[8. mars] Erna vil ha flere barn - hva skal til for din del?

[Inagh]

Hva skal til for min del? Et mirakel.

Bare tanken på å få et barn nå, gjør at jeg får litt panikk, men siden jeg er 51 år og på god vei inn i overgangsalderen, og jeg i tillegg har et ikkeeksisterende sexliv, føler jeg meg bra trygg på at det mirakelet går forbi meg med god margin.

Skulle vi dog hatt en tidsmaskin... Mannen og jeg var enige fra helt i starten av forholdet at vi ønsket oss to barn, og det fikk vi. Vi fikk veldig mye barn med minstemann, noe som gjorde at vi valgte at mannen steriliserte seg etter at han var kommet til verden. Det hadde vært en katastrofe for både familie og parforhold om vi skulle fått et barn til å ta vare på i det kaoset vi levde i både fysisk og psykisk da vi hadde Lillemann. Ja, vi fikk hjelp og støtte nærmet kasta etter oss, i et omfang andre bare kan drømme om, vi trakk virkelig vinneloddet med tanke på kommune å bo i når man får et barn med så store utfordringer som Lillemann hadde,men nei, det hadde på ingen måte gått bra om vi hadde fått et barn til.

Jeg er utrolig glad vi var så samstemte på at to barn var nok for oss, og at Lillemann kom sist, for da sitter vi ikke igjen med vemodet og savnet etter barnet-/barna vi aldri fikk.

[GinaK]

Mannen hadde en datter på 9år da jeg traff han. Hun var hos oss annenhver helg og halve uka andre uka så jeg ble kastet tidlig inn i oppdragerrollen. Alt dreide seg om henne og vi lekte og gjorde barneaktiviteter fra første stund jeg ble kjent med de.
Hun var alltid med når vi fikk eldste og bodde hos oss fast da minsten kom så føler at vi har hatt 3 barn store deler av samlivet.

[Embriksmamma]

Jeg har født fem, mistet det ene og har tre fosterbarn. Så vi har sju som skal følges opp i større eller mindre grad (de eldste er 21, 25 og snart 28 så de er heldigvis relativt selvgående). Flere egenfødte blir det ikke, men kan nok finne på å ta i mot et fosterbarn eller to til litt på sikt.

Hvis jeg hadde hatt en tidsmaskin ville jeg uansett ikke fått flere egne barn. Orker ikke tanken på flere graviditeter.

[Hondacrv]

Reinnsettelse av livmor må til for min del

[Simone]

Eg tenker eigentlig at få barn per kvinne er eit symptom på at likestillinga har komt ganske langt. Vi har mulighet til å realisere oss sjølv og derfor velger vi i stor grad det framfor å få mange barn. Eg ønska meg tre barn og har fått det. Kunne absolutt ikkje tenkt meg fleire uansett kva slags tilrettelegging staten hadde gitt både praktisk og økonomisk. Sånn hadde det vore om det opprinnelige ønsket var to barn også. Eg ønsker rett og slett å ha litt tid til meg sjølv. Og seks-timers dag vil eg ikkje ha! Likar jobben min og ønsker ikkje å jobbe mindre.
Norge har allereie veldig gode permisjonsordninger og gode arbeidsvilkår for barnefamiliar samanlikna med andre land. Så eg trur ikkje det er der skoen trykker!

[Einhyrningur]

Jeg kunne sikkert hatt fem unger om den siste kom med storken (og noen tok over oppdragelsen av den første ). Erna må gjerne komme med en, så tar jeg den gjerne.

[Snippa]

Jeg har 5 barn, så jeg føler meg egentlig ikke så truffet av ønsket til Erna
Men hvis jeg da skulle hatt flere enn 5, ville jeg trengt mer penger. Penger til større bil, større hus og flere fritidsaktiviteter.

[løve70]

Jeg ville egentlig ikke ha barn, så sånn sett bør jo Erna være fornøyd med at jeg fikk ett

[vixen]

Ingenting. Hater å være gravid egentlig. Nå er jeg dessuten 42 år og tenker at den tiden uansett er over. Mannen er femti. Barn er dyrt og tidkrevende så alle løsninger som kunne lettet der ville kanskje gjort at man tenkte annerledes.

[annemede]

Bedre ivaretakelse av familier som får barn med kronisk sykdom.

[Mex]

Jeg skulle nok taklet en graviditet og fødsel til, men de skal jo følges opp når de er satt til verden disse barna. Jeg syns småbarnsfasen er beintøff. Amming som ikke funker, babyer som ikke sover, bleier, barnevogn.. jeg blir helt dårlig bare tanken på å skulle gått igjennom de årene en gang til.

