Får noen spesialkost på SFO?

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Men altså - eg forstår at du oslo78 har opplevd, og opplever slike foreldre, men eg trur ikkje det er så vanlig som enkelte vil ha det til. Slike foreldre finst og kan heilt sikkert vere fryktelig brysomme, men finst det slike i alle klassar? Eg kjenner ingen ved vår skule, men det er jo berre nok eit enkelt-eksempel.

Det er flere en man tror.

[rine]

Jeg er med på sukkerkutt pga. konsentrasjonsproblemer, absolutt. Ritalin? Not so much.

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sånne folk som rine? Folk trenger faktisk i veldig liten grad ta hensyn til meg.

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ikke deg, men folk som deg. Det finnes flere. Og skal jrg først vurdere å sette ungen på sukker-, gluten- og melkefri diett, så er det greit at de fleste hun omgås har en viss forståelse og ikke ødelegger. Og selvsagt ville jeg ikke forventet at de laget maten hennes.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

[-Nj-]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig! vi trenger balanse.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Enig. Vi har ikke og vil aldri ha ressurser til at alle skal kunne få gjennom det absolutt ideelle for akkurat dem.

[Sikkasso]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For det første: Autisme er da vitterlig en diagnose.
For det andre: Her snakker vi jo om folk som forventer at andre skal tilrettelegge for dem, m.a.o er jo ikke du en av dem?
For det tredje: Det er vel ikke så mange som faktisk bevisst prøver å ødelegge for en ungen som ikke skal ha sukker (samme av hvilken grunn) ved å faktisk gi han sukker. Selv ikke jeg gjør det.

Og så blir jeg litt lei av å lese: "Jeg har aldri hørt om det, er det et Oslo-fenomen?" osv. Hvis man ikke jobber med foreldre og barn, eller mennesker i det hele tatt, er det kanskje ikke så rart at man ikke opplever det økende MeMeMe-fokuset og krav om spesialtilpasninger på alle områder. Jeg føler at pendelen har svinget litt over i gal retning igjen. Fra en skole (eller galmlehjem for den saks skyld) der alle skulle behandles likt uansett om de hadde aldri så ulike behov (heller ikke en Bra Ting) og til dagens samfunn der alle er unike og må ha noe som er litt annerledes enn de andre i gruppa, for det har man Rett på. Jeg tror at det i mange tilfeller, iallfall slik ressursene i det offentlige er i dag, hindrer et godt tilbud for flest mulig.

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. Foreldre er en viktig del av "pakka" det er å jobbe med barn. Ting var anderledes før, men var det bedre? Det var sikkert ikke noe dårligere heller, men noe som passet inn i den tiden man levde i da. Mellommenneskelige forhold er ferskvare, og alle som jobber med dette burde alltid holde seg oppdatert på nyere forkning, for vi er de vi er i dag, i ett samfunn under utvikling.
Vi har en mere stresset hverdag, mindre fysisk aktivitet, mindre tid til hverandre. Man kan sette allergier og matinntoleranser opp mot samfunnsendringene. Samfunnet har endret seg, og det burde kostholdet også gjort i takt med samfunnet. Inntolleranser kommer nok lettere frem siden kostholdet ikke har endret seg nevneverdig mye, annet enn med negativt fortegn, med mye sukker og fett. Flere vil derfor spise seg syke, og få en matinntolleranse, som er alvorlig for denne enkelte personen, og dette burde tas på alvor. Spesielt hvis denne personen er ett barn, som enda ikke kan passe på alt den spiser selv.
At "noen" lurer SFO kan jo egentlig være knakende likegyldig, så lenge de påstår at det er alvorlig, må det tas på alvor. Er man "lei" dette, eller finner det "masete" så har er man kanskje utbrent og burde finne seg en annen type jobb. Forskjellen på alle barn, og det å kunne møte de der de er, og legge til rette for en følelse av likeverd og samhørighet for hver enkelt barn, er noe av det jeg finner spennende med yrkesrettningen jeg har valgt, og jeg velger å ser det utfordrende og spennende i det istedenfor å se på det som "masete".

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sikkasso, her.

Jeg tror at det er viktig i ett yrke som lærer, førskolelærer og andre yrker hvor man jobber med barn at man har en stor porsjon medfølelse og klarer å se det beste i alle. .

Er det noen som har hevdet det motsatte? Det er for øvrig også viktig at man klarer å skille mellom tallordet ett og artikkelen et.

Jeg tror ikke du skal oppfordre alle som er litt småleie spesialtilfellene av ditt og datt om å finne seg en ny jobb. Da ville man mest sannsynlig bare sitte igjen med nyutdannede lærere og førskolelærere. Noe jeg mistenker at du er?

