Bombeeksplosjonen - Hva skal vi si til barna? Råd fra psykolog

[Kreps-77]

Eldstemor på 15 år får med seg alt gjennom nyhetene, og vi har snakka mye om dette sammen.
Det tre yngste på 3.5, 6 og 11 har fått en forenkla versjon. Vi ferierer i Oslo nå, og de fikk med seg mye i går.
Vi har fortalt om bomba i Regjerningsbygget og at det er en mann som har gjort det. Vi har også sagt at han har vært et sted til, og det er mange som er døde. De vet at mannen er tatt, og at der vi er i Oslo er litt unna det som har skjedd.

Vi har ikke vist dem TV-bilder eller bilder på nett, men 11åringen vil få høre litt mere når vi kommer hjem fra ferie. Hun blir lett redd og tror det er bedre å gi henne mer informasjon når hun har litt avstand fra Oslo.

[Apple]

Helt enig. Jeg har sett mange bruke uttrykket syk og gal. Men hva legger man i det, liksom? "Gal" som i psykisk syk? For det er vel ikke noe som tyder på det? Dette har jo vært planlagt ned til minste detalj i lange tider.

Jeg liker ikke at man bruker slike uttrykk i en sånn sammenheng.

Jeg har sagt at dette er en mann som har gjort noe svært slemt og at noen mennesker gjør det.

[Anne C]

Jeg har sagt at han er en slem mann.

[Malama]

Man må jo være gal for å gjøre noe slikt. Men da mener jeg "så langt unna det vi anser som normal, fornuftig adferd", ikke psykisk sykdom. Så jeg liker heller ikke at det fremstilles som det, når vi slett ikke vet det. En slem mann, ingen tvil. En syk mann, det vet vi ikke.

[Nessie]

Har nettopp hatt en liten prat med snart 6 åringen, som lurte på om det de prata om på radioen var virkelig. Jeg forklarte helt kort og konkret hva som har skjedd, uten detaljer. Hun har ikke sett noen bilder.
Selv oppsummerte hun med at "tenk hvor trist vi ville ha vært om det var noen vi hadde kjent som hadde dødd.."

[Elise]

Jeg har ingen problemer med å si til ungene mine at denne mannen er gal. I min bok er man gal når man plaffer ned så mange uskyldige ungdom, helt planlagt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Poker, her.

Å si at gjerningsmannen har en tankesykdom er et slag i magen for foreldre som har brukt begrepet når de har måttet fortelle sine barn at de sliter med depresjon.

I likhet med fysiske sykdommer så kommer tankesykdommer i mange varianter. Jeg syns ikke det er vanskelig å forklare et barn dette, på samme måte som det er forskjell på en forkjølelse og kreft.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg har ingen problemer med å si til ungene mine at denne mannen er gal. I min bok er man gal når man plaffer ned så mange uskyldige ungdom, helt planlagt.

Gal, ja.

[Agurke]

Jeg har sagt noe ikke ulikt det Heiko skisserer over her. Og så har vi sett Supernytt-sendingene, der det blir poengtert viktigheten av å snakke med noen og spørre dersom det er uklare ting som kan føre til ytterligere grubling og mareritt.

[Anne C]

Da kom den første reaksjonen fra eldste. Han er en engstelig fyr, og kom gråtende og var redd for han som skøyt. Han roet seg heldigvis når jeg sa at han var i fengsel (det hadde jeg sagt før og), og sa at han ikke kom til å komme ut før om minst 20 år. Han regnet seg frem til at da var han en voksen mann, og roet seg ned. De sover i senga mi i natt og.

[Maz]

Jeg synes supernyttsendingen var flott. Den utløste noen spørsmål her og spesielt om ting vi trodde vi hadde unngått eller dysset ned.

Jeg synes tankesykdom er en fint utgangspunkt. Det vet jeg hun forstår.

[Tallulah]

Vi har sett alle tre supernyttinnslagene på nett, og det var fint. Jeg forklarte først om Utøya, siden han ikke visste om det ennå. Vi fikk snakket litt om det, og det virker som han har tatt til seg at vi er trygge.

[Sonar]

De eldste er preget av det. Eldste på 11 år ville ikke sove på eget rom, og mellomste fikk ikke sove igår. Det var ikke kun hendelsen som gjorde det, men det var litt tanker rundt det også.

De har sett litt av nyhetssendingene sammen med oss, og vi har snakket om det. Synes det er bedre at vi vet hva de ser enn at de skal se hos andre. nå har interessen dalt og jeg ser at spesielt eldstemann er "fornøyd" med infoen han har fått.

