Valgfrihet til videregående skoler

[Candy Darling]

Jeg skjønner at mye har endret seg. :knirk:

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg skjønner at mye har endret seg. :knirk:

Ja, TAF er siste nytt for dem som på forhånd vet at de vil ta begge deler, både fagbrev og studiekompetanse. Det er først og fremst tenkt for tekniske fag, men det er noen TAF-løp for andre retninger, også. Hvis man har den planen i utgangspunktet, vil jeg tenke at TAF er et bedre valg enn fagbrev+påbygg. Dels fordi det er et mer integrert løp, og dels fordi påbygg, ihvertfall her, har ganske dårlig gjennomføring, det gjør noe med skolemiljøet.

[Neket]

Her har de en linje der man får både fagbrev (elektro) og spesiell studiekompetanse på en gang, over fire år. Det må jo være det aller lureste. Min tiendeklassing ville ikke høre på det.

Jeg jobber sammen med masse ingeniører som har tatt veien om fagbrev, tror det blir sett på som positivt hos oss.

[gajamor]

TAF er genialt, men veldig arbeidskrevende. Man bør ha ganske grei grunnkunnskap og klare å lære seg mye på kort tid hvis man skal ta den linja.

[Blondie]

Min sønn har bitt seg merke i at noen bedriftsledere påpekte at Y-veien var det beste, så han startet på elektro med friskt mot. Blir spennende å se om han a) får lærlingplass og b) starter på friskt mot på skole etter å ha vært i arbeidslivet et par år.

Tar han påbygg, kan han få hjelp av meg. Jeg er norsklærer på linja.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Min sønn har bitt seg merke i at noen bedriftsledere påpekte at Y-veien var det beste, så han startet på elektro med friskt mot. Blir spennende å se om han a) får lærlingplass og b) starter på friskt mot på skole etter å ha vært i arbeidslivet et par år.

Tar han påbygg, kan han få hjelp av meg. Jeg er norsklærer på linja.

Jeg synes planen til sønnen din høres helt strålende ut, men leser deg som om du ikke er helt enig. Er det noen grunn til det? Jeg vet at du har mer peiling på dette enn meg.

Jeg har nemlig tenkt til å promotere det samme for mine egne barn. På skoler rundt oss finnes det yrkesfag (både elektro og helsefag) som skal gi komplett studiekompetanse etter 3 års løp. Og hvis man ikke ønsker å studere videre, så har man en fagutdannelse.

Nå ser jeg egentlig for meg at begge mine barn skal ta akademisk utdannelse, men jeg ser jo hvor glad arbeidsgiveren min er i de som har klart å kombinere de to retningene.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes planen til sønnen din høres helt strålende ut, men leser deg som om du ikke er helt enig. Er det noen grunn til det? Jeg vet at du har mer peiling på dette enn meg.

Jeg har nemlig tenkt til å promotere det samme for mine egne barn. På skoler rundt oss finnes det yrkesfag (både elektro og helsefag) som skal gi komplett studiekompetanse etter 3 års løp. Og hvis man ikke ønsker å studere videre, så har man en fagutdannelse.

Jeg synes Y-veien til studiekompetanse er en flott mulighet, men jeg ser to potensielle "fallgruber" som jeg synes det er viktig at ambisiøse elever som går denne veien er klar over:

1: Det er veldig viktig at elevene er forberedt på at påbyggingsåret er faglig tøft og krever mye jobbing. De har ett år på seg til å lære stoff som man bruker flere år på på vanlig ST. Særlig norsk er heftig, med 10 timer i uka som dekker det samme som Vg2 og Vg3 ST, i tillegg til at de må skrive sidemål etter å ha sluppet det på YF og gjennom ei eventuell læretid. De som vil, klarer det absolutt, men det er veldig arbeidskrevende å få gode karakterer.

2: Hos oss har det vært en tendens til at fylket har fylt opp påbyggingsklassene og til og med opprettet nye klasser for å gi et tilbud til elever som ikke har fått læreplass. Disse elevene er gjerne ikke veldig motivert, og det påvirker dessverre ofte læringsmiljøet. Det kan se ut til at trenden er i ferd med å snu (særlig fordi flere får læreplass), men likevel verdt å vite.

