Stølhet som begrunnelse til å være hjemme fra skolen?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Hvis jeg har en som er grå i ansiktet av magesmerter klokka 11, kan han holde seg inne resten av dagen så han er sikker på bli helt bra igjen. Det er ikke aktuelt for meg å sende ut en som har vært syk 4 timer før for å spille fotball, jeg er enig med Katta i at man da bruker dagen på å bli skikkelig frisk og være sikker på at det ikke kommer igjen. Det gjelder som voksen også, det kunne ikke falle meg inn å gjøre et eller annet på kvelden som gjør at jeg risikerer å måtte være hjemme på nytt neste dag.

Ikke synes jeg det er ok ift smitte å sende unger på vennelek samme dag som de har vært syke heller.

Så enten sender du et barn med f.eks. sterk mageknip eller hodepine til skolen, eller så mener du at sterk mageknip/hodepine er en tilstand som varer i minst et døgn eller gjerne flere dager? Hos meg og mine er det noe som gjerne går over i løpet av noen timer, og da er vi faktisk friske etterpå. Og i de tilfellene ser jeg virkelig ikke noe poeng i å sykeliggjøre ungen. Jeg har også mine prinsipper, og liker ikke helt å la ungen dra på aktiviteter om ettermiddagen hvis ungen var hjem pga sykdom tidligere på dagen, men jeg mener det er viktigere å vurdere hvert enkelt tilfelle og hva som er til barnets beste, enn å være stivbent prinsipprytter bare for prinsippenes og slarvekjerringenes skyld.

Nå skal det også sies at jeg har pliktoppfyllende unger som ikke skulker, selv om førsteklassingen i all troskyldighet kan prøve seg, men da kan hun like gjerne si at hun heller vil på besøk i barnehagen som å skylde på at hun ers syk.

fjerdeklassingen har forøvrig vært vanskelig å få opp og på skolen i vinter, og en dag måtte vi bare kapitulere. Men her ligger det langt mer til grunn, hun viser bl.a. depressive tendenser. Selv om vi ikke fikk henne på skolen en dag fordi hun var så sliten, ville det vært viktig for henne å komme seg på fritidsaktiviteter om ettermiddagen om hun hadde hatt ork til det for å minimere nederlagsfølelsen.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Så enten sender du et barn med f.eks. sterk mageknip eller hodepine til skolen, eller så mener du at sterk mageknip/hodepine er en tilstand som varer i minst et døgn eller gjerne flere dager? Hos meg og mine er det noe som gjerne går over i løpet av noen timer, og da er vi faktisk friske etterpå. Og i de tilfellene ser jeg virkelig ikke noe poeng i å sykeliggjøre ungen. Jeg har også mine prinsipper, og liker ikke helt å la ungen dra på aktiviteter om ettermiddagen hvis ungen var hjem pga sykdom tidligere på dagen, men jeg mener det er viktigere å vurdere hvert enkelt tilfelle og hva som er til barnets beste, enn å være stivbent prinsipprytter bare for prinsippenes og slarvekjerringenes skyld.

Jeg mener at sterk mageknip og hodepine indikerer at man kan ha godt å av slappe av hele dagen. Det er jo ingen grunn for barn å få dette uten å være syke. Hvis jeg hadde hatt barn som stadig vekk hadde dette om morgenen uten at det var en akutt sykdom til grunn, ville jeg jo fått det utredet. Hvis man da fant ut at det var en grunn til det, feks migrene eller tilsvarende, er det jo naturlig at barnet slipper være inne hele dagen hvis det føler seg bedre etterhvert.

Det finnes unntak, og jeg ser at noen fritidsaktiviteter sikkert kan gås på om kvelden (type spilletime), men å la noen stikke på en fysisk aktivitet eller ut og leke hvis de har vært syke om dagen, er ikke aktuelt for meg. Først og fremst fordi jeg mener de bør ta det med ro for å bli ordentlig bra, men også fordi jeg mener signaleffekten er gal. Ikke overfor alle andre, men overfor barna selv.

Ift din fjerdeklassing, mener jeg dette blir et typisk spesialtilfelle som ikke går under hva man generelt synes er ok eller ikke.

