Er du en bunadsramp?

[Divine]

Jeg er ikke superrampete, nei. Jeg fikk ikke bunad før jeg var nesten 40 år, så for meg var det viktig å lese seg opp på hva som var riktig og ikke. Jeg har trønderbunad, og det eneste jeg bevisst gjør feil, er at jeg ikke bruker lue. Det skulle jeg vel ha gjort, siden jeg er gift. Men jeg bruker solbriller, har malte negler og bruker svart paraply ved behov, og det er kanskje bittelitt rampete.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er ikke superrampete, nei. Jeg fikk ikke bunad før jeg var nesten 40 år, så for meg var det viktig å lese seg opp på hva som var riktig og ikke. Jeg har trønderbunad, og det eneste jeg bevisst gjør feil, er at jeg ikke bruker lue. Det skulle jeg vel ha gjort, siden jeg er gift. Men jeg bruker solbriller, har malte negler og bruker svart paraply ved behov, og det er kanskje bittelitt rampete.

Lua er for ugifte ungmøer. Skautet er for gifte koner. Leste akkurat at det opprinnelig ble brukt til brudeferd i Selbu, så kunne kona svøpe barnet sitt i det ved dåpen. Etter mye tankevirksomhet har jeg faktisk ønsket meg og fått et skaut, så da skal jeg jammen bruke det også.

[My]

Det er litt vanskeligere å se om noen har truse på da, enn om man f.eks har sølvbelte utenpå en hverdagsstakk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er litt vanskeligere å se om noen har truse på da, enn om man har sølvbelte utenpå en hverdagsstakk.

Ja, selvfølgelig. Jeg tenker at også det som ikke er synlig har en verdi, eksempelvis at det er ekte ull i stakken. At strømpene til mannen min sin bunad er håndstrikket etc For meg er egentlig teknikkene bak bunadene (feks brikkevev) like viktige som selve "looken" (som husflidsmedlem er jeg vel forpliktet til å mene dette )

Men som sagt - jeg mener at en levende drakttradisjon (hvor det er mulig å endre, legge til, fjerne elementer) er viktig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, selvfølgelig.

Eller mente du at det kun er det som synlig (selve "looken") det er viktig å være konservativ på?

[Polyanna]

Det blir vanskeligere å synse og mene om det da, om man ikke ser det. Andre vil leve i lykkelig uvitenhet.

Angående synlig vs usynlig tradisjonsbrudd:
Jeg ser at systua som er aktuell for å tilpasse og kanskje sy skjorte til datter/kusines arvede bunad, setter bort syingen av noen av de mer arbeidskrevende delene, som skjorte- og forklesøm, til en norskeid (vestlandseid, blir det presisert. ) bedrift i Ghana, og er usikker på hvor innafor det er.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det blir vanskeligere å synse og mene om det da, om man ikke ser det. Andre vil leve i lykkelig uvitenhet.

Angående synlig vs usynlig tradisjonsbrudd:
Jeg ser at systua som er aktuell for å tilpasse og kanskje sy skjorte til datter/kusines arvede bunad, setter bort syingen av noen av de mer arbeidskrevende delene, som skjorte- og forklesøm, til en norskeid (vestlandseid, blir det presisert. ) bedrift i Ghana, og er usikker på hvor innafor det er.

Noen har synset ganske fornuftig om dette her, etter min mening: http://www.ungdomslag.no/artikkel/bu...tiet-tek-feil/

Og ja, him, jeg mener det er viktigere med det som er synlig enn det som er usynlig, når det gjelder sånt som ikke er en del av selve drakta. I alle fall er det det for meg. Det er stor forskjell på om man har en ikke tidstypisk truse/BH, eller superundertøy under, og om man har en caps eller allværsjakke over. Og det å sause sammen tradisjonsdeler som ikke hører sammen, slik som sølvbelte på hverdagsstakk, som jeg tok som eksempel, er noe annet enn å bruke moderne hjelpemidler og relativt usynlig tilbehør som vi ser på som nødvendig i dag.

Jeg har heller ingen problemer med å bruke engangsbind, plaster eller hårspray, for å si det slik. Eller at folk med tatoveringer eller silikonpupper får bruke bunad.

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Og ja, him, jeg mener det er viktigere med det som er synlig enn det som er usynlig, når det gjelder sånt som ikke er en del av selve drakta.

