Kjøper du gaver til partners slekt?

[Esme]

Jeg tror ikke mannen min har tenkt på atdet var noe som jeg skulle gjøre, han er som meg, greit å handle til de man er glad i, ellers et pes. Så vi handler til hver våre. Dessuten kjøper jeg omtrent 10 ganger så dyre som han er villig til å betale.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror ikke mannen min har tenkt på atdet var noe som jeg skulle gjøre, han er som meg, greit å handle til de man er glad i, ellers et pes. Så vi handler til hver våre.

Min mann har ikke en gang tenkt at jeg skulle gjøre det. Jeg skulle ikke heller synes at det var det minste gøy. Vi kan selvsagt snakke om hva som kan være lurt å gi og vi kan gjøre det sammen om det passer seg slik, men han er ansvarlig for sin familie og jeg for min. Det har vi ikke diskutert frem, det var bare noe som falt seg helt naturlig fra begynnelsen av forholdet vårt.

Vi møtte hverandre når vi var ganske voksne (han var 38), kanskje det har noe med saken å gjøre?

Om man storkoser seg med å handle gaver så ser jeg selvsagt ikke noe problem med at den ene gjør det. Jeg er ikke en av dem som storkoser meg. Det er hyggelig å gi noe gjennomtenkt, men som regel bare mas å handle.

[Marlen]

Jeg kjøper alt av gaver, som regel også til meg selv fra mannen...

[Odelia]

Akkurat dette området er ikke den kjønnsrollekampen jeg ser nytten i å ta (for mitt vedkommende altså) når ordningen fungerer såpass bra for oss. Én av årsakene til at jeg har påtatt meg dette ansvaret er at jeg ikke synes det er greit om mannen glemmer å gi gave til noen i familien (noe han fint kunne ha vært i stand til, eller at det hadde ført til ekstra stress for hele familien når han plutselig fant ut at han måtte ut og handle gave i siste liten). Han hadde nok ikke kjent det på samme måten som meg, men jeg hadde blitt regelrett flau. Så uansett om jeg hadde likt å handle gaver eller ei, hadde jeg uansett måttet minne ham på bursdagene, eller sagt ifra om at han burde planlegge å kjøpe gave, og da kan jeg like gjerne gjøre det selv fremfor å måtte mase om dette flere ganger (min mann er sikkert ikke den eneste med en slik lyte).

Jeg tenker også at det ikke er uten grunn at kjønnsrollene er fordelt slik de er, og at dette er et eksempel på et tradisjonelt ansvarsområde som den gjengse kvinne foretrekker fremfor mannen og da ser jeg ikke poenget i å fraskrive seg dette bare fordi man synes det er provoserende om man faktisk ikke har noe imot å kjøpe disse gavene. På samme måte tar mannen min seg av å hjelpe familien min med typiske mannlige syssler (oppussing, flytting, bilting, ect) fordi dette er områder som faller seg naturlig for ham å ta ansvar for.

Er det imidlertid et område man begge mistrives med blir det jo å inngå kompromiss, som med alt annet man er uenige om.

[Martis]

Ja, det gjør jeg. Det er i hovedsak jeg som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av julegavehandel/gavehandel. Hva vi kjøper til hvem diskuterer vi ofte i forkant, slik at jeg har sånn ca formening om hvem som får hva.

[Avatar]

Jeg kjøper ikke bursdagsgaver til hans slekt, det ordner han selv. Men julegaver ordner jeg, til nesten alle. Det har bare blitt slik og det er helt greit for meg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av -ea-

Dere er flere som sier dette, at hans familie er din familie og vice versa. Så hvorfor faller ikke alle gavekjøp på mannen da?
Ikke si at dette ikke er kjønnsrollestyrt, slik Esme skriver.

Jeg DRITER i om det er kjønnsstyrt.

Jeg tror ikke at damer er født med et shoppegen menn mangler, for å si det sånn, men så lenge man trives med noe og begge er fornøyde, ser jeg virkelig ikke problemet.

Det er klart det er kjipt at noen føler det som sin plikt fordi de er dame å gjøre det, men snakk om dem, da! Ikke generaliser så jævlig.

[Estragon]

Kjøper kun jule og bursdagsgaver til svigermor, ingen andre på min kones side.

[Nextlife]

Vi er elendige på langtidsplanlegging begge to, så gavelager er ikke noe vi driver med i heimen derfor fordeles gaveinnkjøp i siste liten etter hvem det passer for å dra innom å kjøpe i sist liten.