Pappan gikk!

[Oschi]

Jeg husker jeg stanset bilen utenfor en liten butikk i Industrigata i Oslo. Jeg skulle bare løpe inn for å levere noe. Det ville tatt meg 1 minutt, da jeg stoppet rett utenfor butikken. Jeg hadde 3 åringen min i bilen. Jeg vurderte det dithen at hun trygt kunne sitte i bilen mens jeg løp inn. Jeg hoppet ut, låste bilen og skulle til å gå inn da en dame begynte å skrike til meg. Jeg fikk kjeft så det holdt. Og etter å ha hørt på henne i 5 minutter om hvor uegnet og uansvarlig jeg var som etterlot et barn i låst bil for ett minutt, så valgte jeg bare å hoppe inn i bilen igjen å dra. Mulig hun er alene om å mene at dette var uansvarlig. Men kanskje ikke?
Ikke vet jeg.

Kanskje jeg var veldig uansvarlig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Selvfølgelig kan man ikke gardere seg mot alle farer for all framtid, de må ferdes ute i verden uten meg etterhvert. Men ikke når de er 3 og 5 år.

Nei, pedofile og kidnappere til side - barn på 3 og 5 er ikke ment å skulle klare seg ute i den store verden på en god stund enda.

[Joika]

Jeg er litt paranoid og ville ikke gått fra poden på et kjøpesenter. Men folk er forskjellige.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Oschi, her.

Jeg husker jeg stanset bilen utenfor en liten butikk i Industrigata i Oslo. Jeg skulle bare løpe inn for å levere noe. Det ville tatt meg 1 minutt, da jeg stoppet rett utenfor butikken. Jeg hadde 3 åringen min i bilen. Jeg vurderte det dithen at hun trygt kunne sitte i bilen mens jeg løp inn. Jeg hoppet ut, låste bilen og skulle til å gå inn da en dame begynte å skrike til meg. Jeg fikk kjeft så det holdt. Og etter å ha hørt på henne i 5 minutter om hvor uegnet og uansvarlig jeg var som etterlot et barn i låst bil for ett minutt, så valgte jeg bare å hoppe inn i bilen igjen å dra. Mulig hun er alene om å mene at dette var uansvarlig. Men kanskje ikke?
Ikke vet jeg.

Kanskje jeg var veldig uansvarlig.

Det hender det at jeg gjør også.. om han er våken og syntes det er ok selv vel og merke. Låser selvfølgelig døren.

[turi]

Min 3åring hadde vært over alle haugene om jeg hadde gått fra han i 5-7 minutter, garantert! En annen ting er at jeg hadde ikke vilt gitt det ansvaret til en 5åring, det er ett for stort ansvar om det skulle skje noe.Hadde med minsten, nå 4 år, på butikken her om dagen, snudde meg i 2 sekunder og borte var han, jeg leita etter han i 5 minutter, og da var jeg helt skjelven. Men han hadde faktisk ikke gått noen steder, bare satt seg ned bak avishylla i butikken for å se på noe på gulvet. Alt mulig skumlt for gjennom hodet mitt på de minuttene.

[TheVoice]

det hadde ikke jeg turt. Ikke på Solsiden.
Kansje på et mindre sted....der alle kjenner alle... på bygda.

Men solsiden ligger jo i trondheim, og der yngler det vel med folk til alle døgnets tider.

[Magica]

Nei, jeg hadde ikke gått fra ungene sånn som beskrevet i HI.

Jeg hadde ALDRI latt ungene sitte i låst bil heller. Det er mye større sjanse for at noe skal skje i en låst bil og ingen får hjulpet barna, tenker på brann, at de får av brekket etc.

Jeg lar ungene (4.5 og 6.5) sitte alene i bilen utenfor butikken (bor i liten by) men alltid med ulåst dør og alltid med nøklene i lomma mi.

Ang. politiattest leverte jeg det når jeg startet i jobben min på skole, men de spør aldri etter oppdatert versjon... og man kan vel dessverre være pedofil/overgriper selv om man ikke er dømt.

