nevnt her).

[007]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, kanskje fordi man mener at barna ikke bør være statussymboler på lik linje med f.eks en bil (som noen har nevnt her).

Men er man statussymbol om man har merkeklær? Er jeg et statussymbol om jeg har nyfarget, nyklipt hår (noe jeg ikke har ), ansiktet full av ID-sminke (noe jeg heller ikke har ), Odd Molly kjole (fremdeles ) og støvletter fra Marc Jacob? Eller er det bare barna som er statussymboler fordi foreldrene er opptatt av mote og merke og kler ungene i Dior og molo og Reima?
Og hvor går skille på hvilke merker som putter ungene i statussymbolbåsen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Men er man statussymbol om man har merkeklær? Er jeg et statussymbol om jeg har nyfarget, nyklipt hår (noe jeg ikke har ), ansiktet full av ID-sminke (noe jeg heller ikke har ), Odd Molly kjole (fremdeles ) og støvletter fra Marc Jacob? Eller er det bare barna som er statussymboler fordi foreldrene er opptatt av mote og merke og kler ungene i Dior og molo og Reima?
Og hvor går skille på hvilke merker som putter ungene i statussymbolbåsen?

Tja, jeg mener at en baby i Dior-dress er et statussymbol, den har jo ingen annen funkjson enn å være nettopp det. Et barn i Reimadress blir jo noe annet. Reimadressene har jo veldig god kvalitet, og man vil jo gjerne at barna skal være tørre og varme. Ny hårklipp og ID-sminke anser jeg ikke som statussymboler siden det er mer "anonyme ting." Odd Molly er bare status på FP, tror jeg. :dukker:

Ikke lett å si hvor grensen går, vi snakker jo mest sannsynlig om smak og behag her også, men jeg oppfatter babyer og småttiser i rådyre merkeklær som litt sånne "utstillingsbarn."

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Tja, jeg mener at en baby i Dior-dress er et statussymbol, den har jo ingen annen funkjson enn å være nettopp det. Et barn i Reimadress blir jo noe annet. Reimadressene har jo veldig god kvalitet, og man vil jo gjerne at barna skal være tørre og varme. Ny hårklipp og ID-sminke anser jeg ikke som statussymboler siden det er mer "anonyme ting." Odd Molly er bare status på FP, tror jeg. :dukker:

Ikke lett å si hvor grensen går, vi snakker jo mest sannsynlig om smak og behag her også, men jeg oppfatter babyer og småttiser i rådyre merkeklær som litt sånne "utstillingsbarn."

Babyen er kanskje det for deg, men for moren har kanskje babyen bare på seg klær hun liker og synes er pene. Ikke noe mer enn det. Kan til og med hende drakten er en gave? Eller at babyen vanligvis har på seg H&M-klær, men at hun tok seg råd til et plagg som koster litt mer enn vanlig fordi hun liker det.

Jeg trekker ingen slutninger baser på hva foreldre klær barna sine i. Skal jeg gjøre meg opp en mening om noe, foretrekker jeg å dykke litt dypere enn det.

[Katta]

Er det sånn at hvis man liker nøstebarntøy og danske merkelær for barn, er dette ikke status, men praktisk. Mens hvis man liker fransk barnemote, er dette statusjag blottet for eldlere hensikter? Det litt en diskusjon om hvor mye penger det er ok å bruke på barna, om det er greit å velge ut de barneklærne man liker utseendemessig og om det er greit å betale ekstra for dette, eller om det bare er greit å betale ekstra hvis klærne har spesielle egenskaper som er praktisk nyttige. Blir et plagg forresten mindre statusjagete hvis man har kjøpt det på salg? Jeg ser mange i tråden argumenterer med at klærne er innkjøpt på salg.

Jeg handler en del på pop. Det er dyrere enn H&M, selv om det ikke er av de dyreste klærne. Jeg handler der av tre grunner:

1. rettferdig handel
2. klærne holder god kvalitet og har god passform
3. jeg liker utseendet på dem.

Jeg hadde garantert ikke kjøpt noe der om jeg ikke hadde likt utseendet på klærne. Men hvis det kun var utseendet som gjorde at jeg valgte å handle klær av ett bestemt merke, ville det gjort barna mine til vandrende statussymboler? Kanskje det, jeg har aldri tenkt sånn på det før.