Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle4011083.ece

Høybråten mener at man skal nekte gravide tidlig UL fordi de som da får barn med Downs eller en av de andre skadene som kan avdekkes der ellers vil risikere skjeve blikk.

Tidligere er fosterdiagnostikk gjerne belyst med bilder av Dissimilis eller de nydeligste og mest velfungerende Downsbarn du kan klare å finne med spørsmålsstillingen "Ville du virkelig myrdet dette barnet?".

Jeg er litt overrasket. Selvsagt elsker man et barn uansett. Det er ens eget barn - det er et deilig barn bare fordi det er der og fortjener all mulig kjærlighet.

Men hvorfor sees det på som et problem om man ønsker å unngå i den grad man kan å få barn med alvorlige utviklingsskader? Er det dumt å prøve å unngå disse sykdommene eller er det aspekter her jeg fullstendig går glipp av når jeg tenker over dette?

Og er det så viktig å bevare de fostrene med skader hvor foreldrene ville valgt abort at det er et poeng å nekte folk tilgjengelig informasjon?

Til sist - de som har penger vil jo da reise utenlands og sjekke seg der om de ønsker. Skal man isåfall forby dette, eller skal man godta at samfunnet organiseres slik at bare de med lite penger skal bære frem barn med kromosomfeil enten de vil eller ikke?