[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har ikke noe å vise til nå, men det er da lagt fram rapporter i øst og vest på at overgrep mot barn oftest skjer på arenaer der barn er sammen med mennesker de stoler på og kjenner?
hjem, skole, barnehage, trening, og om det ikkeskjer på disse stedene så skjer det oftest med personer barnet kjenner fra disse stedene.

Tar du det som personlig kritikk?

Jeg vet ikke om jeg skal ta dette alvorlig. Jeg tar det naturligvis ikke som personlig kritikk. Jeg har vært så mange år i barnehagejobben og hører sjelden om overgrep på barn i barnehager. De tilfellene som har vært har vel vært slått stort opp i media.

Jeg er enig i at overgrep mot barn oftest skjer av mennesker som barnet kjenner, men him skrev på en måte som fikk det til å høres ut som det var allment kjent at barn var mer utsatt for overgrep i barnehager enn andre steder og det syns jeg var en drøy påstand.

Det at jeg vet at de jeg kjenner som jobber i barnehagen (og det er mange rundt om i Norge og utlandet) er der pga at de virkelig bryr seg om barn og ønsker at barna skal ha det bra i barnehagen og fordi det ikke er noe som gjør meg så vondt som tanken på at noen mishandler barn gjør nok sitt til at jeg reagerte så kraftig som jeg gjorde. Samtidig så oppfattet jeg innlegget til him som at det var en kjent sak at barn ofte ble utsatt for overgrep i barnehagen og på trening. Det er ikke sant og det finnes mange rundt om i landet som gjør en enestående innsats for at barna våre skal ha det bra.

[him]

Opprinnelig lagt inn av pippimamma, her.

Samtidig så oppfattet jeg innlegget til him som at det var en kjent sak at barn ofte ble utsatt for overgrep i barnehagen og på trening. Det er ikke sant og det finnes mange rundt om i landet som gjør en enestående innsats for at barna våre skal ha det bra.

Som jeg svarte deg på innlegget så ble det litt for kort formulert, men det skyldes at jeg hadde skrevet mer utdypende om det tidligere. Det jeg mente var at overgrep mot barn som oftest foregår på arenaer hvor det eksisterer en personlig relasjon mellom barnet og overgriperen. Dette betyr i praksis: Omsorgspersoner (mor, far, stemor, stefar, søsken), andre slektninger (besteforeldre, tanter, onkler) eller andre barnet har en relasjon til som lærer, barnehageansatt, nabo, trener. Dette i motsetning til noen som bare tar med seg barn fra kjøpesenter eller gata. Og dette er kjent, ja. Det er ikke noe jeg bare finner på.

Det er synd at jeg har formulert meg slik at det blir misoppfattet, men jeg trodde jeg hadde presisert dette i tidligere innlegg.

Og grunnen til at jeg trakk det frem er at jeg blir litt overrasket hvis det er slik at folk er veldig redde for at barna skal bli kidnappe eller lignende, når man vet at overgrep mot barn fortrinnsvis skjer andre plasser.

[Kate]

Jeg hadde ikke gått fra en tre åring og en fem åring på et kjøpesenter.

[pippimamma]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Som jeg svarte deg på innlegget så ble det litt for kort formulert, men det skyldes at jeg hadde skrevet mer utdypende om det tidligere. Det jeg mente var at overgrep mot barn som oftest foregår på arenaer hvor det eksisterer en personlig relasjon mellom barnet og overgriperen. Dette betyr i praksis: Omsorgspersoner (mor, far, stemor, stefar, søsken), andre slektninger (besteforeldre, tanter, onkler) eller andre barnet har en relasjon til som lærer, barnehageansatt, nabo, trener. Dette i motsetning til noen som bare tar med seg barn fra kjøpesenter eller gata. Og dette er kjent, ja. Det er ikke noe jeg bare finner på.

Det er synd at jeg har formulert meg slik at det blir misoppfattet, men jeg trodde jeg hadde presisert dette i tidligere innlegg.

