Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Bergensis]

Eg har alltid sett for meg at eg skulle vere guttemamma, så da det viste seg at første barn var ei jente, så måtte eg ommøblere litt mentalt.

[Pelle]

Jeg ønsket meg først jente, fordi alle venninnene mine med barn hadde jenter. Jeg fikk gutt.

Så likte jeg en gutt så bra, så med nr to ønsket jeg en gutt til, tenkte det måtte være veldig praktisk. Følte meg som en skikkelig guttemamma og hadde "funnet min rolle". Men da fikk jeg jente (og alle venninnene fikk selvsagt gutter).

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Det gikk an å oppdra en jente også, gitt:-)At jeg har en av hvert kjønn bety lite for min del, selv om jeg får mye "skryt" og heldiggris-kommentarer.

[Gaia]

Ønsket og ønsket, jeg har alltid sett for meg at jeg ville få gutt først og så jente etterpå. Magefølelsen (og ønsket) sa gutt med Snupp og innerst inne ønsket jeg meg nok jente med Mini, selv om det viktigste var et lillesøsken. Og jeg vet at jeg ville blitt like glad i en gutt til som jeg er i Mini. Men jeg tror nok det hadde vært mer sannsynlig at vi hadde gått for en nummer tre om vi hadde hatt to gutter, både fordi jeg liker tanken på å ha en "flokk" av samme kjønn, men også for å se om vi hadde fått oppleve å oppdra (minst) en av begge. Nå er vi sikre på at vi ikke skal ha flere, men skulle det mot absolutt alle odds ha sneket seg inn en bonus så kan jeg med hånden på hjertet sagt at det ville vært fullstendig likegyldig om det hadde vært gutt eller jente. Jeg trives som mamma til begge kjønn, med alle de forskjellige utfordringene det fører med seg.

[Høns]

Første gangen hadde jeg ingen ønsker om kjønn, og storebror var hjertelig velkommen. Andre gang ønsket jeg meg en gutt til og det fikk vi.

[Frøydis]

Jeg hadde aldri noe ønske, men en forventning til at jeg skulle få jente første gangen. Jeg hadde på en eller annen måte kun sett for meg være mamma til ei jente. Nå har jeg to gutter. Ønsket meg kun friske barn da jeg gikk gravid.

[Candy Darling]

Jeg hadde ingen preferanser første gangen, men jeg hadde mest lyst på jente andre gangen. Litt fordi vi hadde en veldig aktiv liten gutt, og jeg så for meg to av dem som en litt heftig oppgave (og ja, jeg visste selvsagt at mange jenter er mye heftigere enn mange gutter). Litt fordi jeg visste at det bare ble to barn, og jeg vil jo helst aldri lure på om jeg går glipp av noe. Og ja, jeg visste at det uansett kom til å bli to helt ulike barn og like mye to helt forskjellige opplevelser - det er kun på et helt abstrakt nivå at jeg så for meg at "guttemamma" og "jentemamma" er to checkpoints i større grad. Dette er jo helt irrasjonelle greier på alle måter.

Det var lite fokus på det, og jeg ville aldri gjort noe aktivt for å "prøve på jenta" (minst av alt få et barn til for å få "riktig" kjønn" ).

[Joika]

Jeg var fornøyd med å skulle ha en baby i grunnen. Kjønn var ikke så nøye. Har ikke svart på pollen med andre ord.

[Ellisiv]

I land der nam kan bestemme, eller ønske kjønn på barn ved adopsjon, ser man en stor overvekt av ønske om jente. Det er dessverre ikke veldig uvanlig å høre om saker der ventende foreldre sier nei til et barn pga feil kjønn. Årsakene som oppgis er faktisk mye de samme vi ser i denne tråden. Har allerede jente, så kjekt med en til. Har gutt, så kjekt med jente, i det hele tatt.

Vi hadde ingen ønsker, men for 10-12 år siden kom det så godt som ingen gutter fra Kina, så vi var definitivt innstilt på å få jenter. Hvilket vi fikk. :-)

[mina]

Jeg kan ikke svare, for helt ærlig så ønsket jeg ikke verken det ene eller det andre.

Jeg har tre yngre søstre og nesten bare jentesøskenbarn, så jeg regna med at jeg fikk jenter. Jeg og to av søstrene fikk fem jenter tilsammen i løpet av 2,5 år, så da minsten kom var jeg nesten sjokkert over at det gikk an å få en gutt.
Det gikk fort over, og jeg er strålende fornøyd med to jenter og en gutt.

[Nenne]

Jeg har alltid ønsket meg en storebror, så første gangen ønsket jeg litt at det skulle være en gutt, men da kom ei jente. Andre gangen ønsket jeg meg ei jente til for det "kunne" vi jo. Da kom en gutt. Tredje gangen tenkte jeg at det kanskje var greit med en gutt til siden nummer to var gutt og de jo ble nær hverandre i alder, men da fikk vi beskjed om at det skulle bli ei jente. Nå kom det jo en gutt da, så nå synes jeg egentlig at vi har ei jente for lite. Ingen av gangene var dette stort og viktig for meg. Mest av alt ønsket jeg meg friske barn og det fikk jeg.

