Banning

[Nyx]

Jeg bruker nok litt mer banneord i dagligtalen enn mange synes er innafor. Jeg prøver å begrense meg, da, og så er det jo litt situasjonsbetinget; jeg klarer stort sett å unngå det i settinger hvor jeg bør la være, rundt barn og besteforeldre for eksempel. Eller, jeg er ikke så nøye hos mormor, da, for hun banner jo nesten like mye som meg.
Min største "problem" er at refleksbanneordet mitt, du vet, det ordet man skriker ut når man dæljer lilletåa i dørkarmen med full tyngde, er 'fitte'. Det henger igjen fra ei jeg gikk på skole sammen med, som brukte det ordet hele tiden. Om alt. Jeg var veldig flink i flere år, og hadde bortimot helt sluttet å bruke ordet, men så var det en periode jeg var mye sammen med venninna mi igjen, og så var det tilbake som refleksord. Jeg jobber med det, da, for jeg synes det er et skikkelig ufint ord å bruke.

Utover det så er det mest "de vanlige" banneordene det går i. Jeg bruker ikke kombinasjonen å snakke om/til folk med nedsettende ord og forsterkende banneord på den måten det snakkes om tidligere i tråden, men jeg kan for eksempel fint finne på å lattermildt kalle mannen for "jævla nisse" hvis han har gjort noe latterlig teit.


*Er det riktig bruk av semikolon i første avsnitt? Jeg blir alltid litt usikker på hvordan det skal brukes, men det ble så mange kommaer i setningen hvis ikke.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Nyx, her.

Min største "problem" er at refleksbanneordet mitt, du vet, det ordet man skriker ut når man dæljer lilletåa i dørkarmen med full tyngde, er 'fitte'. Det henger igjen fra ei jeg gikk på skole sammen med, som brukte det ordet hele tiden. Om alt.

Jeg og. Jeg skulle en gang være en periode et sted jeg absolutt ikke burde si det ordet, eller banne i det hele tatt, og øvde meg i tiden i forkant på å si "fiskebolle" i stedet. Da rakk jeg å endre ordet etter jeg hadde begynt å si det, siden de første bokstavene er like.


(Sist jeg fødte sa jeg "faen, fitte, helvete" på repeat i et par timer.)

[Nyx]

Og så må jeg legge til at i hvilken grad jeg banner, og ikke minst, hvem jeg er i samtale med når jeg gjør det, har stor sammenheng med hva det snakkes om. Hvis det diskuteres ting som jeg har sterke meninger om, og hvis jeg diskuterer disse tingen med folk som har helt (i mine øyne) på viddene argumenter, så kan jeg få ørlite grann redusert filter. Som da jeg sa til mannens svært religiøse og ordentlige bestemor at "... men du kan ta deg faen på at de ikke ville tillatt at ..." Det kjente jeg på leppene i samme øyeblikk som det ramlet ut, at jeg burde ha kneppet igjen. Men sagt er sagt, og jeg stod jo forsåvidt inne for det jeg hadde sagt, men jeg unngår, stort sett, å banne i samtale med mennesker jeg vet at sterkt misliker banning eller er veldig* religiøse.


*I den grad religiøsitet kan graderes. Også en diskusjon jeg har hatt med nevnte bestemor.

[007]

Jeg synes fitte er et så utrolig vulgært "banneord", at jeg har ikke ord for det. Men egentlig er det vel kanskje ikke verre enn pikk eller kuk? (Og jeg kan som sagt kaller (mannlige) overgripere eller kvinnemishandlere for "en jævla pikk". )

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes fitte er et så utrolig vulgært "banneord", at jeg har ikke ord for det. Men egentlig er det vel kanskje ikke verre enn pikk eller kuk? (Og jeg kan som sagt kaller (mannlige) overgripere eller kvinnemishandlere for "en jævla pikk". )

Jeg syns begge deler er like ille.

[Geitrams]

Jeg er nordlending, oppvokst i et hjem med veldig lite banning, og vi banner lite hos oss. Åttåringen har begynt å eksperimentere litt med bannskap, men han vet at vi ikke liker det, og gjør det heldigvis sjelden. Han er også rask å arrestere oss dersom vi kommer med utbrudd en gang i blant.