Ja, jeg skjønner ikke helt hva som er begrunnelsen for at ting er viktig når det synes, men ikke viktig ellers. For meg er det helt sidestilt at
a) Folk bruker truse og nylonstrømpebukser
b) Bruker konelue når de ikke er gift

Grunnen til at folk hadde forskjellige drakter når de var gift/ugift før var jo for å synliggjøre statusen sin. I dag eksisterer ikke dette behovet lengre. (Slik sett kan man argumentere med at konebelte på ungjenter viser godt det som bunadene symboliserer i dag - godt med penger ...)

Jeg synes også det er rart å gjøre noe som er så tilfeldig til noe regelbasert. For nordlandsbunad som jeg har (eller kanskje hadde ... Kommer ikke inn i den lengre ) ble den konstruert i 1926 (kepen kom i 1984). Bunader er like konstruert som alle andre plagg, men jeg er veldig glad for at vi har "Norsk institutt for bunad og folkedrakt" - hvis du ser på historie opp gjennom tidene er tekstilhistorie veldig neglisjert (flere grunner til dette. Tekstiler bevares dårlig, kvinnehistorie er generelt sett dårlig formidlet, tekstiler tilhører det "hverdagslige og lille" og er ikke like interessant som krig, ran og voldtekt. Ja, ja, jeg skjønner at det var mer inngripende med krig. Men alle var ikke med i en krig - men alle hadde klær).

Men jeg prater meg litt bort, men jeg opplever det som overraskede at det bare skal være det visuelle som oppleves som viktig i forhold til hva man skal rette seg etter.

[My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, jeg skjønner ikke helt hva som er begrunnelsen for at ting er viktig når det synes, men ikke viktig ellers. For meg er det helt sidestilt at
a) Folk bruker truse og nylonstrømpebukser
b) Bruker konelue når de ikke er gift

Jeg snakker ikke om selve drakta, og hvordan man bærer den. Jeg snakker om sånt som ikke hører til drakta, som man har under, av praktiske grunner, som ingen ser. Ser du virkelig ikke forskjellen?

Man pynter seg med bunad, og det som hører til, i 2018. Bunaden er så riktig og komplett som mulig, både i materialer, snitt, sømteknikk og sammensetning, og man har helst ikke på annet tilbehør som skjærer i øynene sammen med denne. Det er jo ikke slik at man "leker gamledager" på 17.mai, der absolutt alt skal være som på den tida drakta har hentet inspirasjon fra. Det blir jo teater i stedet for fest. Når jeg pynter meg ellers er jeg også mer opptatt av at skoene skal matche kjolen enn at trusa skal gjøre det. Jeg liker ikke å ha synlig tilbehør, som sko eller yttertøy som kræsjer helt i stilen med det jeg har på meg når jeg er stivpyntet, men om undertøyet gjør det er mindre viktig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg snakker ikke om selve drakta, og hvordan man bærer den. Jeg snakker om sånt som ikke hører til drakta, som man har under, av praktiske grunner, som ingen ser. Ser du virkelig ikke forskjellen?

Jo, jeg skjønner at man ser allværsjakken og ikke trusa. Jeg oppfattet bare ikke første gangen at du snakket om det rent visuelle. Jeg trodde opprinnelig at du mente at det var viktig at bunaden var korrekt i forhold til standarden sjalknytting, skotype, forkle etc Men slik jeg forstår deg nå så mener du at det er viktig at det ser bra ut, dvs at det ikke er stilbrudd som feks at man har på seg allværsjakke over bunaden.

Måtte lese en gang til, og da er det fremdeles ikke ting jeg skjønner

Opprinnelig lagt inn av My

Bunaden er så riktig og komplett som mulig, både i materialer, snitt, sømteknikk og sammensetning, og man har helst ikke på annet tilbehør som skjærer i øynene sammen med denne.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du opplever det som viktig at den er så komplett som mulig i feks matrialer, hvis det ikke er et ønske om å beholde bunaden i den "korrekte standarden"?

Jeg opplever at det er viktig med en standard - nettopp på grunn av disse tingene jeg har nevnt tidligere, historie, teknikker, differansen mellom bunad, folkedrakt og festdrakt - men jeg synes ikke det er viktig at de som bruker bunad følger standarden.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Angående synlig vs usynlig tradisjonsbrudd:
Jeg ser at systua som er aktuell for å tilpasse og kanskje sy skjorte til datter/kusines arvede bunad, setter bort syingen av noen av de mer arbeidskrevende delene, som skjorte- og forklesøm, til en norskeid (vestlandseid, blir det presisert. ) bedrift i Ghana, og er usikker på hvor innafor det er.