[Blå]

To år på yrkesfag for så å ta påbygg er så vidt jeg har forstått på ingen måte anbefalt. Som Stompa sier, så må man ta veldig mye teori på et år. Det er høy strykprosent på påbygg og man risikerer å ha gått tre år på skole og hverken sitte igjen med fagbrevet eller studiekompetanse.

Et bedre alternativ er å ta hele yrkesfagløpet, slik at man faktisk får fagbrevet (for ellers blir yrkefagdelen litt bortkastet, fagbrevet og den reelle muligheten til å jobbe innenfor yrket er jo poenget) og så ta påbygg som kveldsundervisning, enten mens man er i lære eller etterpå. Noen større arbeidsgivere, som Bergen kommune og Statoil, legger opp til at de lærlingene som er interessert også kan ta påbygg mens de er i lære. Da får man virkelig begge fagene.

Dersom man ønsker å ta både yrkesfag og studiespesialiserende, så er kanskje TAF det beste alternativet, men det er tøft og det er ganske vanskelig å komme inn, i tilllegg til at det ikke tilbys så mange steder. Fordelen er at man får studiespesialiserende med realfagsfordypning

I både Bergen og Oslo har man nå begynt å tilby linjer der man går studiespesialiserende, men med yrkesfaget som programfag (om jeg forstår det riktig), slik at man etter to år kan velge om man vil gå ut som lærling, eller ta det siste året som ren studiespesialiserende. Da har man to år på seg før man må ta valget og man kan smake litt på både yrkesfag og studiespesialiserende.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

To år på yrkesfag for så å ta påbygg er så vidt jeg har forstått på ingen måte anbefalt. Som Stompa sier, så må man ta veldig mye teori på et år. Det er høy strykprosent på påbygg og man risikerer å ha gått tre år på skole og hverken sitte igjen med fagbrevet eller studiekompetanse.

Det funker fint for noen, altså. Særlig de som velger det bevisst, fordi de vil ha litt mer praksis i skolehverdagen og ikke orker tanken på tre år med (nesten) bare teori. Da vet de gjennom begge årene på YF hva de skal gjøre det tredje året, og jobber gjerne annerledes med fellesfagene (norsk, matte osv.) enn de elevene som ikke primært går for studiekompetanse. Det er ikke denne elevgruppa vi bekymrer oss for på påbygging, for å si det sånn.

På skolen min gjelder dette forresten primært elever som går to år på helse- og oppvekstfag, så påbygg, og så studerer sykepleie eller barnehagelærer/lærer i småskolen. For meg er det en kjempefin vei inn i yrket, der de kommer inn på studiet med både et godt teoretisk grunnlag og praktisk erfaring.

[Blondie]

Neida, jeg er helt enig jeg. For meg har det viktigste hele tiden vært at de skal velge det de selv mener er best. Han har jo i tillegg hatt utfordringer som tilsier at studieforberedende ville vært for tøft, så jeg synes han har gjort et lurt valg. Om han blir værende i bedrift med fagbrev er det bra også, for all del.
(jeg kommer jo fra den veien sjøl, med fagbrev først og høgskole etterpå).

[Tjorven]

Men det å søke seg til noe annet enn nærskolen blir jo bare et poeng hvis det er store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Eller vinklinger på studiene som ikke finnes andre steder. I Oslo har også de "gode" skolene veldig forskjellige sosial profil, sånn at du i litt større grad kan velge å gå sammen med folk som er likere deg selv.

Mitt håp er jo at ungene mine skal søke seg til skoler med andre som er på deres nivå. Slik at de både kjenner på å oppleve mestring og å utfordres faglig.

[Blondie]

For noen er det jo det eneste reelle valget å ta påbygg (fordi de ikke får læreplass) og det øker jo ikke akkurat motivasjonen for året. Jeg synes oppriktig synd på de av elevene mine som sleper seg gjennom norsken (som jeg ser dem i) og ikke har noen forutsetning for å mestre det som kreves. På mindre steder er det en stor ulempe å være praktisk anlagt, fordi skolesystemet i så stor grad er tilrettelagt teoretikere.

[007]

To år på yrkesfag og så allmenn påbygg er absolutt anbefalt og er supert for veldig mange, Blå. Særlig om en vil bli sykepleier, lærer, barnehagelærer, politi m.m. Men man må selvsagt være klar over og forberedt på at påbyggåret er teoritungt og arbeidskrevende.

[Blå]

OK. Da har jeg tenkt feil. Takk for oppklaring.