Fellesgave - hva når noen ikke vil betale den summen andre betaler?

[zeppelin]

Jeg må bare si en ting som jeg tenkte litt på. Noen nevner jo at de syns det er dumt å gjøre seg vanskelig for "bare en 100-lapp" og lignende innspill. Nå aner jo ikke jeg hvor bemidlet de det er snakk om i dette tilfellet er, men på generelt grunnlag syns jeg det er farlig å kaste ut slike ting. For noen er det jo ikke "bare en 100-lapp". Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte prioritere grundig hva pengene skulle gå til. Da er det jo ikke nødvendigvis slik at man er gjerrig, ikke eier lus i veggen, ikke unner sin kollega penger osv - men mer at hvis man bruker 100 kroner på det formålet har man mindre til andre ting som betyr mer for en. Og jeg står sterkt på at ingen skal kunne dømme noen andre for deres prioriteringer, sånn helt uten videre. Det er så alt for lett å anta at noen en grådige eller gniene.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av zeppelin, her.

Jeg må bare si en ting som jeg tenkte litt på. Noen nevner jo at de syns det er dumt å gjøre seg vanskelig for "bare en 100-lapp" og lignende innspill. Nå aner jo ikke jeg hvor bemidlet de det er snakk om i dette tilfellet er, men på generelt grunnlag syns jeg det er farlig å kaste ut slike ting. For noen er det jo ikke "bare en 100-lapp". Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg måtte prioritere grundig hva pengene skulle gå til. Da er det jo ikke nødvendigvis slik at man er gjerrig, ikke eier lus i veggen, ikke unner sin kollega penger osv - men mer at hvis man bruker 100 kroner på det formålet har man mindre til andre ting som betyr mer for en. Og jeg står sterkt på at ingen skal kunne dømme noen andre for deres prioriteringer, sånn helt uten videre. Det er så alt for lett å anta at noen en grådige eller gniene.

Dette er jo snakk om voksne mennesker, og da må det være greit å si fra at man ordner gave selv eller ikke blir med på gave om man ikke har råd.

[Prøvende]

Jeg er invitert i disputas middag snart! Takk til FP som så inngående har forklart meg at disputasgave må til, og omtrent hva den skal ligge på Dette er til en veninne, og hun har VIRKELIG fortjent å bli ferdig nå, så jeg har ingen problem verken 300 eller 500 kr til gave.

Håper det ordner seg fro HI også

[Kreps-77]

For meg handler det ikke og god eller dårlig råd, men jeg synes gavehysteriet begynner å bli ganske ille. Det være seg bursdager, bryllup, konfirmasjoner osv. Det skal være så voldsomt hele tiden. Må alt være så dyrt og råflott? Jeg ønsker ikke å være med på denne karusellen, og derfor modererer jeg meg. Ikke Fanden på flatmark får meg til å betale 1000kr i gave for et bryllup eller en konfirmasjon til venner eller venners barn. Slik har det blitt her hos oss, og jeg synes det er ille.

Dersom andre ønsker å ha det slik, så legger jeg meg ikke opp i det. Derfor er det for meg uinteressant hva andre gir.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Dette er jo snakk om voksne mennesker, og da må det være greit å si fra at man ordner gave selv eller ikke blir med på gave om man ikke har råd.

Ja, helt klart.

Jeg ser bare for meg at noen av frykt for å bli stemplet som gjerrige, gjerne gir over evne (eller på bekostning av andre ting). Men nå drar jeg vel tråden litt ut på siden...

[rine]

Det var jeg som sa det, Zeppelin, og jeg skrev at jeg ikke hadde giddet det. Selvsagt vet jeg at 100 kr er mye for mange, men samtidig har man en sånn noenlunde god innsikt i økonomien til de man jobber med og bruker mye tid samme med. Er man alltid med på lønningspils, tar taxi hjem og går med Odd Molly og Ilse J, er det rimelig å anta at man ikke må snu på skillingen, er det ikke? I min omgangskrets er det iallfall ingen sammenheng mellom å være gnien (som i å stjele tipsen på restaurant, stikke ut av taxien uten å dele regningen, være med på runder med øl på bytur, men gå før det er din tur til å kjøpe ) og økonomien. Den verste jeg kjenner på det området har faktisk også en ganske grei formue i tillegg til god inntekt. For ja, der har jeg sjekket skattelistene.

[zeppelin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selvsagt vet jeg at 100 kr er mye for mange, men samtidig har man en sånn noenlunde god innsikt i økonomien til de man jobber med og bruker mye tid samme med. Er man alltid med på lønningspils, tar taxi hjem og går med Odd Molly og Ilse J, er det rimelig å anta at man ikke må snu på skillingen, er det ikke?