Jeg synes det må være det samme hvor i verden plaggene blir sydd rent tradisjonsmessig (å sende de frem og tilbake mellom land kan man jo diskutere rent miljømessig, men det er jo en helt annen diskusjon)

Det som har vært kritikken mot bunader produsert i utlandet har ikke gått på hvem som har gjort det, men på teknikkene så vidt jeg vet. Det er mye rart som lages.

[Tallulah]

Jeg tenker at det er veldig greit, om arbeiderne i Ghana får skikkelig betalt.

[Polyanna]

Det er i hvert fall inntrykket mitt, uten at jeg har mulighet til å sjekke det.

[Tallulah]

Men altså, om de ter slik at man ikke får sydd det hjemme, hvorfor ikke sørge for arbeidsplasser i Ghana?

[rajraj]

Finnes det regler for hvordan sjalet skal knytes? Har man ikke det kun i tilfelle det blir kaldt? Jeg er bunadsramp. Jeg nekter å stryke skjorten. Den er alltid krøllete. Det gjør meg veldig glad, for jeg sparer tid på ikke å stryke og føler meg som litt av en rebell der jeg trasker rundt.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Finnes det regler for hvordan sjalet skal knytes? Har man ikke det kun i tilfelle det blir kaldt?

Det kommer såklart an på hvilken bunad det gjelder, og hvordan sjalet er. Sjalet på nordlandsbunaden er det regler for. Det har ingen varmende funksjon, og det er heller ikke stort nok til å knytes. Det finnes sikkert andre bunader som har et sjal som varmer og som man kan velge å bruke eller ikke. I tillegg vet jeg at mange strikker snippsjal som de bruker med bunaden, men som ikke i utgangspunktet hører til.

[Polyanna]

Det handler også om at det å lage bunaden og det å eie den er noe som handler litt om et fellesskap og har en verdi. Sånn sett er det ikke så stor forskjell på å gå inn i en bunadsbutikk, ta mål og bestille "den og den, med de og de fargene" og å bestille den fra utlandet og sende mål. Men det har en verdi at man kan dra tilbake til systua og møte hun som har sydd bunaden, snakke om den folden eller det innsvinget, komme tilbake 20 år etterpå og møte samme dame eller lærlingen hennes, vite at det er tanta til læreren til ungene dine som har vevd forkleet.

Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.

Ja, akkurat dette er jo det som husfliden brenner for, at teknikkene skal være levende. Og da er det nødvendig at noen må lære håndverket, og de bør jo kunne leve av det.

Det er vanskelig å overføre denne type kunnskap, måtte le forrige helg. Lagde vafler fra gullimunn sitt vaffelmel (lite gluten, hever ikke nok til brød) og der var oppskriften veldig på dette med at man måtte tilsette mel "til passe tykkelse" fordi mel sveller alt etter hvor fuktig det er i luften, og at mengde (gram) mel som skal i en oppskrift varierer ut fra det. Men samtidig er jo dette en umulig oppgave hvis man ikke vet hvordan vaffelrøre skal være.

Og mye handarbeidsteknikker er jo akkurat slik - det at man må lære det av noen fordi man må få et "håndlag" - vite hvor mye motstand som skal være i tråden når man strikker feks.

Men det er jo forskjellig hvordan folk vurderer produkter, om verdien ligger i det man ser, i det man viser frem (som i feks mengde sølv, eller at man har en tilknytning til Steigen), i minnene (dette var min mors, denne er sydd av Olaug), i selve teknikkene (levende håndarbeid), historien eller noe så "enkelt" som at snittet kler min figur.

[Madicken]

Jeg dropper nok sjal, på grunn av varmen, og en lue, fordi den er usedvanlig stygg, i morgen. Og så kunne jeg tenke meg å droppe de vonde bunadskoene min til fordel for noen gode, mørke sko, men det blir vel vonde føtter i morgen også. (NTS: Kjøpe deg nye bunadsko!)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det handler også om at det å lage bunaden og det å eie den er noe som handler litt om et fellesskap og har en verdi. Sånn sett er det ikke så stor forskjell på å gå inn i en bunadsbutikk, ta mål og bestille "den og den, med de og de fargene" og å bestille den fra utlandet og sende mål. Men det har en verdi at man kan dra tilbake til systua og møte hun som har sydd bunaden, snakke om den folden eller det innsvinget, komme tilbake 20 år etterpå og møte samme dame eller lærlingen hennes, vite at det er tanta til læreren til ungene dine som har vevd forkleet.

Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.

Tenkte bare å nevne at det finnes menn som syr.