Er du opptatt av selvrealisering og/eller åndelighet?

[Maverick]

Jeg synes dere er veldig søte som går ut i fra at det kun er fordommer som gjør at noen, for eksempel meg, har et meget anstrengt forhold til åndelighet sånn rent generelt. Det er ikke fordommer. Det er erfaring. Selvfølgelig tviler jeg ikke på at det finnes noenlunde oppegående mennesker der ute som kikker litt ekstra på krystallene sine i ny og ne, men jeg har sålangt ikke møtt noen, bare det motsatte. Gleder meg stort til å få mine "fordommer" slengt i tryne på neste FP-treff, Zoë!

Å skjære alle over en kam (alternativt over egne erfaringer) er ganske fordømmende - i beste fall veldig forenklende. Enten det nå gjelder åndelighet eller annet.

Ære være dem som gidder å ta debatten innenfor slike snevre rammer, jeg gidder ikke.

Og UNO-tøy er ikke så aller verst det heller

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes dere er veldig søte som går ut i fra at det kun er fordommer som gjør at noen, for eksempel meg, har et meget anstrengt forhold til åndelighet sånn rent generelt. Det er ikke fordommer. Det er erfaring.

Jeg kommer selv fra en familie hvor mange er kristne eller alternative, jeg er vel den eneste ateisten i familien tror jeg.

Og jeg har aldri sagt, og kan heller ikke se at Mim har sagt at alle som er litt åndelige av seg mangler humor. Men det er jammen meg min erfaring av de som er sterkt åndelige/religiøse etc er det en tendens til at man finner svært alvorlige mennesker som ofte synes at det er ting man ikke skal le og tulle med.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt. Og helt ærlig, om noen hadde sagt at ateister mangler humor, så hadde jeg ledd godt og ikke brydd meg, jeg tror det samme gjelder for aC og Mim også. Om man mener seg personlig truffet, selv om det var en generell betraktning, så er det jo bare å skrive noe morsomt og bevise da at man har humor? Er det ikke det da?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt. Og helt ærlig, om noen hadde sagt at ateister mangler humor, så hadde jeg ledd godt og ikke brydd meg, jeg tror det samme gjelder for aC og Mim også.

Jeg vet ikke om "såkalte åndelige" er mer såre enn andre, men det kan nok hende at det i lengden er slitsomt å hele tiden bli gjort narr av? For det BLIR gjort mye narr av - ikke at jeg ikke forstår at det er masse å lage humor av innenfor dette området, det skjer jo mye pussig av ritualer og slikt. Man trenger ikke alltid bruke ord som dum eller ond for å markere seg og få "motparten" til å reagere (men å bruke betegnelsen "søte" om dem man diskuterer med er jo en gammel og velkjent mannlig hersketeknikk )

Ateister har vel ikke noe felles ved seg som er spesielt morsomt eller underholdende, såvidt meg bekjent.

Den debatten jeg ikke gidder innlate meg på er om det fins en åndelig dimensjon eller ikke. Vi er alle oss selv og våre liv/erfaringer mærmest og tror på det som virker troverdig og fornuftig for en selv. Det er bare å respektere - ingen er hverken større elller mindre fordi de tror på noe utover "det synlige", ingen er heller større"eller mindre fordi de ikke gjør det.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt.

Joda. De beskyldes stadig for å være lettlurte, naive, dumme og enkle.
Og når man da ikke har vitenskaplig dokumentasjon å fremvise til realisten - personlige erfaringer preller av - forekommer det at den åpne blir frustrert fordi fornekteren er lukket og har bestemt seg.
Også tror jeg den åndelige kan bli engasjert fordi det betyr mye for dem, denne egne dimensjonen de har opplevet og erfart, som motparten fornekter.

Angående manglende humor hos mennesker som er åpne for at det finnes mer mellom himmel og jord: Stiller meg totalt uforstående.

[Maverick]

Tjah Rattata, jeg skjærer ingen over noen kam før de har gitt meg grunn til det. Som personer, vel og merke. Begrepet "åndelighet" generelt, det er noe helt annet.

[Candy Darling]

Jeg tviler ikke på at mange åndelige mennesker har humor. Alle mener jo at de selv har god smak og god humor.

Men min (omfattende) erfaring er at veldig åndelige mennesker ikke har min humor. I motsetning til f.eks. Esme, aC, Kanne og sånn. :ler meg skakk:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men min (omfattende) erfaring er at veldig åndelige mennesker ikke har min humor.