Ja, det hadde nok jeg også antatt.

Det var nok mer en generell betraktning fra min side, og litt på siden av det HI spurte om.

[Neket]

Jeg tror ikke den gavereglen er så vanlig altså. Jeg har hvertfall bare hørt om det på FP, ingen andre steder. Jeg gir gave etter relasjon og økonomi. Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg tror ikke den gavereglen er så vanlig altså. Jeg har hvertfall bare hørt om det på FP, ingen andre steder. Jeg gir gave etter relasjon og økonomi. Jeg hadde for eksempel gitt en dyrere gave til bestevenninna mi som skulle gifte seg enn en perifer bekjent som skulle disputere, selvom bryllupet var i hagen med pølsefest og disputasmiddagen var på slottet.

Men jeg tror det var dette meda t man gir gaver etter relasjonen og økonomien Charlie prøvde å si. I en disputas så er det naturlig(?) å innvitere de som er nærmest i relasjon på middag og det er mest naturlig at de som har den nærmeste relasjonen gir den dyreste/fineste gaven. Gaver sier mye om sosiale forhold.

Jeg synes Polyanna hadde en genial plan. Kjipt for den som ordner og fikser at det blir mye frem og tilbake, men slik blir det fort.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg tror det var dette meda t man gir gaver etter relasjonen og økonomien Charlie prøvde å si. I en disputas så er det naturlig(?) å innvitere de som er nærmest i relasjon på middag og det er mest naturlig at de som har den nærmeste relasjonen gir den dyreste/fineste gaven. Gaver sier mye om sosiale forhold.

Jeg synes Polyanna hadde en genial plan. Kjipt for den som ordner og fikser at det blir mye frem og tilbake, men slik blir det fort.

Hvem det er naturlig å invitere i disputas avhenger mer av hva som er tradisjon å gjøre i miljøet man er i enn av hvem som er nærmest i relasjon. Det er i tillegg mange måter å gjøre det på, som spleiselag, at gjestene betaler seg inn eller at den som disputerer betaler alt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Hvem det er naturlig å invitere i disputas avhenger mer av hva som er tradisjon å gjøre i miljøet man er i enn av hvem som er nærmest i relasjon.

Jeg vil jo tro at de som er invitert i middag har en nærmere relasjon til den som disputerer enn de som ikke er bedt? (Har ingen personlig erfaring med det, men de jeg har inntrykk av at de som disputerer regner middagen som en personlig happening heller enn en jobb/studie situasjon.)

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg vil jo tro at de som er invitert i middag har en nærmere relasjon til den som disputerer enn de som ikke er bedt? (Har ingen personlig erfaring med det, men de jeg har inntrykk av at de som disputerer regner middagen som en personlig happening heller enn en jobb/studie situasjon.)

På min jobb er det definitivt mer, eller i det minste en like mye, en jobb/studiesituasjon som en personlig happening. Men det varierer veldig fra miljø til miljø.

[Røverdatter]

Jeg har helt andre "gaveregler" for fellesgaver enn jeg har for gaver som bare er fra meg. Syns ikke det kan sammenlignes i det hele tatt, og hvis jeg ikke er fornøyd med organiseringen av fellesgave (som aldri har skjedd hittil), så ville jeg sagt at jeg ordnet gave selv.

[era]

Jeg synes ikke 300 er noen svimlende sum for middagsgjestene. Det er betydelig fler som gifter seg flere ganger i livet en disputerer. I denne konkrete situasjonen ville jeg sant at de som ikke vil betale får la være, men sagt at jeg håper at mange som mulig gjør det slik at gaven blir så bra som mulig- ha gjerne et forslag om noe vedkommende vil bli ordentlig glad for. Den evindelige vasen er det mulig jeg kan skjønne folk ikke gidder betle for.

[Neket]

De disputasmiddagene jeg har vært på (riktignok bare to) har nok hatt en overvekt av jobb-folk. Familie, de nærmeste vennene og resten kollegaer. Det var rundt 100 gjester på den ene, og rundt 50 på den andre tror jeg.

[juliette]

Jeg synes ikke 300 kr pr person er spesielt mye for disputasgave når man skal i middagen.

Så ja, jeg synes han bør be gnitalusene ordne sin egen gave

[ingling]

Jeg er enig med Polyanna lenger oppi her: send ut mail og se om det er rom for å kompromisse på f.eks. 250, så blir kanskje alle fornøyde?

Jeg personlig hadde ikke mukket på 300 når det er disputas og en er invitert i middag. Det er jo en stor anledning og som regel en ganske formell og god middag, så det synes jeg er greit.