[Nooria]

Jeg ønsket meg mange og fikk tre. For meg er det to faktorer: 1) Bedre ivaretakelsen av gravide/kvinner i barsel som får utfordringer. I mitt tilfelle, tøffe svangerskap kombinert med krevende jobb. 2) At det skjer noe med hamsterhjulet alle som har barn løper i. Jeg har ikke hatt kapasitet til flere enn tre, slik det har vært.

Når det gjelder den siste lurer jeg på om korona-tiden gjør noe med det. Det siste året har jeg hatt masse sakte tid. På Utviklingssamtalen i går sa min leder at jeg kan ha hjemmekontor flere ganger i uka, også etter korona. Det skulle jeg gjerne hatt som småbarnsmor.

[Eia]

Helt ærlig: ingen ting

Har ett biologisk barn og ett i fosterhjem. Skulle ønske jeg hadde kapasitet til å ha flere i fosterhjem, og skulle ønske rammebetingelsene for det var enda bedre.

[Smash]

Nå er vi ferdige med babyproduksjon, og Erna bør være fornøyd med våre bidrag. Det som hadde vært til god hjelp da vi stod midt oppi småbarnstiden med 4 barn hadde vært lengre permisjon, dobling av barnetrygd og kortere arbeidstid. Iallfall i min verden.

Men enda viktigere tror jeg det hadde vært med obligatoriske foreldre-to-be-grupper. Hadde vært veldig greit å vite at det å få små barn kan slite på forholdet, og få gode verktøy for å unngå det eller verktøy for å løse opp konflikter som oppstår når man sover lite, ikke kjenner hverandre godt nok, huset er kaos, forventninger som ikke blir møtt etc. Vi gikk på noen smeller, som jeg tror kunne vært unngått om vi hadde vært mer bevisst på det, og at noen utenfra kunne fortalt oss det på forhånd. Kanskje hadde noen forhold vært berget også?

[Strutsen]

For at det skal bli flere barn her så må livmoren puttes inn igjen og Strutse-mannens eh...utstyr lappes sammen.

Hadde anatomien vært på plass, så hadde jeg gått i sjokk om jeg hadde blitt gravid nå. Det holder med tre barn. Og jeg er altfor gammel til ett til. Men jeg oppfordre mine mine barn eventuelt hjelper Erna - om noen år.

[Galathea]

Vi har tre og Erna er sikkert fornøyd.
Vi har siden vi fikk barn for snart 12 år siden jobbet i redusert stilling, har vekslet litt på, akkurat nå jobber jeg fullt og mannen 80 %. Kommer nok til å fortsette med det til minsta begynner på skolen. Altså en av oss har jobba tilsvarende 6-timersdag i barnehageårene, selvfinansiert.
Det har virkelig vært gull, så ekstra ferieuker/redusert arbeidstid for småbarnsforeldre tror jeg kunne bidratt til å gjøre det lettere å få flere enn 2 barn.

Men dette med fødselstallene, vil ikke de gå opp og ned i takt med hvor store kullene som får barn er? Da jeg fikk min første i 2009 var det høye fødselstall, og jeg trodde det var fordi de store kullene født på 70-tallet (som var barn av etterkrigstidas baby boomers) fortsatt fikk barn da, men nå er jo vi ferdige med det så da blir det naturlig nok færre barn en periode?

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Så alle er enige om at ikke staten kunne gjort noe for å vippe dere over på flere barn?

Kontanttilskudd? Gratis bil? Gratis barnehage og SFO? Et ekstra års permisjon som kunne tas ut som deltid i hele førskolealderen? Ettergitte studielån? Skattefradrag? Husmorvikarer?

Opprinnelig lagt inn av Serafin, her.

Et bedre system for barn med spesielle behov, og da ikke bare slik prat bedre som de har bedrevet i det siste, men faktisk et system som funker, og at man ikke føler at man stjeler fra fellesskapet hvis man får hjelp.

Det er sikkert mye gøy man kunne gjort, men Serafin peker på det som er virkelig viktig. Hadde jeg bare måttet tatt meg av ungene mine, og ikke brukt tid på byråkratiet rundt dem, så hadde jeg fint kunne hatt dobbelt så mange.

Men det er kanskje hverken slike barn som mine, eller slike barn som Maverick viser til, som Erna vil ha.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Vi kunne jo henta noen flere barn fra Moria da. Eller Jemen. Eller Syria. Hvis hun er så desp liksom. Eller det er kanskje ikke sånne barn Erna er ute etter?

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

- fast jobb fremfor idiotisk regelverk som gjør at en ferdig utdannet lektor kan drive ordinær undervisning i ordinære klasser på ordinære skoler midlertidig under dekke av "midlertidig behov" som i praksis gjør at man er på et fuckings fire år langt jobbintervju

Dette er veldig viktig. Kommunene bør ikke ha anledning til å ha lærere gående i vikarstillinger lengre enn ett skoleår. 3-4 år er alt for lenge.