[Guava]

Er det med kravstore foreldre med rare kostholdsfilosifer som pådyttes skole/SFO et Bærum/Bergen/byfenomen?
Jeg spør bare fordi det er så fjernt fra virkeligheten vi beveger oss i.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det med kravstore foreldre med rare kostholdsfilosifer som pådyttes skole/SFO et Bærum/Bergen/byfenomen?
Jeg spør bare fordi det er så fjernt fra virkeligheten vi beveger oss i.

Kan ikke si at jeg merker mye til det i stavanger.

[rine]

Jeg tror ikke det. Jeg har også lest om fenomenet i riksdekkende aviser. Flere ganger.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror ikke det. Jeg har også lest om fenomenet i riksdekkende aviser. Flere ganger.

Ja, dei har sikkert laga god statistikk på dette

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ja, dei har sikkert laga god statistikk på dette

Ja, VG er nok suverene der.

[Guava]

rine.. Jeg jobber med barn og ungdommer og reiser på tur i flere døgn med store grupper. Det er snakk om et par hundre barn og unge i året. Det du skisserer om kravstore foreldre mht rare dietter har jeg ikke opplevd. Det vi opplever er at vi gjerne må tilrettelegge for 4-5 allergikere/intolerante ut av grupper på 100.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

rine.. Jeg jobber med barn og ungdommer og reiser på tur i flere døgn med store grupper. Det er snakk om et par hundre barn og unge i året. Det du skisserer om kravstore foreldre mht rare dietter har jeg ikke opplevd. Det vi opplever er at vi gjerne må tilrettelegge for 4-5 allergikere/intolerante ut av grupper på 100.

Eldre barn kanskje? Da har de jo ofte også i større grad lært seg å tilrettelegge og gjøre de gode valgene selv ift måltider.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Eldre barn kanskje? Da har de jo ofte også i større grad lært seg å tilrettelegge og gjøre de gode valgene selv ift måltider.

Fra 3 trinn og oppover. De minste dog kun til et par måltider, men vi innhenter like fullt opplysninger om diett.

[oslo78]

Nå blir jeg faktisk litt matt. Jeg setter fingeren på et faktisk problem i forhold til at antall tilrettelegginger blir så omfattende at vi nesten ikke får gjennomført et fag i skolen. Det har INGENTING med min medfølelse med elever, foreldre og andre mennesker å gjøre, og jeg ble utbrent og har vært syk nå i to år (har akkurat startet såvidt igjen på jobb) blant annet fordi jeg brente lyset i alle ender for å tilfredsstille kravstore foreldre. Jeg kan godt finne meg en annen jobb, men jeg har svært mange kollegaer som er i samme båt og hvis vi skal finne oss andre jobber alle sammen, blir det dårlig med lærere igjen i skolen altså.

At vi prøver å begrense antall spesialbehov vi må ta hensyn til og ønsker at det holder å tilrettelegge for allergikere/andre som har fått anbefalt dietter av lege, betyr ikke at vi ikke har medfølelse!

[Syrin]

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

Jepp. Enig. Du får sagt det.

[Babe]

Der min 8-åring gikk på SFO (hun har sluttet) brukte de en butikk som så og si ikke hadde glutenfritt sortiment. Jeg måtte dermed kjøpe alt hun skulle spise selv. I tillegg følte jeg vel at jeg ble møtt med en litt dårlig holdning, da de ble oppgitt når jeg sa hun måtte ha egen skjærefjøl, kniv osv... de hadde nemlig hatt cøliakere der før - men de(cøliakerne) var ikke så ille rammet da.... Vel, har man cøliaki så har man det - det er ikke gradert sykdom (ok, noen må til og med ha naturlig glutenfri diett - fordi de ikke tåler produkter som hvetestivelse osv). Man skal ha glutenfri diett - vs en smule er en smule for mye. Sånn er det for alle med sykdommen cøliaki - skade på tarmtottene skjer uavhengig om man får symptomer eller ei.

Nå går hun hjem etter skolen, der har hun eget glutenfritt skap, og kan lage seg mat når hun kommer hjem selv - og det fungerer flott.


Apropos dette med mel og slikt kontra cøliakere på skolekjøkken... Det er jo ikke helt greit å feks bake boller (eller pepperkaker) når barn med cøliaki skal lage mat i samme rom, samtidig. Da virvles det mye melstøv opp og dette tåler ikke cøliakere. Det må kunne gå an å finne en vri på det?