Foreldre og ekstremsport

[Mirmell]

Mannen min driver med ekstremsport. Han drev profesjonelt da vi ble sammen, så jeg har alltid vært inneforstått med at dette er noe han kommer til å fortsette med så lenge han kan.

Jeg kan være bekymret innimellom, men samtidig ser jeg hvor mye sporten betyr for ham. Den er en stor del av identiteten hans og det har aldri vært noe alternativ å nekte ham det. Hadde jeg gjort det samme, hadde jeg nok vært alvorlig skadet eller død innen kort tid. Men han har drevet med dette i mange, mange år, vet hva han driver med og hvordan han skal minimere risikoen for ulykker og skader.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Tja, ideellt sett er det jo slik at jeg håper at både jeg og mannen min får noe ut fra relasjonen vi har til hverandre, heller enn at vi må ofre noe (jeg kjenner jeg blir påvirket av ordbruken. For meg er det å ofre seg dramatisk, og ikke helt i kategorien "gi og ta" som er mer hverdagslig og noe man må gjøre i alle forhold)

Ja, vi legger nok ulike ting i ordet offre.

[Katta]

Jeg synes det er aktiviteter, både sport og arbeid, som ikke egner seg for folk med barn i fredstid. Jeg reiser ikke ut med leger uten grenser til skumle områder for eksempel. Uten barn kunne jeg godt ha gjort det. Jeg synes man som forelder har et ekstra ansvar for å tenke gjennom risikoen i det man driver med og nødvendigheten av å ta den risikoen.

Det er imidlertid ikke sikkert at all såkalt ekstremsport faller innenfor det man bør droppe som forelder, det er ikke alt som har så høy risiko. Fordi selv om det i teorien kan gå riktig ille er det ikke sikkert at sannsynligheten er særlig stor.

[Trulte]

Han kiter. I mitt hode er ikke det ekstremsport. Han har vært totalt hekta på det i 13 år, og er god, og god på sikkerhet. Men det jeg hater derimot, er når han skater. Han lå med skruer i beinet etter en slik runde og var en pest og en plage i sin lille, åååh jeg kan ikke gjøre noe boble.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Når man gjør noe kun for å tilfredsstille eget behov for spenning, som er av en slik art at andre må sette livet på spill for å redde en om det går galt, er egoistisk uansett, barn eller ikke.

Og brannfakkel: Er det mer aksept for at menn driver med ekstremsport, enn damer? Ville man møte dem på samme måte?

[Filifjonka]

Sikkert veldig usannsynlig at en ekstremsportmann hadde falt for meg, og motsatt. Vi hadde nok silt hverandre ut tidlig i prosessen, antar jeg. :tryggpåbakken:

[Teofelia]

Jeg er ambivalent. Mannen min har en hobby som jeg alltid har syns har vært litt på kanten av hva jeg er komfortabel med, risikomessig (ikke ekstremsport, men risiko, absolutt). Etter at en god venn omkom som følge av samme aktiviteten, føles det ikke alltid like godt å sende ham på tur.

For oss blir dette en gi og ta-greie: han tar hensyn til meg ved å alltid være veldig bevisst sikkerhet, aldri ta unødige sjanser og bruke topp sikkerhetsutstyr (de var veldig sikkerhetsbevisste før også, men trappet ytterligere et par hakk opp etter ulykken), og alltid sende meg en tekstmelding når de er ferdige for dagen. Jeg tar hensyn til ham ved å ikke nekte ham å gjøre noe han elsker.

Basehopping og lignende høyrisikoaktiviteter hadde jeg ikke orket. Jeg tror ikke jeg ville valgt å lage barn med noen som satte egne behov så til de grader over familiens behov for å ha en far i live. Virkelig farlig sport hadde vært en dealbreaker for meg, det er jeg ganske sikker på.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Sikkert veldig usannsynlig at en ekstremsportmann hadde falt for meg, og motsatt. Vi hadde nok silt hverandre ut tidlig i prosessen, antar jeg. :tryggpåbakken:

Ikke sant? Derfor blir det veldig rart for meg å omtale det som "flaks" at man har en kjæreste som godtar slikt. Det er jo ikke slik at alle kvinner hater ekstremsport, og hva man faller for hos partneren sin varierer jo veldig. Sjansen for at en hjemmekjær, rolig dame skal falle for en som kaster seg utfor fjellskrenter på jevnlig basis er jo mindre enn at en dame som syns slikt er kult skal gjøre det. Jeg syns heller ikke det er snakk om en dame med "over snittet høy toleranse for slikt". I denne tråden betegner jo de færreste det Downfall driver med som ekstremsport en gang.

