Det multikulturelle velfungerende samfunnet - en utopi?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tenkte forresten litt på det som ble sagt om bursdagsinnbydelser lengre opp. Jeg har også et slikt barn i klassen til en av mine gutter. Han svarer ikke på bursdagsinvitasjoner. Det er ingen som har tatt det ille opp, men vi har jo lurt og delvis synes litt synd på denne gutten som ikke fikk være med. Med komplett forvirring da min gutt ble invitert i bursdag til denne gutten. Da forsvant alle logiske forklaringer og jeg ble stående igjen som et stort spørsmålstegn. Det jeg selvfølgelig bør gjøre er å slutte å lure og heller spørre, men jeg er feig. Jeg tør ikke. Redd for å såre, redd for å ikke greie å kommunisere (mor her snakker dårlig norsk), redd for at det blir tatt som kritikk.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror hvis du tar en hyggelig åpen tone, smiler og spør etter at invitasjonene er delt ut: Hei! Har dere fått invitasjonen? XX vil veldig gjerne at YY skal komme. Er det noe YY ikke spiser, slik at vi kan servere noe han liker i selskapet?

Kanskje det viser seg at reiseveien er et vanskelig punkt, maten, tidspunktet osv. Skal man greie å bli venner i dette landet, så må man faktisk greie å snakke sammen. Sette seg ved bordet sammen med de muslimske mødrene i barnehagen på ettermiddagskaffe. Hilse. Si så pen kjole du har! Invitere barna hjem. Kanskje det er lettere å komme i bursdag om man har hatt en til en-kontakt først?

Ja, du har selvfølgelig veldig rett. Det som er litt trist i akkurat dette tilfellet er jo at disse foreldrene aldri er der de andre foreldrene er. Gutten følges opp av sine 2-3 år gamle søstre i forhold til skolen, så foreldrene har vi knapt sett. Om de er muslimer vet jeg faktisk ikke, men de har ikke vært enkle å få tak på. Så å spørre dem ville innebære en tur ned til dem for å snakke med dem og der er bøygen i største laget for meg. Gutten på sin side er veldig grei, han har vi hatt på besøk mange ganger.

Det hadde kanskje vært enklere om det hadde vært noe sånt som "det muslimske bordet" også. Jeg vet ikke. Det er veldig helhvitt oppe hos oss, det er to mørkhudede elever på det trinnet hvorav den ene er adoptert. Ja, og ei som er halvt chilensk og ei som er muslim, men ser helt norsk ut så hun tok meg jo veldig på senga da hun ikke fikk spise pølser i førsteklasse. Nå har jeg lært. Alltid kylling i beredskap.

[Tallulah]

Pust dypt, og ta deg en tur ned. Selvsagt kan det være at akkurat denne familien ikke fungerer særlig bra, men jeg tror for de aller fleste så er det bare bøyger å komme over, både for dem og for oss. Når man ikke har felles språk så er det vanskelig, men man kommer et stykke på vei med smil, åpenhet og vilje til kommunikasjon tror jeg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Pust dypt, og ta deg en tur ned. Selvsagt kan det være at akkurat denne familien ikke fungerer særlig bra, men jeg tror for de aller fleste så er det bare bøyger å komme over, både for dem og for oss. Når man ikke har felles språk så er det vanskelig, men man kommer et stykke på vei med smil, åpenhet og vilje til kommunikasjon tror jeg.

Det tror jeg du har rett i. Jeg er ikke mer redd for å snakke med dem enn hvem som helst ellers av foreldrene altså, jeg er bare litt dårlig på sånt i utgangspunktet. Det bare slo meg at det egentlig har vært veldig amatørmessig av en ellers velfungerende foreldregruppe å se på at han her ikke er med på bursdager uten å vite hvorfor. For ja, det har vært snakket om.

[Blå]

Akkurat det med bursdager er et tilbakevendende problem, som ofte blir gjort mye større enn det er.

Jeg har ringt og spurt om de kommer. Skriftlige invitasjoner blir ofte enten glemt eller oversett, en telefonsamtale forholder de fleste seg til. De gangene jeg har gjort det har barnet kommet. Men jeg har opplevd at jeg måtte hente og følge. Selv om jeg strengt tatt mener at foreldrene kan ta det ansvaret selv, så er det viktigere at barnet får komme i selskap enn at alle foreldre oppfører seg som meg, så da tar jeg heller den lille ekstrajobben med å hente. I min erfaring er det ikke alle norske foreldre som er like flinke til å se og huske invitasjoner heller, så jeg ringer til alle jeg ikke har fått svar fra. :kontrollfreak:

[Tallulah]

Vi har også hentet og fulgt et par ganger, både norske og andre barn. Noen er alenemødre med mange barn, plutselig blir en lillesøster syk osv. osv. Vi erjo veldignet med ganske stor kapasitet sånn sett, med to foreldre på bare ett barn.