Det er jo det man mener når man sier at andre ikke har humor, for det er jo subjektivt, men det er jo mer diplomatisk sånn som du sier det, så kanskje folk ikke blir så lei seg da.

Kanskje man kan bli enige om da, at åndelige ofte ikke har den samme humoren som oss? Og at deres kan være akkurat like bra som vår, bare annerledes.

[mumrik]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kanskje man kan bli enige om da, at åndelige ofte ikke har den samme humoren som oss? Og at deres kan være akkurat like bra som vår, bare annerledes.

Ja, annerledes er nok minst like bra.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av mumrik, her.

Ja, annerledes er nok minst like bra.

Annerledes på den måten at man ikke ler og sånn.

:peker på mumrik: Hennes skyld! :dukker og løper:

[Pio]

De åndelige som dere snakker om som ikke har humor, er de som synes ting som har med åndelighet/meditasjon osv er morsomt.
Alt og alle blir betraktet med "åndelige" briller og sannheten kan kun sees i lys av den åndelige bevissthet.

De mest vanlige "åndelige", som attpåtil er ganske morsomme, er de som lever helt vanlige liv, drikker seg brisne på Bacardi Razz, øl, Smirnoff Ice eller rødvin lørdag kveld og beholder bakkekontakten ved hjelp av bæsjebleier, snørr, barnas hjemmelekser og internettsurfing. Disse har også interesse for den åndelige verden som feks klarsynthet, meditasjon eller spiritualisme, men blir lei iblandt og er lykkelig for at det finnes enklere og raskere måter å ruse hjernen på når man ønsker det.
Disse snakker forøvrig sjelden om sin åndelige interesse, prakker sjelden sin overbevisning på andre og ler rått når andre mer "utdannede" innen faget forsøker å overbevise de om at enhver kan koble seg til og kommunisere med folk fra andre planeter hvis de bare vil det nok. ( Selvsagt kan man det hvis man virkelig vil. )

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Neida. Jo større gruppen er, jo bedre må den da være å generalisere på?

(Er det ikke forresten et tankekors at "generalisere" og "geni" har samme etymologiske opphav?)

Det er jo ellers så deilig å generalisere! Verden blir så grei å ha med å gjøre når alle kan plasseres i hver sin lille boks.

Ah - så de som er ekstra gode på å generalisere bør genierklæres?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Mauser, her.

Pfft. En milliard fra eller til...

Sant nok. Give or take a billion, lissom.

[Tåtti]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De fleste mennesker er kjedeligere og mer humørløse enn f.eks. Esme, mumrik og aC. Det er liten grunn til å tro at dette ikke skulle gjelde både "åndelige" og andre grupper - unge mødre, akademikere, folk med brune øyne og de som har fornavn som begynner på L.

Kjedelig og humørløs melder seg.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Litt spennende om vi hadde et eksperiment hvor vi studerte hvor forskjellig humor vi har Esme.

*superåndelig*

*superbarnslig*

En gammel dame kommer gående ned en gate med den lille bjeffende puddelen sin i bånd, hun snubler og kommer til å sparke puddelen sånn at den fyker over huset som en rakett og treffer en annen gammel dame med rullator.

Ler du eller gråter du?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

*superbarnslig*

En gammel dame kommer gående ned en gate med den lille bjeffende puddelen sin i bånd, hun snubler og kommer til å sparke puddelen sånn at den fyker over huset som en rakett og treffer en annen gammel dame med rullator.

Ler du eller gråter du?

Vi åndelige (jeg er nemlig talsperson for oss alle ) GRÅTER av denne.
Vi tenker nemlig at alt liv er hellig, og at skamfering av pudler - som også er Guds barn - slett ikke er til å spøke med.

[Pio]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vi åndelige (jeg er nemlig talsperson for oss alle ) GRÅTER av denne.
Vi tenker nemlig at alt liv er hellig, og at skamfering av pudler - som også er Guds barn - slett ikke er til å spøke med.

Nuvel...
Jeg gråter av glede for damen med rullatoren som blir så strålende glad for å finne igjen den sorte høyretøffelen sin.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

*superbarnslig*

En gammel dame kommer gående ned en gate med den lille bjeffende puddelen sin i bånd, hun snubler og kommer til å sparke puddelen sånn at den fyker over huset som en rakett og treffer en annen gammel dame med rullator.