[Ruslebiffen]

Jeg har sett klippet, og ville ikke betegnet syklingen som ekstremsport.

Når det gjelder foreldre og ekstremsport, så er jeg litt delt. Mannen og jeg klatret mye samme før vi fikk barn, og nå etter å ha hatt en pause siden jeg ble gravid med førstemann snakker vi mye om at dette er noe vi har lyst til å ta opp igjen. Klatringen i seg selv er uproblematisk (jeg anser ikke sportsklatring som ekstremsport, overhodet ikke), men vi diskuterer mye rundt om vi synes det er forsvarlig å drive med fjellklatring. Og da spesielt vi to sammen; det er ille nok om det skulle skje noe med en av oss, langt verre om det skulle skje noe med begge. Nå har vi aldri vært ekstreme når det gjelder fjellklatring, til det er vi hverken gode nok eller risikosøkende nok. Men det er så klart en større sjanse for at det skjer noe med oss enn på en vanlig topp- eller fjelltur. Enn så lenge så har vi ikke konkludert, men ingen av oss er egentlig ikke spesielt interesserte i å ta opp fjellklatring om vi ikke kan dra på turer sammen.

Basehopping, ekstreme ekspedisjoner osv. synes jeg ikke er forenlig med å ha barn. Til det er risikoen for at skal skje noe for høy og konsekvensene av en ulykke for store.

[Floksa]

Hmmm.... Jeg hadde nok ikke likt at mannen drev med ekstremsport.
Men så har det seg slik at jeg selv rir, og red aktivt under alle graviditetene.
Jeg drev også med innriding av min egen unghest da jeg var gravid.

Nå driver jeg ikke med spesielt farlig ridning, det er mest sandkassetrening, men det hender jo jeg triller av og slå meg. Sist var faktisk kiropraktoren ganske skarp og lurte på hvorfor jeg ikke sluttet å ri.
Og det er ikke et tema. Det er helt fullstendig uaktuelt. Det kommer aldri til å skje. Og skulle mannen min prøvd å tvinge meg, ville jeg faktisk forlatt han. For da er han ikke lenger den mannen jeg valgte. Så jeg tenker jo at jeg vanskelig kan si at man SKAL slutte med noe man elsker. Men samtidig kan jeg jo ikke skjønne at det er kult/fint/moro/givende å kaste seg utfor høyder eller gjøre andre farlige ting. Så slikt kan man jo slutte med

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Downfall, her.

Her er turen det snakkes om. Ville dere nektet mannen i huset? Spol til 2:30.

Nå har jeg sett klippet, og jeg skjønner ikke helt hva risikoen ligger i? Jeg skjønner selvsagt at det er fare for å falle å slå seg stygt, men det dør man jo ikke av, vanligvis. (Jeg forutsetter bruk av hjelm, eventuelt ryggplate og annet fornuftig sikkerhetsutstyr, selvsagt.) Eller er det reel fare for å sykle seg utfor en skrent eller fjellvegg? Akkurat det kom ikke frem av filmen, i så fall.

Jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde hatt motforestillinger mot dette, med mindre det er en risiko her som jeg ikke ser.

[Tallulah]

Jeg har også sett videoen nå og hadde ikke hatt motforestillinger. Jeg hadde ikke gjort det selv, men det er fordi jeg både er en pysete og ganske dårlig syklist. Så jeg hadde sikkert forblødd etter å ha veltet og skrapet meg opp fra topp til tå. Mannen som er en bedre syklist, bedre til å beregne fart og har mer trening med kjipe underlag kunne syklet der så mye han lystet.