[Milfrid]

Da vi bodde i Norge hadde eldstemann ei fra Somalia i klassen. De bodde rett over veien, og lekte mye sammen. Da det var tid for bursdag gikk jeg ned til dem og snakket med dem. Sa at eldstemann hadde veldig lyst at jenta skulle komme i bursdagen, og at det ville bli servert halalpizza til henne. Hun kom.

Ellers er jeg ening i det CD skrev lengre oppe i tråden. Eller var det den andre tråden? Går litt i surr.

[Candy Darling]

Du kan jo bare være enig i alt jeg sier, det er lettest sånn?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Du kan jo bare være enig i alt jeg sier, det er lettest sånn?

Sjikkelig Rema-løsning!

[Maverick]

Eh, troller du, elg?

[elg]

Nei jeg troller ikke. Mine meninger er sikkert ikke politisk korrekte, men det er nå de tankene jeg har. Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slike tanker.

Det jeg prøver å få frem er at man for å få til integrering må gjøre ting både på vår side og på innvandrernes side. Slik integreringspolitikken har vært så langt har det vært veldig fokus på at vi skal tilpasse oss de som kommer. Dette medfører, i hvert fall for noen, at man stadig kommer borti småting som irriterer ved innvandrerne.

Jeg skulle ønske at man etterhvert også begynner å stille krav til de som kommer hit om at de også må prøve å tilpasse seg oss for å få integreringen til å fungere.

Slik jeg ser det har vi for tiden litt to sett med regler. Vi skal være supertolerante mens det er helt OK for innvandrerne å ikke være tolerante mot oss. For eksempel vil min bror bli stemplet som rasist hvis han nekter meg å bli kjæreste med en muslim, mens en muslimsk bror som nekter sin søster å bli kjæreste med en hvit nordmann bare gjør dette av kulturelle årsaker. Tilsvarende kan man også tenke seg hvor lett det vil være for meg å få meg jobb i for eksempel en innvandrerbutikk. Det er visstnok også helt OK at pakistanerne kaller oss Ola Potet, mens vi ikke kan kalle dem noe tilbake. Og det å kalle helt normale norske jenter for hore er også helt OK.

Det var derfor jeg forslo at innvandrerne har like mye behov for å komme til oss for å bli kjent med oss som vi har behov for å komme til dem. Vi må få til en gjensidig respekt på tvers av religioner / kulturer og ikke bare at vi skal respektere alle andre.

[gajamor]

Jeg er overhodet ikke enig med det du sier elg. Jeg er ikke enig i meningene dine, og jeg tror ikke at argumentene dine er basert på virkeligheten. Men hvis du har pålitelige kilder, så vil jeg gjerne se dem.

Norge er et av de landene i verden som har strammest grep på hva vi godtar og ikke godtar. Hvis folk tråkker en tøddel over det vi anser som god oppførsel, blir de straks straffet med en kald skulder (kilde: http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/290460). Dette kan fungere i et samfunn hvor alle er vokst opp med samme normsett, og vet hva de skal forholde seg til. Men det funker ytterst dårlig for innflyttere. Det har vel alle opplevd, som har flyttet på seg i Norge. Nordnorsk humor gir stramme blikk på Oslos vestkant, og sunnmøringers velstandsidealer blir sett som grådighet de fleste andre steder. Så selv om vi selv ser på oss selv som supertolerante om vi godtar at folk har hvitløk i maten, eller ber hjemme på rommet sitt, så er vi på bånn av skalaen i toleranseevne likevel. Helt ærlig; som norsk nordmann fra Norge ville jeg satt stor pris på om andre norske nordmenn ble litt romsligere. Det er jaggu ikke lett å tråkke på den smale sti hele livet, uten å en eller annen gang vekke bygdedyret.

Når det gjelder opplæring av innvandrere så gjør vi allerede det. Alle innvandrere får 300 timer norskopplæring, og i den opplæringen ligger det også veldig mye pensum om norsk kultur, og norske normer og regler. Jeg har undervist i faget, så det har jeg god kjennskap til. Nå skal dette utvides til 600 timer, og det skal stilles strengere krav til at alle gjennomfører det. I tillegg er det mange barneskoler rundt omkring i landet som gjør en god innsats for å lære opp foreldrene til å tilpasse seg det norske. Jada, jeg har opplevd irriterende gamle pakistanske gubber som prøver å hevde seg over meg, men jeg har også opplevd irriterende norske gubber som gjør det samme. Og siden de pakistanske gubbene blir tvunget til å sitte i et klasserom i mange hundre timer og høre på hva jeg lærer dem om normer i det norske samfunnet, så har jeg faktisk tro på at de kan endre seg noe.

