Abassi-saken i Trondheim

[him]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg leste det som at utfordringen var hvor man opprinnelig var fra og hvor man eventuelt hadde tilhørighet. Når tilhørighet og tilstedeværelse brukes som argument for noen, men ikke for andre - blir DET relevant som et diskusjonspunkt.

Men de får jo returnere til Norge? Eller hva er det du mener som er likheten. At de ikke blir tvangssendt til Norge? Grunnen til at det er usikkerhet om returen til de som regnet seg som innbyggere (eller hva man nå skal kalle det å bo i kalifatet) i IS staten, er jo straffeforfølgelsen.

Alle norske statsborgere kan komme inn til Norge, det er uproblematisk. De kan returnere (men de vil bli straffeforfulgt i Norge) Men det var opprinnelig ønsket at de var igjen for å bli straffeforfulgt i Irak/Syria var. Flere av de som ønsket å hente de til Norge, ønsket jo det for å hindre at de rømte (de mener at forholdene i Irak/Syria er slik at de ikke vil greie å utøve justis. Det er for katotisk). Norge er ett av de landene som har tatt til ordet for en internasjonal domstol.

Personlig er jeg enig. Det er rent pragmatisk, Iran/Syria har sikkert litt annet å gjøre, en internasjonal domstol kan ivareta dommen uansett hvor fremmedkrigerne (eller hva man nå skal kalle de) bor. Det ville også ha gjort det enklere i forhold til barna deres. Barna deres er jo uskyldige, men de blir jo brukt som "vern" for å stikke av eller få bedre behandling (min helt personlige, kyniske kommentar, ut fra en del mediaoppslag)

[him]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Når tilhørighet og tilstedeværelse brukes som argument for noen, men ikke for andre - blir DET relevant som et diskusjonspunkt.

Leser denne setningen på nytt igjen. Mener du at de som er fremmedkrigere blir holdt igjen mot sin vilje, og ikke får returnere til Norge? I hvilken sammenheng brukes tilhørighet og tilstedværelse ikke som argument for fremmedkrigerne?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Leser denne setningen på nytt igjen. Mener du at de som er fremmedkrigere blir holdt igjen mot sin vilje, og ikke får returnere til Norge? I hvilken sammenheng brukes tilhørighet og tilstedværelse ikke som argument for fremmedkrigerne?

Jeg mener det argumenteres med at afghanere uten botid i Afghanistan ikke skal tilbake dit fordi de aldri har bodd der (og ikke har reell tilhørighet), samtidig med at barn uten botid i Norge skal hit fordi de er norske. Tilhørighet, statsborgerskap og botid (og foreldrenes statsborgerskap) kan enten ekskludere eller inkludere.

Selvsagt er det store ulikheter, ikke minst på landene det gjelder, men rent prinsipielt så er det liknende utfordring - hvor hører man hjemme. Og hva er "hjemme"? Fremmedkrigere har jo i tillegg gjort seg til tjenere av en fremmed (krigsmakt) så for dem gjelder vel andre regler enn sivile (uten at jeg kjenner jusen i dette).

Slik forsto jeg innlegget, hvertfall

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

For en underlig sammenligning. Å sende noen til Afghanistan er vel ikke det samme som å sende noen til Norge. Det er jo hele essensen her. Afghanistan er et av verdens farligste land å bo i. Det er ikke Norge. Ingen hadde vel protestert om det var Sveits de kom fra, og ble sendt tilbake til, eller et annet trygt og fredelig land.

Det er mulig jeg var uklar. Prøver å klargjøre: Hvis man hevder at en voksen ikke kan sendes «hjem» til Afghanistan fordi vedkommende aldri har bodd der, kan man vanskelig hevde at en femåring i Syria har sitt «hjem» i Norge når barnet aldri har bodd i Norge. Det var bruken av «hjem» det handlet om.

Akkurat denne saken har jeg bare fulgt delvis. Jeg er enig i at Afghanistan er et farlig land, og etter det jeg skjønner er det tunge miljøer som mener retur ikke er forsvarlig. Sånt kan ikke jeg vurdere, det tar jeg bare til etteretning.