[Filifjonka]

Nei, det var ikke dine Java, jeg tror vi er ganske enige.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg må bare holde meg unna denne tråden. Jeg kjenner jeg blir skikkelig gretten av den.

007, jeg skjønner ikke hvordan du kan si det der - du har jo en gutt? Har du et dårligere forhold til ham enn til døtrene dine? Mener du seriøst at damer generelt liksom alltid har et nært og godt forhold til sine mødre?

Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har et veldig tett og nært forhold til sønnen min, det har eg alltid hatt og de håper jeg at jeg alltid kommer til å ha. Jeg skrev jo at jeg var ærlig på dette, at jeg hadde grublet på hvorfor og kommet frem til at det var på grunn av egne erfaringer med mine søsken og mannens. Jeg ville aldri byttet bort gutten min, men jeg kjenner kun på det å være en del av en jenteflokk. Og det er fint. Og om man har erfaring med at noe er fint og godt, så velge man kanskje det trygge og fine som man kjenner til?
Og sånn helt til slutt, jeg vet at du har fire flotte gutter som du er en flott mamma for; ta nå ikke mine funderinger personlig. Hadde jeg hatt de fine gutta dine, så hadde jeg (som deg) vært en rik person.

[Blånn]

Jeg ønsket meg en av hver. Jeg skulle gjerne hatt ei jente. Det ble tre flotte gutter. Selv om jeg ønsket meg ei jente har vi først og fremst fått barn fordi vi hadde lyst på tre barn, ikke fordi vi prøvde på jenta.

[Antiga]

Første gangen hadde jeg ingen ønsker ang kjønnet.
Andre gangen ønsket jeg jente siden jeg fikk gutt første gang.
Tredje gang holdt jeg en liten knapp på jente, men var egentlig like greit med gutt sånn alt i alt.
Jeg er selvfølgelig mest glad for at alle tre er friske, men jeg er også takknemlig for at jeg har begge kjønn.

[Dixie Diner]

Det er sikkert ikke PK å ha "kjønns-preferanser" men jeg tror mange (de fleste?) har et snev av det allikevel. Det betyr jo ikke at man er mindre glad om man får det andre kjønnet. Jeg har hatt "ønsker" for hvert barn, selv om det har vært av underordnet betydning, selvsagt!

Jeg ønsket meg jente første gangen, fikk jente. Ønsket meg gutt andre gangen, fikk gutt. Drømte om å få ei lita jente til (føler meg slem når jeg skriver det, det betyr jo slett ikke at jeg elsker gutten mindre enn jenta) og det blir ei jente denne gangen og. Så jeg har fått alle ønskene oppfylt, selv om det som sagt hadde vært like gøy om det ikke ble sånn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Det er sikkert ikke PK å ha "kjønns-preferanser" men jeg tror mange (de fleste?) har et snev av det allikevel. Det betyr jo ikke at man er mindre glad om man får det andre kjønnet. Jeg har hatt "ønsker" for hvert barn, selv om det har vært av underordnet betydning, selvsagt!

)

Jeg tror dessverre at det er veldig PK i en del grupper med kjønnspreferanser og det skinner ganske tydelig gjennom i bloggeverden hvor unge mødre bruker sine yndige små prinsesser i bloggebisnissen sin. Et perfekt rosa hjem og en perfekt rosa mamma trenger en perfekt rosa prinsesse med sløyfe i hårlokken etterhvert.

Jeg har aldri hatt kjønnspreferanser, men har opplevd veldig mange ganger at folk ikke tror meg. Det er visst ikke mulig for en del å forstå, men jeg vet at ganske mange er som meg.

[Nextlife]

Utrolig bra og betimelig skrevet av Java, hva i all verden er det her for slag syn?

Jeg å også kommentere Guavas innlegg under her, dette er tøys fra ende til annen. Bloggverden er da full av veldkledte, små "menn" med passelig sjabbysjikke treleker og sixpence.

Jeg kjente at jeg ble sur et øyeblikk her, altså. Hvor mye diskuterer vi ikke problemer med å finne kjønnsnøtrale klær og leker, hvordan gutter og jenter behandles ulikt, så skal man sette kjønnene i bås på denne måten
Nei, makan.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tror dessverre at det er veldig PK i en del grupper med kjønnspreferanser og det skinner ganske tydelig gjennom i bloggeverden hvor unge mødre bruker sine yndige små prinsesser i bloggebisnissen sin. Et perfekt rosa hjem og en perfekt rosa mamma trenger en perfekt rosa prinsesse med sløyfe i hårlokken etterhvert.

Jeg har aldri hatt kjønnspreferanser, men har opplevd veldig mange ganger at folk ikke tror meg. Det er visst ikke mulig for en del å forstå, men jeg vet at ganske mange er som meg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Utrolig bra og betimelig skrevet av Java, hva i all verden er det her for slag syn?

Jeg å også kommentere Guavas innlegg under her, dette er tøys fra ende til annen. Bloggverden er da full av veldkledte, små "menn" med passelig sjabbysjikke treleker og sixpence.