Og grunnen til at jeg trakk det frem er at jeg blir litt overrasket hvis det er slik at folk er veldig redde for at barna skal bli kidnappe eller lignende, når man vet at overgrep mot barn fortrinnsvis skjer andre plasser.

Da fikk innlegget ditt straks en annen mening. Da kan jeg til og med til dels være enig med deg. Selv om det også er andre grunner en redsel for at noen skal kidnappe barn som gjør at jeg ikke syns man skal overlate små barn til seg selv på kjøpesentre.

Sønnen min ble forsøkt lurt inn i en fremmed bil da han gikk på barneskolen. Det verserer mange historier om barn som har blitt forsøkt dratt inn i biler eller lokket med av fremmede.

Selv om det finnes potensielle farer rundt oss, så mener ikke jeg at vi skal gå rundt å frykte at det verste kan skje hvert øyeblikk. Men å ta forholdsregler og holde et øye med de små er ikke å være unødvendig forsiktig.

[Pebbles]

Bare i den delen av byen jeg jobber, har det vært flere tilfeller av overgrep mot barn utført av ukjente personer de siste årene.
Det skjer ikke veldig ofte, men i løpet av en ti-tolvårsperiode vet jeg om følgende tilfeller:

-Skolejente lurt med hjem i hagen til psyk. utv.hemmet mann som hadde egen bolig, lurt av trusa og befølt.
-Mann fulgte etter klasse på tur hjem fra en park, og blottet seg for en etterslenger i gruppa.
-To jenter lokket med i bil, og forgrepet seg på hjemme hos voksen mann.
-Skolejente lurt med opp i skogen og seksuelt misbrukt av en ung gutt.
-Mann fulgte etter unge jenter i mørket og blottet seg.
-Mann observert utenfor skolens område etter skoletid og spør skolejenter om de vil "se på mens han tisser".

Dette er som sagt bare i et lite område av vår by, og gir meg på ingen måte en følelse av at barn er "trygge i vår del av verden".

Alt dette har hendt med skolebarn. Selv de kan selvfølgelig ikke forsvare seg/ta de riktige valgene alltid. Vi snakker om barn.
Jeg synes det er helt vanvittig å la førskolebarn være uten oppsyn på et kjøpesenter. Jeg fatter seriøst ikke hva som har skjedd med vurderingsevnen til foreldre som finner på slikt.

[ming]

Barnekroken utenfor Ultra på Solsiden ligger like ved to av inn/utgangene til senteret. Dene ene bringer en rett ut mot kanalen (meget dårlig sikret). Den andre rett ut i en bilvei. Forøvrig er det en rulletrapp bare noen meter unna, og en heis litt flere meter unna. Og selvsagt mange innbydende butikker som kan friste til en titt. Iom at "kroken" ligger rett ved inn/utgang, er det stor trafikk av mennesker akkurat her. Jeg har opplevd eldre barn som herjer og ståker voldsomt i denne barnekroken.

Så før jeg en gang har kommet til potensielle farlige mennesker, har jeg bestemt at en 3 og 5-åring overhodet ikke bør forlates der - ihvertfall ikke om jeg har ansvaret. Jeg hadde ikke latt min fem-åring vente på meg der. Muligens til nød snart-8-åringen min.

[Doxa]

Jeg ville aldri gått fra så små barn på et kjøpesenter. Man vet ikke hva som reker rundt av gale mennesker og barn kan også plutselig finne på ting de ikke burde ha gjort.

Dessuten har jeg en 6-åring som til en hver tid må vite hvor jeg er/"se meg" når vi er ute og handler, så jeg hadde nok ikke klart å slippe unna så lett.

Selv pleier jeg å inkludere barna i handlingene når vi er i butikken ved å gi dem en liten handlevogn eller gi dem oppgaver med å finne ting. Dette synes barna (6 og 4 år) er gøy og gjør handleturen hyggelig for alle parter.