Bortsett fra det, synes jeg denne saken er litt ugrei. Aleneforsørger, så dukker far opp, så står oppholdstillatelsen i fare, så da forsvinner han. De får utsettelse på utreise og får innvilget å fullføre vgs, men når tiden kommer, så bruker man botid som argument. Det erikke bra. Etter det jeg leste et sted, svimer mor av regelmessig under stress. For meg er det ikke nødvendigvis likestilt med sykdom og ikke fit for flight. Det er andre som kan ha lignende symptomer, stress, angst - og feks føling og epilepsi, de har jo ikke pr definisjon utreiseforbud av den grunn. En utfordring er at hvis man ønsker forsvarlig saksbehandling, rett til tilsvar, klageadgang - så tar det tid. Mye tid. Slike demokratiske rettigheter står dermed i motstrid til botid som argument for opphold. Hvor det å trekke prosessen ut i seg selv styrker saken. Det er en utfordring. Særlig fordi at hvis man aksepterer at det gir grunn til opphold i seg selv, vil det sette de demokratiske rettighetene til nettopp forsvarlig saksbehandling under press.

[Carrera]

Nå må jeg først si at jeg ikke har satt meg så veldig inn i denne konkrete saken, annet enn å ha lest litt her og der, men velger å si hva jeg tenker uansett. Og jeg har ikke lest alle svar i tråden her, så mulig jeg sporer totalt av, men det får så være.

Jeg synes det er helt greit at noen flyktninger ikke får opphold her i landet, og dermed sendes ut. Det som IKKE er greit, det er det faktum at det tar år fra vedtaket settes, til utsending skjer. År hvor de rammede får tid til å slå rot, danne nettverk, etc, og så rett ut. Det er brutalt.

Når det s kommer til utsendelse, OG det er barn inne i bildet som her, så er det horribelt det som har skjedd her. Her blir mor og barn tvanshentet og "med tvang" puttet på et fly. Det er brutalt. Og ja, brutaliteten kan bli fremstilt som ekstrem og det er nok i mange tilfeller overdrevet, men det er ikke saken her. Alle kan vel overdramatisere noe i kampens hete.

Men her har vi en mor som er syk. Media sier hun var bevistløs ved utsendelse. Nå er ikke jeg medisinsk personell, men i min verden så er en bevistløs person "borte" og i "dyp søvn". Noen man kan fake, men ikke over tid. Jeg antar at personen her ble overvåket medisinsk, og at målinger viste at personen faktisk var bevistløs. Noe jeg antar vil vises på vitale målinger av hjerte, puls etc.

Og om nå mine antakelser på begrepet bevisstløs her er rett, så er det for det første helt horribelt at denne moren i utgangspunktet ble satt på det flyet. Virkelig. En bevisstløs person skal ha legehjelp, og ikke bli satt på et fly.

Og så, når de finner ut at mor faktisk er syk, så får hun komme tilbake til Norge, mens barna må fortsette... Ja, to av de er over 18, og pr definisjon voksne, men hallo...Her snakker vi unge voksne som fortsatt er i mors trygge favn, og en pr definisjon minderårig. Jeg ble sjokkert da jeg så dette, og så glad da jeg så at Afganistan nektet å ta de inn, siden de var barn og mor ble sendt tilbake til Norge. De tenker lengre enn oss!!

La nå familien komme til hektene, og så ta det derfra. Har mor faket bevisstløsheten, så får de handle deretter. Er hun reellt syk, så må hele familien få den hjelpen de trenger.

Jeg er absolutt for at noen må sendes hjem til sine land, men i denne saken synes jeg Norge har gått over grensene.

[Billa]

Det var vel Charlie som nevnte begge utfordringer i samme innlegg, jeg har ikke lest det ellers her

[My]

Nei, barna i Syria sendes ikke hjem, de sendes til et trygt sted hvor de har statsborgerskap.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nei, barna i Syria sendes ikke hjem, de sendes til et trygt sted hvor de har statsborgerskap.

Jepps. Ellers er jeg helt enig i at barna skal hit, hvis de er alene eller hvis foreldrene vil det.