Har du noen gang spurt om jobb i en innvandrerbutikk? Jeg tror ikke du ville likt arbeidstidene og lønna, men jeg er ikke så sikker på at du ville blitt nektet arbeid.

Jeg har også undervist ungdommer på ungdomsskolen og i vgs, og både jeg og alle mine kolleger har slått like hardt ned på bruken av ordene "hore", "homo", og andre bannord, enten de kommer fra lyse eller mørke hoder. Så hvor du har det fra at hore er et akseptert ord, det vet jeg ikke.

[Darth]

Jeg tror elg sier mye av det mange tenker, jeg tenker en del av disse tingene jeg også. Og faktisk så er det mange av mine innvandrervenner som også gjør det. Men vi må uansett huske på at det ofte er ytterlighetene i kulturer og religioner vi hører om og som det blir debatt rundt. De aller fleste av oss, uavhengig av bakgrunn, vil bare leve våre liv i fred og ro med våre familier og venner. Vi har ikke kjepphester om at alle andre skal gjøre som oss, men et håp om at andre aksepterer at vi gjør som vi gjør.

[Tallulah]

Men elg, her inviterer innvandrere deg. Syns du ikke at du burde stå for invitasjonen tilbake?

[Irma]

Nettet flommer over av kritikk mot innvandrere. Innvandrere blir trakkasert på gata for å se ut som om de er muslimer når Breivik går bananas. Jeg forstår virkelig ikke den greia med at innvandrere / folk med innvandrerbakgrunn kan si og gjøre nærmest hva som helst med nordmenns velsignelse, samtidig som nordmenn er stemplet og bundet på hender og føtter fra innvandreres side. Jeg tror rett og slett vi lever i parallelle virkeligheter.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Nettet flommer over av kritikk mot innvandrere. Innvandrere blir trakkasert på gata for å se ut som om de er muslimer når Breivik går bananas. Jeg forstår virkelig ikke den greia med at innvandrere / folk med innvandrerbakgrunn kan si og gjøre nærmest hva som helst med nordmenns velsignelse, samtidig som nordmenn er stemplet og bundet på hender og føtter fra innvandreres side. Jeg tror rett og slett vi lever i parallelle virkeligheter.

Akkurat som ikke alle innvandrere er helt like så er ikke alle nordmenn det heller. Man skulle jo nesten komme til å tro at å trakkasere utlendinger var rene nasjonalsporten.

Jeg er for et flerkulturelt samfunn, jeg er ikke bare for et slikt samfunn - jeg ønsker at det skal være slik. Men jeg tror det er dumt å være så naiv at man tror at f.eks. mennesker fra Somalia som kommer til Norge med stort sett veldig skral skolegang skal klare å tilpasse seg til det norske samfunnet uten veiledning - OG egen vilje til å tilpasse seg. Det at norske fengsler er såpass overrepresentert i tallet på utlendinger/innvandrere/kall det hva du vil er et alvorlig signal om at vi gjør noe galt i alle fall - det er for mange som ikke får til å leve i det norske samfunnet, eller som ikke ønsker å leve i det på samme måte som vi ønsker at de skal gjøre.

Jeg er redd for den økte fremmedfrykten i samfunnet vårt, særlig blant de unge - men jeg tror samtidig på at det er veldig dumt at politikerne underslår at det følger en del problemer - eller utfordringer om man skal være politisk korrekt - med å ta i mot mange flyktninger, og familiegjenforeninger, fra land der skolegangen er mildt sagt skral. Det sier seg selv at dette er "dyre" mennesker som vi må ta vare på over lang tid før de klarer seg selv, og gjør vi ikke det så gjør vi både dem og det norske samfunnet en bjørnetjeneste. Selv er jeg mektig provosert over hvordan vi behandler mange av disse unge som kommer til Norge som 16-17-åringer. Først skal de lære seg norsk - si at det tar et par år. Så skal de ta grunnskole-eksamen - det tar realistisk sett mellom to og tre år. Da kan de begynne på videregående - det tar ofte mellom tre og fire år (man må ofte bruke lenger tid på grunn av språkproblemer). Disse ungdommene får ikke neon støtte så lenge de går på skolen etter at de første to årene er over. Det betyr at de må finansiere tre år på grunnskolen og tre år på videregående med penger fra lånekassa (lån altså) - hvilke norske ungdommer har seks år studielån når de er ferdige som elektrikere? Det norske skolestystemet er tilpasset nordmenn, og fordi vi er så redde for å gjøre forskjell på folk så er det en del som kommer utrolig uheldig ut av det. Blant annet disse ungdommene mine.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Nettet flommer over av kritikk mot innvandrere. Innvandrere blir trakkasert på gata for å se ut som om de er muslimer når Breivik går bananas. Jeg forstår virkelig ikke den greia med at innvandrere / folk med innvandrerbakgrunn kan si og gjøre nærmest hva som helst med nordmenns velsignelse, samtidig som nordmenn er stemplet og bundet på hender og føtter fra innvandreres side. Jeg tror rett og slett vi lever i parallelle virkeligheter.