[Polyanna]

Jeg har aldri opplevd at han har blitt dårlig igjen, i grunnen. Han er på mange måter en ganske idiotsikker unge. Om han er trøtt så sover han, om han trenger å hvile fordi han skal bli frisk, så hviler han, osv.

Men vi diskuterer vel på marginene her - det er nok ikke store forskjellene på praksis her, utover det som er rasjonelt rett og slett fordi unger er forskjellige.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men vi diskuterer vel på marginene her - det er nok ikke store forskjellene på praksis her, utover det som er rasjonelt rett og slett fordi unger er forskjellige.

Det er jeg enig i.

[ElinM]

Vi får være enige om å være uenige apan. Jeg har faktisk så pliktoppfyllende barn at de kan dra på fritidsaktiviteter hvis de er i form til det og ønsker det selv om de var hjemme fra skolen pga sykdom. Jeg gir dem den tilliten, og de viser at de fortjener den, og det er noe de vokser på. Vi er selvfølgelig med på å vurdere både om de skal på skolen om morgenen eller ikke, og om de kan/skal på fritidsaktiviteten på ettermiddagen. Å være fryktelig firkantet tjener ingen på, mener jeg. Å lære ungene å vurdere situasjonen mener jeg er vel så viktig læring som å lære dem å være prinsippfast bare for syns skyld.

Og så skal det sies at jeg hadde noe sånt som 1 dags fravær selv i løpet av de første 7 årene på skolen. Og ungene mine har også svært lite fravær og de få gangene de er vekk fra skolen pgs sykdom er de som regel så syke at fritidsaktiviteter utgår. Så noen stor sak er det liksom ikke.

[oslo78]

Storebror har enda ikke hatt en fraværsdag på skolen (og hadde vel 4-5 dager tilsammen i løpet av 5 barnehageår), så han er ikke akkurat mye syk. Derfor ville jeg anta at han virkelig trengte hele dagen å komme seg på hvis han først var for syk til å gå på skolen.

Unntak finnes både slik og sånn, men det er grunnprinsippet både for voksne og barn i vår familie. Jeg ville aldri gått på trening på kvelden en dag jeg var for syk til å gå på jobb. Hente barn i barnehagen og slike viktige ting - ja selvsagt - men ikke en aktivitet som strengt tatt ikke er nødvendig og som potensielt kan gjøre formen verre igjen slik at jeg må være hjemme en dag til.

Og depresjon og angst og sånn er i en egen klasse og må så klart behandles på andre måter enn feber, oppkast, hodepine og magesmerter.

Vi er ikke prinsippfaste for syns skyld, vi legger bare inn litt sikkerhetsmargin for å være sikre på at de er friske dagen etter.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Vi får være enige om å være uenige apan. Jeg har faktisk så pliktoppfyllende barn at de kan dra på fritidsaktiviteter hvis de er i form til det og ønsker det selv om de var hjemme fra skolen pga sykdom. Jeg gir dem den tilliten, og de viser at de fortjener den, og det er noe de vokser på. Vi er selvfølgelig med på å vurdere både om de skal på skolen om morgenen eller ikke, og om de kan/skal på fritidsaktiviteten på ettermiddagen. Å være fryktelig firkantet tjener ingen på, mener jeg. Å lære ungene å vurdere situasjonen mener jeg er vel så viktig læring som å lære dem å være prinsippfast bare for syns skyld.

Ja, da er vi bare uenige. Jeg synes ikke dette er noe å vurdere når man ikke er frisk nok for skolen, og det er jeg opptatt av at ungene lærer. Det har ikke noe med syns skyld å gjøre, det har med arbeidsmoral å gjøre. Og at man legger inn sikkerhetsmargin, som oslo78 beskriver.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ja, da er vi bare uenige. Jeg synes ikke dette er noe å vurdere når man ikke er frisk nok for skolen, og det er jeg opptatt av at ungene lærer. Det har ikke noe med syns skyld å gjøre, det har med arbeidsmoral å gjøre. Og at man legger inn sikkerhetsmargin, som oslo78 beskriver.