Jeg kjente at jeg ble sur et øyeblikk her, altså. Hvor mye diskuterer vi ikke problemer med å finne kjønnsnøtrale klær og leker, hvordan gutter og jenter behandles ulikt, så skal man sette kjønnene i bås på denne måten
Nei, makan.

Det er ikke tull og tøys. Hvis du ser hva unge mødre ønsker seg og jeg vil påstå særlig de som er mest i rosabloggekategorien så er ønsket jente. Skulle det bli gutt så pyntes han også til det ypperste, men ønskene blant unge mødre med sterk interesse for klær, sminke, Restylane og lignende tør jeg påstå er å få jente. Det skinner veldig gjennom.

Jeg har sterke idealer om å ikke plassere kjønn i bås og nettopp derfor skremmer det meg hvor utrolig kjønnsfokusert en del idealer er.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg ønsket meg ikke ett kjønn framfor et annet, jeg ønsket å ha både gutter og jenter. Nå fikk jeg tilfeldigvis gutter først, så derfor ønsket jeg jente til slutt. Hadde jeg først fått to jenter hadde jeg ønsket meg gutt.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

OK, den forstår jeg.

Det gjør ikke jeg.

Jeg har fått en av hver, men har altså to jenter. De er to ulike personligheter uavhengig av kjønn. Den ene er rolig, fornuftig, har blå som yndligsfarge, er totalt likegyldig i forhold til hva hun har på av klær, hater shopping, liker bukser bedre enn kjole, er glad i å strikke og er råtøff til å kjøre slalom. Den andre elsker å pynte seg, har bestemt klær siden hun var bitteliten, hater også shopping, er en hurratorpedo som stort sett er veldig blid og andre ganger rasende sint, sitter sjelden stille hvis hun ikke må, klatrer høyest, sykler fortest osv. osv. Dere som ønsket "én av hver" eller "jeg hadde to jenter så jeg ønsket meg en gutt" eller - jeg skjønner ikke dette med mindre man er veldig opptatt av om barnet har utover- eller innovertiss. For alternativet er jo at man har en del oppfatninger av hva jenter er og hva gutter er, og det er da forferdelig gammeldags.

[Odelia]

Du mangler alternativet "Før fjerde barnet..."

Da vi ventet de to første (tvillinger) var det virkelig underordnet hvilket kjønn det var. Eneste mulige preferanse måtte være en av hvert kjønn slik at de skulle slippe å bli sammenlignet så mye som vi så for oss at tvillinger av samme kjønn kunne komme til å bli. Så ble det en av hvert kjønn, og det var jo fantastisk, men jeg er ganske sikker på at det hadde blitt fantastisk okke som.

Så ventet vi plutselig tredjemann, og igjen var det underordnet hvilket kjønn det var. Eneste mulige preferanse vi kunne se (og det var med så små marginer at det egentlig ikke gjelder) var at det kunne vært kjekt med en lillebror som var nær Storebror i alder siden Storesøster allerede hadde ei jente i nær alder (svigerinna mi som er en skikkelig attpåklatt og bare 6 år eldre enn henne). Så ble det en lillebror, og det var jo riktig så fantastisk - men det hadde det nok absolutt vært uansett.

Så ventet vi fjerdemann, og for første gang hadde vi et lite håp når det gjaldt kjønn, og det var at det hadde vært fint for Storesøster med ei lillesøster siden guttene hadde hverandre å spørre om råd fra i fremtiden. Nå har alle de tre eldste et tett og godt forhold, men jeg har jo ei søster selv og syns det har vært uvurderlig så jeg hadde et lite håp om at Storesøster også skulle få oppleve dette. Og så viste det seg å være ei lillesøster, og det var atter en gang fantastisk (men det hadde det vært uansett om det hadde kommet enda en lillebror).

Når det gjelder magefølelsen overfor kjønn har den aldri stemt hos meg. Ikke at jeg har hatt en særlig sterk magefølelse vedrørende kjønn heller. Første gangen trodde jeg jente. Da det viste seg å være to tippet jeg jente og gutt, men trodde ingenting (med andre ord bare flaks). Tredje gangen tippet jeg jente, men 1 uke før fødsel fikk jeg skikkelig guttefølelse (vi ville ikke vite kjønnet). Sikkert tilfeldig at jeg fikk den følelsen, men ut kom nå en gutt. Fjerde gangen hadde jeg atter en gang jentefølelse (det lille jeg hadde av følelse), men siden jeg alltid har tatt feil tippet jeg gutt. Og ut kom en jente

Men helt seriøst har kjønn vært av særdeles underordnet betydning. Det viktigste for oss har hver gang vært et håp om at barnet har vært så friskt at det kunne få et godt og verdig liv. Og så har vi vært så priviligerte at vi har fått helt friske barn (det vi vet) 4 ganger til tross for tøff start og litt skumle episoder og hendelser med 3 av dem. Jeg skriver priviligert fordi vi har sluppet alle bekymringene som følger med det å få et sykt barn eller et barn med en tilstand som vil gi det ekstra utfordringer.