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

-Obligatorisk foreldreveiledning, parterapi, kall det hva du vil. Nå må man oppsøke, det burde være omvendt. Jeg tror det hadde spart oss for mye frustrasjon, krangling og urk.

Opprinnelig lagt inn av Smash, her.

Men enda viktigere tror jeg det hadde vært med obligatoriske foreldre-to-be-grupper. Hadde vært veldig greit å vite at det å få små barn kan slite på forholdet, og få gode verktøy for å unngå det eller verktøy for å løse opp konflikter som oppstår når man sover lite, ikke kjenner hverandre godt nok, huset er kaos, forventninger som ikke blir møtt etc. Vi gikk på noen smeller, som jeg tror kunne vært unngått om vi hadde vært mer bevisst på det, og at noen utenfra kunne fortalt oss det på forhånd. Kanskje hadde noen forhold vært berget også?

Tilbud er helt greit, men hadde slike ting vært obligatorisk så hadde ikke vi hatt en eneste unge. Får neller av slike opplegg, og husbonden hadde også nektet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Men dette med fødselstallene, vil ikke de gå opp og ned i takt med hvor store kullene som får barn er? Da jeg fikk min første i 2009 var det høye fødselstall, og jeg trodde det var fordi de store kullene født på 70-tallet (som var barn av etterkrigstidas baby boomers) fortsatt fikk barn da, men nå er jo vi ferdige med det så da blir det naturlig nok færre barn en periode?

Jo, det stemmer ganske bra, og det er også derfor det ble født mange rett etter krigen. Det hadde ikke noe med krigen å gjøre, men det var store barnekull som ble født på 20-tallet. Det er i denne forbindelsen jeg først hørte ordet "kohort", lenge før pandemien.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Galathea, her.

Men dette med fødselstallene, vil ikke de gå opp og ned i takt med hvor store kullene som får barn er? Da jeg fikk min første i 2009 var det høye fødselstall, og jeg trodde det var fordi de store kullene født på 70-tallet (som var barn av etterkrigstidas baby boomers) fortsatt fikk barn da, men nå er jo vi ferdige med det så da blir det naturlig nok færre barn en periode?

Fødselsratene er beregnet ut fra kvinner i fruktbar alder. De sank kraftig fra 60-tallet (p-piller, likestilling, 2-barnsfamilien som ideal, bekymringer om befolkningseksplosjon), til et bunn-nivå på 80-tallet, og har hatt to topper siden da. En rundt 1990 og en rundt 2010, da den vaket opp og nærmet seg 2-tallet. Fra 2010 sank den brått og bratt og var i 2019 på 1,53. Den synker også kraftig blant innvandrerkvinner, btw, og er nå 1,77 i den gruppen. (Idealet er 2,1 eller noe sånt. Men det har det ikke vært på flere tiår)


Grunnen til at det er bekymringsfylt er at vi trenger barn som kan bli skattebetalere dersom vi skal kunne bli gamle uten at noen tar oss ut og skyter oss det øyeblikket vi blir pleietrengende. Og ikke minst: Vi kommer til å trenge helt enormt mange hender i eldreomsorgen. Med dagens tilbud til eldre og pleietrengende (og altså ingen forbedring i tilbudet), vil 4 av 10 mennesker i arbeidsdyktig alder måtte jobbe innen pleie- og omsorg innen, jeg tror det er 2040. Det går jo ikke. Og nei, det hjelper ikke at mange eldre er sunne og friske ganske lenge. Mange er sunne og friske ganske lenge fordi de blir godt behandlet av helsevesenet. Folk lever nå godt inn i alderdommen med behandlingskrevende sykdommer som de før døde av (heldigvis!!).

Så nei, det er ikke derfor vi skal ta flere barn fra Moria. Det skal vi gjøre fordi det er moralsk riktig å gjøre det. Men med mindre vi skal sile dem etter antatt arbeidsdyktighet i voksen alder (og det håper jeg ikke vi har tenkt å gjøre), så er det ganske åpenbart at barn som kommer ut av årevis i flyktningeleire ikke kan forventes å bidra like mye arbeidstid og skattekroner inn i fellesskapet som våre født-med-gullskje-unger.

[sindrome]

Hvis jeg (kun teoretisk sett, siden jeg nå ikke har noen livmor) skulle hatt flere barn så ville jeg hatt leksefri skole og at fritidsaktivteter ble lagt på ettermiddag, på skolen/nærområdet/arrangert skyss slik at jeg kunne levert barn på skole, de ble matet, opplært og fritidsaktivisert, og så kunne vi som familie disponert tiden fra 4-5 på ettermiddagen sammen, som vi ville. Dersom samfunnet vil at vi skal jobbe fullt og ha flere barn så tenker jeg det er en måte å gjøre det levelig på.