Jeg synes man skal skille mellom psykisk sykdom - som jeg syns man skal la høre til de som har en psykisk sykdom - og andre uttrykk. Jeg har for eksempel brukt "spik spenna gæren" uten problemer noen ganger disse dagene. Og synes også "så gal at han er helt utenfor all fornuft" for eksempel passer godt. Man kan gjerne ta denne mannen milevis ut av normalbegrep. Men jeg ville aldri brukt slike uttrykk om en som er psykisk syk - det er noe annet her i huset. Da er det en konkret sykdom det er snakk om. (Vi har psykisk sykdom i nær familie.)

[Ru]

Vi venter Knotten hjem fra ferie hvert øyeblikk, og jeg kjenner jeg gruer meg. Han har vært skjermet mye, men vi vet jo ikke hva han har fått med seg. Han kan jo lese, og plukker opp avisforsider og den slags. I tillegg er Knotten veldig empatisk og har følelsene utenpå, så vi forventer en skikkelig knekk. Like greit å forvente det.
Dersom han vil, skal han få bli med i fakkeltog i morgen.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av Poker, her.

Å si at gjerningsmannen har en tankesykdom er et slag i magen for foreldre som har brukt begrepet når de har måttet fortelle sine barn at de sliter med depresjon.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

I likhet med fysiske sykdommer så kommer tankesykdommer i mange varianter. Jeg syns ikke det er vanskelig å forklare et barn dette, på samme måte som det er forskjell på en forkjølelse og kreft.

Det er kanskje ikke saa vanskelig aa forklare forskjellen, men det er vanskelig aa forstaa for smaa barn. Paa samme maate som min seksaaring sliter med aa skjonne fullt ut hva som er forskjell paa fysiske sykdommer.

Vi har brukt tankesykdom til aa forklare depresjon, og seksaaringen her takler ikke at dette ble brukt paa Supernytt, det gjorde alt veldig naert, vond og farlig. Han ble merkbart redd for at den med depresjon skulle gjoere noe liknende, og strever med aa se forskjellen.

[polarjenta]

Jeg har snakket med min sønn, han spurte om et bilde han så på internett, og da var det naturlig å fortelle om det. Han lurte mest på om den som hadde gjort det kunne komme hit.

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Det er kanskje ikke saa vanskelig aa forklare forskjellen, men det er vanskelig aa forstaa for smaa barn. Paa samme maate som min seksaaring sliter med aa skjonne fullt ut hva som er forskjell paa fysiske sykdommer.

Vi har brukt tankesykdom til aa forklare depresjon, og seksaaringen her takler ikke at dette ble brukt paa Supernytt, det gjorde alt veldig naert, vond og farlig. Han ble merkbart redd for at den med depresjon skulle gjoere noe liknende, og strever med aa se forskjellen.

Det er nettopp derfor jeg ikke ønsker at psykisk sykdom skal brukes som forklaring på alle handlinger som ikke er til å forstå. Psykisk sykdom er sykdom. Snillhet, raushet, sjenerthet, drittsekkethet er andre ting som ikke har med sykdomsbegrepet å gjøre.

Dessuten stigmatiserer og båssetter man psykisk syke. De aller fleste psykisk syke vil ta knallsterk avstand fra å identifiseres med det her.

[Serafin]

Jeg synes dette er kjempevanskelig. Storebror er 4 år med autismespektermdiagnose, dårlig språk og sier lite, annet enn det som er i sin egen verden. Han så 1 minutt der han så brannmenn, men har hørt oss snakke de to siste dagene. Ikke sagt et ord om det. Men jeg regner med at det er lagret inni hodet hans. Han er mer urolig og mer i sin egen verden. Men hvordan ta opp dette med ham, jeg aner virkelig ikke...

[Maxine]

Guttungen på 9 er litt for tøff på utsiden i hverdagen. Han var på fjellet i natt med farmoren, men hadde ikke sagt så mye. Jeg prøvde å snakke litt med ham, satte på tv da det var klipp fragudstjenesten i Domkirken. Han sier "Hvorfor ser du på det teite der da?" Prøver jo å forklare hvor alvorlig dette er, men han sa bare at han driter i det, han var jo ikke der, og kjenner ingen av de døde. Vet ikke hva jeg skal si for at han skal si hva han egentlig føler, det er jo et problem vi stadig vekk har, at han tøffer seg og blir sint, og ikke vil innrømme triste følelser.