Det å lese "lette" bøker..

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg er bibliotekar, og har lært på skolen at populærlitteratur skal man ikke kimse av. Det viktigste er at folk leser.

Det er forresten uhyre festlig å fortelle andre bibliotekarer at man liker å lese lett litteratur. Omtrent som å banne i kirka.

Forøvrig signerer jeg Tinetoff. Som vanlig.

Jeg hørte alltid det samme av lærere i barndommen, og min norsklærer på barneskolen syntes det var lett å se at jeg leste mye. Det er viktig at barn begynner å lese så tidlig som mulig, slik at de lettere utvikler leseglede som er nyttig både på skole og ellers. Jeg tror det er vanskelig å innarbeide lesevaner hvis man begynner sent.

[Maverick]

Merkelig nok leser jeg Hamilton-bøkene til Jan Guillou igjen og igjen, tross noen pinlig dårlige setninger og platte machobeskrivelser.

Jeg rett og slett bare LIKER de bøkene!

[Svaggen]

Er på et stadie i livet der jeg bare leser lette bøker.
Opplever livet mitt som veldig hektisk akkurat nå, og føler meg slitt i alle retninger. En bok må derfor IKKE gjøre annet enn å underholde meg, og den kan absolutt ikke kreve noe av meg.
Ikke får jeg lest så mye som jeg kunne ønsket heller, og klarer sjelden å slappe helt av og konsentrere meg 100% når jeg leser. Det er derfor en nødvendighet at bøkene er lette.
Jeg innrømmer likevel at jeg føler en lengsel inni meg nå jeg leser innlegg i litteraturtråder, og håper at ting roer seg mer etterhvert og gir meg mer kvalitetstid å bruke på skikkelig litteratur.