Jeg vil faktisk påstå at min eldste har for god arbeidsmoral. Tro det eller ei, men det har kanskje blitt litt bedre med årene. Og jeg tror faktisk ikke at å holde seg hjemme fordi man ble raskt bra igjen og dermed sykeliggjøre seg selv høyner arbeidsmoralen. Det som er viktig er å lære ungene å være ærlige og lytte til kroppe sin.

[veobra]

Vi praktiserer også dette med ingen fritidsaktiviteter eller venner om ettermiddagen hvis de har vært borte fra skolen pga sykdom. Det hender jeg sier at de kan godt bli hjemme i dag, men minner om at det betyr at de ikke får trent heller. Da hender det de vil på skolen alikevel. De kan alltid få skolen til å ringe sånn at jeg henter hvis de blir verre i løpet av dagen.

[emm]

Vi har et barn som omtrent aldri er syk og et som er mye syk. Hun som er mye syk får lov å gå på det meste om formen skulle tillate det, til tross for at hun har måtte være hjemme tidligere på dagen. Hun er en figther, og har grått mang en tåre for ting hun har gått glipp av på skolen og ellers, grunnet så og si kroniske forkjølelse, bihule, ørebetennelse og hva-har-du av luftveisplager. Astma forverre det hele. Men som sagt, hun faker aldri, det skal hun ha.

Jeg får egentlig litt dårlig smak i munnen av tungtrådd sykkel og tette i hodet meldingene. Er det vanlig forlystelse og dele slikt blandt lærere? Det trodde jeg virkelig det jeg skrev i meldingsboken var konfedensielt? Om meldingene mine var helt på jordet så tror jeg kanskje at lærer tok opp gyldig og ugyldig fraværsgrunn. Å ikke ha fungerende sykkel, og skolen drar på sykkeltur uten alternativ, det kan jo kanskje i utgangspunktet være leit for eleven? Ikke veldig vanskelig å kjenne igjen en slik melding på nettet heller.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det hjelper også at det er ganske kjipt å være syk. Er man frisk nok til å se for seg en hel dag foran dataen, er man frisk nok til å gå på skolen også. Og fritidsaktiviteter og vennebesøk utgår.

Jepp. Når Guttungen drar "jeg har så vondt i hodet, jeg orker ikke gå på skolen i dag," og mamma kjapt kvitterer med at "ja, da vet du at det heller ikke blir noe pc, for det er ikke bra når man har hodepine," er det mirakuløst hvor fort den ungen blir frisk nok til å gå på skolen.

Så framt det ikke ligger noe mer alvorlig bak stølheten, men dette er en rein konsekvens av en litt hard gymtime, høres det ut for meg som en rimelig slakk unskyldning for å holde ungen hjemme fra skolen.

[Dronningen]

Nå er mine unge da (barnehage, 1. og 3. klasse), og som regel når de er hjemme så har det vært ut fra vurdering av oss. De er sylta i forkjølelse, har feber, øreverk eller omgangssyke. At de i løpet av den dagen gjør noe hjemme likevel, er dog helt selvsagt. Lillebror kan spille Playstation og spy innimellom. De kan snørre foran både pc og tv, og vi forsøker nå å gjøre det best mulig for dem egentlig. Jeg ønsker litt dill og omsorg når jeg er syk, så hvorfor skulle jeg ikke ønske det for dem? Dessuten er det en lidelse å være hjemme med et sykt barn som i tillegg kjeder seg. Det hemmer jo oss voksne i tillegg.

Men de er gjerne inne hele den dagen, og som regel har ikke besøk eller aktiviteter vært noe tema. Men hadde de dratt seg til i løpet av dagen, og vi så de var bedre, så hadde jeg f.eks. kunne reist med storesøster på piano. Så gikk man ikke glipp av alt. Det samme hadde jeg kunnet gjort selv.

[Lykken]

Altså, jeg drev med konkurranseturn på barneskolen og dels ungdomskolen, og var så støl i alle bittesmå muskler som de fleste ikke vet finnes engang, men det var absolutt ikke grunn til å ta seg fri fra skolen og gym, selv om jeg fikk massasje og varmebehandling hjemme.