[Mirmell]

Jeg synes ikke sykkelvideoen ser risikofylt ut. Hadde mannen drevet med det, hadde jeg ikke bekymret meg overhode.

[Maverick]

Klarer ikke heller se hvordan det der er ekstremsport?

[Kirsebær]

Den turen/løypa innebærer en del risiko for svært stygge velt, og svært ubehagelige flyveturer med døden som følge. Det ser ikke sånn ut og kommer ikke godt fram på filmen, vil jeg påstå.
Men det der ville jeg regnet som risikosport.

Men den type risiko hadde det også vært greit at min mann hadde tatt.

[Maverick]

Ser løypa får denne karakteristikken på UT.no:

Vanskelighetsgrad - middels, passer for voksne, barn, ungdom, fjellsportinteresserte.

Sitat:

Dette er en fin tur for folk flest, da hele turen går på grusvei. Det er noen
bratte partier her og der, men ingenting som er veldig utfordrende.
I klart vær er det fantastisk utsikt fra toppen. En kan se Sulafjellet, Aksla, Godøya, Valderøya og alle øyene i Ålesund/ Haramsområdet.
Toppen er lett å se fra nesten hvor som helt i nærområdet, da det er en 150 meter høy TV-mast på toppen.
Denne egner seg fint både med sykkel og til fots. Enkelte partier kan være vrien på sykkel p.g.a. bratt stigning.

Så både Mannen, ungene mine, foreldrene mine og hvem som helst hadde helt fint "fått lov" til dette.

(http://ut.no/tur/gamlemsveten)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ser løypa får denne karakteristikken på UT.no:

Vanskelighetsgrad - middels, passer for voksne, barn, ungdom, fjellsportinteresserte.




Så både Mannen, ungene mine, foreldrene mine og hvem som helst hadde helt fint "fått lov" til dette.

(http://ut.no/tur/gamlemsveten)

Det er vel en viss forskjell på å gå og sykle løypa? Jeg tror ikke ungene mine ville fått lov til å kaste seg utfor på sykkel der.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Så både Mannen, ungene mine, foreldrene mine og hvem som helst hadde helt fint "fått lov" til dette.

Joda, bestemor og barn kan jo sykle overalt de også, men nå er jeg usikker på hvor raskt det går og hvor mye risiko det ligger i det.
Men hvis du på tur ned der ikke har brems, og bare fyker avgårde, fordi du trigges av det litt ekstreme og får et kikk av farlige situasjoner (Noe jeg regner med HI gjør, siden han omtaler det som ekstremsport?) så er det reelle muligheter både for å gli ut i en sving, treffe en av de mange stenene i løypa og da ødelegge både deg og sykkelen, eller rett og slett bare miste kontrollen over sykkelen din. Og med den farta i den type løype kan det gå veldig galt. Man må jo ta utgangspunkt i at det er ekstremsport som bedrives, og ikke familiesykkeltur med matpakke, liksom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Man må jo ta utgangspunkt i at det er ekstremsport som bedrives, og ikke familiesykkeltur med matpakke, liksom.

Jeg tok utgangspunkt i videoen, jeg. Var ikke det HI? Det virket som vedkommende hadde god kontroll, og det gikk fort i noen partier, men ved skarpe svinger bremset syklisten godt ned.

[Bamsemums]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er vel en viss forskjell på å gå og sykle løypa? Jeg tror ikke ungene mine ville fått lov til å kaste seg utfor på sykkel der.

Helt klart en viss forskjell ja.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ser løypa får denne karakteristikken på UT.no:

Vanskelighetsgrad - middels, passer for voksne, barn, ungdom, fjellsportinteresserte.

Så både Mannen, ungene mine, foreldrene mine og hvem som helst hadde helt fint "fått lov" til dette.

På sykkel vil du komme opp i en fart på 60+km/t på en vei belagt med stein, ikke grus. du har skrenter på sidene og store steiner. Er dette det samme som og snøre på seg Salomonskoene, gå rolig nedover samtidig som man skreller appelsinen?