Ler du eller gråter du?

Den vil jeg også svare på: Jeg humrer forsiktig.

Jeg kjente en gammel dame med en bitteliten drittgneldrebikkje som pleide å bæsje inne på det brune vegg-til-vegg-teppet hennes eller i badekaret, den gjødde og krafseklorte på meg med tannsteinånde fordi den ville ha den tørre fyrstekaka jeg ble servert: hun var ute på den sedvanlige lufterunden da de møtte en stor hund, heftig bikkjeslagsmål og lille elskede, gneldrebisken ble bitt ihjel og gamla selv havnet på sykehus med brukket lårhals etter tumultet.

Jeg har både ledd meg fillete og grått av denne tragiske episoden.
Hvem er jeg, fornekteren eller den åpne?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Kanskje var det noe hunden og dama skulle lære av hendelsen? Kanskje vi skal lære noe av det du nå fortalte, noe om livet? Jeg kan tolke det hele som en lignelse som vi da kan bruke som utgangspunkt for en samtale om predestinasjon eller kanskje om varsler? Var det et varsel at dama fikk puddelen på seg? Et tegn på noe som skulle skje?

Dette er alvorlige ting Esme. Bare det at du har fortalt dette nå har nok en mening, en åndelig mening som du nok ikke er klar over selv. Det var predestinert at du nå skulle nevne dette.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes dere er veldig søte som går ut i fra at det kun er fordommer som gjør at noen, for eksempel meg, har et meget anstrengt forhold til åndelighet sånn rent generelt. Det er ikke fordommer. Det er erfaring. Selvfølgelig tviler jeg ikke på at det finnes noenlunde oppegående mennesker der ute som kikker litt ekstra på krystallene sine i ny og ne, men jeg har sålangt ikke møtt noen, bare det motsatte. Gleder meg stort til å få mine "fordommer" slengt i tryne på neste FP-treff, Zoë!

Er vi søte?! Trodde du holdt deg for god til åpenbare hersketeknikker, aC.
Så om du har personlige erfaringer og overfører dette til generelle batraktninger om milliarder av mennesker så er det ikke fordommer? Right!

Jeg kjenner noen unge mødre som er dumme som brød. Helt sant. Så da er det vel ikke fordomsfullt av meg å kalle alle unge mødre dumme? det er jo tross alt basert på mine erfaringer.

Om du og jeg hadde møttes, aC, så hadde du ikke tenkt på meg som en "åndelig" person. Selv nære venner, tenker ikke på meg som åndelig, for det er ikke noe jeg snakker så mye om - de har ikke samme interessen selv. Jeg har jo selvfølgelig en helt lik livsstil (og humor *sjokk*) som mine ikke-åndelige venner.
Det som bærer galt avsted i denne debatten, er et det kun diskuteres i ytterpunktene. Det blir så tabloid og fordummende at det er helt latterlig.

Jeg bruker begrepet åndelig om alle som tror på en guddommelig kraft - og det er brorparten av jordens befolkning. Det er en forholdsvis liten del av denne gruppen som sitter og gnikker livsfjernt på krystallene sine i flagrende gevanter.
Jeg plasserer min egen hverdag i en større sammenheng, og jeg tror at sjelen lever videre når kroppen dør. Og stort mer enn å ha disse tankene i bakhodet gjør ikke jeg ut av min egen åndelighet.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er jammen meg min erfaring av de som er sterkt åndelige/religiøse etc er det en tendens til at man finner svært alvorlige mennesker som ofte synes at det er ting man ikke skal le og tulle med.

Jeg har også møtt humørløse, sterkt religiøse mennesker.
Men jeg skjønner ikke hva det har med meg å gjøre?
Jeg har møtt mange ordentlig dølle, kjipe AP-kjerringer også - men det kan da heller ikke jeg som AP-velger tas til inntekt for?

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men min (omfattende) erfaring er at veldig åndelige mennesker ikke har min humor. I motsetning til f.eks. Esme, aC, Kanne og sånn. :ler meg skakk:

Eh... Jeg ler godt av Esme og aC jeg også...
Tror godt en åndelig person kan le av en ateist, altså, på lik linje som en lege kan le av en brannmann og en tyrker kan le av en nordmann, lizzom...