Det er det som er tilfelle. Derfor er det også sterk kulturell segregering i områder med mye muhammedansk tilflytting. Når festtalene og tedrikkinga er slutt og kampanjebudsjetta tomme, går man hver til sitt. Folk med etnisk norsk opphav får et økende behov for å finne sin egen kulturelle identitet i et stort hav av dem. Samme gjelder nykommerne. Det er noe politiske vedtak eller velvilje ikke kan styre.

[Brutus_]

Hvordan er kommunikasjonen i debatten? Tenkte jeg når jeg leste dette her. Klippet fra et innlegg på et nettsted som har rykte som hatspreder. Hvor skulle man ellers fått bekymringen på trykk og drøftet? Eller er det simpelthen slik at å referere om slike opptrinn er høyre-ekstremisme i seg selv? Og hvor er vi da?

Sitat:

I sommerferien kan man se mange barn som er ute og leker store deler av dagen. Det er moro å leke ute, men kan også føre med seg skader og konflikter som oftest lar seg ordne raskt. Fra Groruddalen får jeg i sommer historier fra bekjente som tydelig viser at det er nye tider også når det gjelder å ordne opp i konflikter mellom barn. Det er historier som gjør at det er en lettelse å ha snudd ryggen til Oslo.

En flott sommerdag lekte en gjeng med unger et sted nord i Groruddalen. Barna var i 8 – 10 års alder og hadde det gøy. Det ene barnet er uheldig og skader et annet barn i ansiktet. Det ender opp i gråt og konflikt, men skaden er heldigvis ikke alvorlig. Leken løser seg opp og barna går hver til sitt. I denne sammenhengen er det sannsynlig at etnisk bakgrunn er av en viss betydning, da man mest sannsynlig ser resultatet av en sterk gruppetilhørighet. Det barnet som fikk påført skade var somalier, den som påførte skaden var norsk.

Senere på dagen ringte det på døren til det norske barnets familie, og når døren ble åpnet fikk familien seg en stor overraskelse. Trappegangen var stappfull av mennesker med somalisk bakgrunn som ville “ordne opp” i det som hadde skjedd. Det nevnes at minst 30 personer var til stede, og situasjonen var overveldende.

Det norske barnets mor ga beskjed til alle fremmøtte om å trekke seg tilbake og komme tilbake med kun en eller to personer, slik at en samtale kunne føres på en normal måte. Det var ingen som forlot oppgangen, og den norske moren lukket og låste døren.

En tid etterpå ringer det nok en gang på døren til dem norske jentas familie. Nå er det politiet som står på dørterskelen. De er blitt oppringt og blitt servert en historie som førte til at de så seg nødt til å sjekke hva som hadde foregått. En skremmende og tankevekkende opplevelse for et barn.

Men ingen kriminell handling var begått, kun et barn som var påført en liten skade under lek.

[gajamor]

Det tar 5-7 år før man kan et språk godt nok til å følge normal undervisning, ikke 2-3 år.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det tar 5-7 år før man kan et språk godt nok til å følge normal undervisning, ikke 2-3 år.

Det tar i gjennomsnitt 2 år fra man begynner på norskopplæring til man går over i grunnskolen for voksne (altså ungdomsskole). Inntil i fjor høst jobbet jeg i grunnskolen for voksne, og nå jobber jeg i videregående med samme gruppe elever så disse tallene som jeg brukte er jeg helt sikker på.

Selvsagt bruker noen 5-7 år før de lærer språket godt nok til å begynne på grunnskolen - men for dem er skoleløpet i utgangspunktet ikke den lureste veien. Å skaffe seg grunnutdanning vil ta så lang tid at det blir problematisk både i forhold til økonomi, familie og motivasjon.

Andre igjen bruker 3000 timer norskopplæring uten å klare stort annet enn å stave sitt eget navn - og gudene skal vite at de har slitt og jobbet i hver eneste av de 3000 timene. Det er ikke alltid at livet er så lett å leve - det er viktig at vi forstår, og at vi er litt raus med de det gjelder. De fleste klarer seg bedre i det nye landet, og det er bra . Jeg har sittet gjennom et halvår med en gruppe på seks elever som var ferdige med sine 3000 timer norsk, alle hadde bodd leeeeenge i Norge - og målet mitt var at de skulle kunne fylle ut flyttemelding, lese og forstå ukeplaner fra skolen til barna sine og andre relativt enkle tekster. Gudene skal vite at disse seks elevene jobbet - men det er bare ikke så enkelt alltid. Hadde det vært enkelt, og hadde det funnes fasitsvar så hadde vi helt sikkert brukt dem.