[Optimist]

Jeg tør ikke å gå ifra barna mine på denne måten noe sted!! Jeg bor i ei ganske lita bygd, men det hjelper ikke. Å gå ifra dem slik på et kjøpesenter er helt utenkelig. Helt enig med deg, Isbjørn!

[m^2]

Jeg kan ikke snu ryggen til min lillegutt et sekund uten at han farer avgårde på et eller annet spennende oppdrag, så å sette han igjen noe sted for å vente alene hadde vært helt utopisk.

Men hvis jeg tenker mer generelt: I et handlesenter er det mye som kan skje og misforstås. Ungen kan bli tatt med av raringer, men også av velmenende mennesker som får det for seg at de er "mistet" (meg f.eks, jeg kunne godt funnet på å tatt med en treåring til infoskranken hvis jeg fant en stående på et hjørne). De kan begynne å lete etter foreldrene, de kan begynne å lete etter bilen, plutselig må de tisse eller hva det nå er.
Ingen skal klare å overbevise meg om at en 5-åring er safe i lørdagstrafikken utenfor et handlesenter alene! Og hvertfall ikke med et yngre søsken svimende rundt. Hva om de klarte å forville seg dit?

Et handlesenter er fullt av visuelle inntrykk, lyder, folk. Fart, mye som skjer. Vi synes det er greit, men ungene våre er i en litt annen og mindre oversiktlig verden - det er vanskeligere for dem å tolke alle inntrykkene, også fordi de er lavere enn oss, ikke har vår erfaring i å tolke omgivelsene osv..

Hvis man er garantert at ungene står mokk stille, greit nok.
Men jeg klarer faktisk ikke å se at såpass små unger skal kunne klare det, jeg
Også tenker jeg litt på hvordan ungen ville opplevd det, hvis de hadde fått et sånt ansvar, også skjedde det noe. Eller de ble skremt. Eller noe skjedde med mamma i butikken...
Det er noe annet utendørs, på et roligere sted, hvor det er rutine inne i bildet, og hvor det ikke vrimler av folk (skoleveien osv). Trafikken hadde jeg vært skeptisk til uansett.

[Mams]

Min største frykt ved å la barn stå alene er ikke pedofile, men hva de selv kan finne på.
Spesielt på et kjøpesenter hvor det er mange mennesker, og ikke like lett å finne igjen noen.

Jeg hadde noek ikke latt såpass små barn stå alene, men samtidig så vet man jo helle rikke alderen på barna det ble skrevet om av HI.
Hva om det er noen som ikke er så store som kanskje var 2-3 år eldre?
Da er det ikke lengre snakk om 3 og 5 men, 5-6 og 7 til 8....

Jeg kunne fint latt min nesten 6 åring stå alene sammen med han på 10 år, men det er sjeldent jeg gjør det. (de krangler så mye...)
Men minsten hadde nok ikke fått stått alene, men først og fremst fordi han ikke ønsker det selv. Sted er også avgjørende. Liten butikk og kjøpesenter er liksom ikke helt det samme.

[Siw]

Ja hadde han hatt min sønn der da han var tre år hadde han ikke gått fra han,jeg kunne ikke snu meg rundt før rakken var langt unna han var helt umulig, stakk av så fort han han hadde sjansen.
Han var ikke redd for å miste meg ut av synet og det var et MARERITT å ta han med på et kjøpesenter ,han holdt på sånn til han mellom 8/9 år.

[LilleRosin]

Skatten på 5,5 kunne jeg latt være et sted alene en liten stund, dersom vi hadde en klar avtale. Han er ansvarsbevisst og fornuftig. Men Rusket på snart 4... nei. Da måtte hun være et sted jeg så henne.

Jeg mistet Skatten på byens kjøpesenter i vinter. Da han ikke fant meg, gikk han rett ut av senteret, og strake veien hjem (ca en km). Veldig fornuftig. Han fortalte meg at han ventet på grønn mann ved alle lyskryssene, og så seg godt for.

Usj, jeg begynner nesten å grine igjen bare ved tanken. Store trailere. Pedofile menn. Brygga.