Ta seg nær av forespørsel om arvetøy

Jeg har arvet bort klær jeg har krympet ut av. En dame i nabolaget her grøt gledestårer over to store søppelsekker med store klær siden hun ikke hadde råd til så mye selv. Men jeg skal nok kjenne noen godt før jeg spør om de vil arve klær etter meg selv altså.

Når sant skal sies så kvier jeg meg strengt tatt for å legge ut mammatøyet mitt for salg til g med jeg. Jeg ser for meg hele fps gravide skare rasende spørre om jeg tror de er så store.

[polarjenta]

Jeg hadde blitt kjempeglad om noen hadde spurt meg. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde noen ungene kunne arvet klær fra. Kanskje spesielt storebror, lillebror har jo storebror å arve etter

[OlleVia]

Nei, å arve barneklær er så vanlig og noe "alle" gjør, så det tviler jeg sterkt på noen kan ta seg nær av. Hadde derimot en voksen som jeg ikke kjente så godt, spurt om JEG ville arve klær etter henne, f.eks vinterjakke osv, så hadde jeg kanskje blitt litt satt ut.
Altså, ei venninne kan jo spørre om jeg ville hatt en jakke f.eks som hun ikke kunne bruke pga feil størrelse, men det hadde vært litt annerledes.

[Vianne Rocher]

Vi arver nesten ingenting, men de gangene jeg har fått tilbudet takker jeg ja. Så bruker vi det vi synes er fint. Særlig ull, ekstra vintertøy etc. synes jeg er superkjekt å få.

Vi opplevde egentlig motsatt "problem" når det kom til arving, at vi ikke ble tilbudt det fordi ingen trodde vi(eller jeg) ville ha det, noe som er feil. Det sa jeg også ifra om da
I tillegg er svigerinnen min er veldig kresen på hva som er "pent brukt" av barneklær, så hun kaster store mengder av tøyet etter sine gutter fordi hun anser dem som ubrukelige, noe de ikke er. De plaggene som når gjennom hennes arvenåløye er så fint at det er som nytt.

[Høns]

Det er forskjell på arv av barneklær og voksenklær tenker jeg. Når det gjelder barneklær tror jeg det fleste ville sette stor pris på det. Selv har vi ingen å arve av dessverre. Kjøper gjerne brukt tøy til yngste. Eldste bruker ikke like mye brukttøy lenger. Klær etter eldste legges på loftet til bruk til yngste til tross for aldersforskjellen. Foreløbig tar jeg også vare på tøy etter yngste på loftet, vi har ingen vi kjenner godt med barn i arvealder og tenker at vi heller sparer på det en stund før vi ser om det er stopp på barneproduksjonen.

[Blå]

For å gå tilbake til dette med dårlig råd og arveklær.

Da min eldste var liten hadde vi så dårlig råd at arvetøy var en nødvendighet for å gi henne en noenlunde ordentlig garderobe. Og jeg var lykkelig for å ha noen å arve etter. Og, det at mange som har god råd også synes at det er fint å arve og å kjøpe brukt, gjør det faktisk lettere for de som har dårlig råd å arve. Nettopp fordi at gjenbruk er vanlig og at alle som kan gjenbruker, enten de har råd til å kjøpe nytt eller ikke. Jeg har følelsen av at da vi var små var det en sterkere holdning om at de som arvet hadde dårlig råd. Jeg husker i hvert fall kommnentarer om at klærene mine ikke var moderne, mens mine barn aldri har opplevd noe liknende. Nettopp fordi gjenbruk er mer vanlig og mer trendy nå.

[Barn av regnbuen]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

For å gå tilbake til dette med dårlig råd og arveklær.

Da min eldste var liten hadde vi så dårlig råd at arvetøy var en nødvendighet for å gi henne en noenlunde ordentlig garderobe. Og jeg var lykkelig for å ha noen å arve etter. Og, det at mange som har god råd også synes at det er fint å arve og å kjøpe brukt, gjør det faktisk lettere for de som har dårlig råd å arve. Nettopp fordi at gjenbruk er vanlig og at alle som kan gjenbruker, enten de har råd til å kjøpe nytt eller ikke. Jeg har følelsen av at da vi var små var det en sterkere holdning om at de som arvet hadde dårlig råd. Jeg husker i hvert fall kommnentarer om at klærene mine ikke var moderne, mens mine barn aldri har opplevd noe liknende. Nettopp fordi gjenbruk er mer vanlig og mer trendy nå.

Det tror jeg er ganske sant.
Jeg anser det som ganske uproblematisk å arve det meste av klærne til mine tre jenter, men jeg tar såklart ikke imot verken flekkete eller ødelagte klær (med mindre jeg skal sy noe annet av dem eller at det kan repareres uten at det syns at det er reparert). Noen ganger bruker jeg stoff fra f.eks barnegensere (med stretchstoff) til å sy f.eks morsomme sommerluer til ungene. Det er ikke først og fremst pga økonomi, men fordi jeg syns det er morsomt. Retro er en stor interesse hos meg, og jeg er begynt å innrede leiligheten slik også.

Jeg tror også helt klart det er mindre stigmatiserende med arvetøy nå siden folk som ikke må liker å arve, ja.

[bjørkhaugtrollet]

Jeg blir kjempeglad for å arve tøy jeg og får med jevne mellomrom et lass av klær til guttene. Ei nabodame som har ungene sine på samme skole som meg spurte om jeg hadde noe imot å ta imot brukte klær...............jeg sa selvfølgelig at jeg ble bare glad for å få arve klær jeg. Eldstejenta har ingen hun kan arve av, så der blir det mye nytt ja. Ikke har jeg noen som kan arve etter henne heller og det syns jeg er veldig synd egentlig, for det er lite av klærne hennes som er stygge når hun har vokst fra dem. Hun har en kusine som er yngre enn seg, men hun er så kraftig at hun bruker jo større klær enn min 11 åring. Klærne etter min datter pleier jeg å sende til flyktningmottaket i nabokommunen og de blir veldig glade for alt de får.

[Tvillingmammahilde]

Å arve er jo supermiljøvennlig:-)

Arveklær er gull! Jeg tror folk må være rimelig spesielle for å si nei til å arve barneklær.