Strikking på kurs, er det noe man gjør?

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg har egne møte/kursstrikke/hekletøy og det går en tid før de blir feridige. Felles for dem er at de er enkle og hjernedøde prosjekter som holder hendene i ånde mens jeg følger med på det som skjer.

Innser at jeg må ha en liten spørris neste gang jeg holder kurs og ser noen strikke (det har enda ikke skjedd):
a) hvorfor strikker du, er du taktil eller er det bare en gave?
b) er dette ditt vanlige møte/kurs strikketøy?
Hvis negativt på noen av disse, så sorry-mac.

Skal forøvrig holde et kurs i Ørsta på mandag, blir spennende å se om det kommer noen strikkere dit.

[Katta]

Jeg kan egentlig ikke forstå at jeg ser uengasjert ut hvis jeg strikker heller, da er jeg jo 100% tilstede. Jeg både stiller spørsmål og noterer og har evt øyenkontakt med kursholder hvis han driver med sånt. Jeg har teknikker uten strikketøy også, for det er jo ikke alltid det passer med noe i fanget. Men jeg kan ikke tenke meg jeg ser mer engasjert ut da.

[Ulvefar]

Jeg strikker ikke, men hvis notatskriving / manuslesing / urelatert programmering på laptop kommer i samme kategori, så vil jeg si det kommer an på kurset. Hvis det er et kurs hvor man skal lære noe og må følge med, da vil jeg si det kommer an både på kurset og den enkelte.

Hvis det er et av de kursene hvor en innleid konsulentfirmaevangelist står og fabler om løsningsorientert endringskompetanse med bredt fokus, da er strikketøy eller andre alternative arbeidsoppgaver påkrevd. Enten det eller bullshitbingo.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg synes at det vitner om dårlige kunnskaper om hvordan ulike mennesker lærer å blankt avvise at å strikke på kurs faktisk kan være en positiv aktivitet for læringen.

Altså, jeg vet veldig godt at vi lærer på forskjellige måter. Jeg har også hatt en professor som roste de studentene som strikket, fordi de stimulerte hjernen. Likevel synes jeg at strikking på en måte er "hobby-arbeid" som kan gjøres andre steder enn på kurs. (jeg tror jeg er mer velvillig til det i en student-situasjon faktisk, ikke spør hvorfor).

Uansett: en taktil læringsstil går vel mer ut på å utforske fysisk og praktisk det man skal lære, det skjer ikke ved strikking, vil jeg tro. Noen liker visst å bevege seg rundt eller ligge under et teppe og lese en bok mens de skal lære noe, det kan de heller ikke gjøre på et kurs.

[Tallulah]

Er strikking på kurs bransjeavhengig, mon tro? Jeg har aldri sett det i min bransje, og min fordomsfulle indre stemme sier at det sikkert er mest vanlig i kvinnedominerte yrker.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er strikking på kurs bransjeavhengig, mon tro? Jeg har aldri sett det i min bransje, og min fordomsfulle indre stemme sier at det sikkert er mest vanlig i kvinnedominerte yrker.

Vet ikke, men i min bransje tror jeg strikking på kurs ville vært et karrieremessig selvmord.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er strikking på kurs bransjeavhengig, mon tro? Jeg har aldri sett det i min bransje, og min fordomsfulle indre stemme sier at det sikkert er mest vanlig i kvinnedominerte yrker.

Jeg jobber i en veldig mannsdominert bransje, og strikking er noe jeg gjør av og til og av og til ikke. Det kommer helt an på hvor godt jeg kjenner de andre deltakerne og kursholderen. Men jeg er ikke den eneste som har strikket på større jobbsamlinger, altså. Men at det vekker litt åtgaum er det ikke tvil om, men ikke på en negativ måte.

[Wix]

Det kommer an på type kurs og bransje, men generelt synes jeg det er en uting. Jeg blir ikke sur når noen strikker når jeg har presentasjoner og lignende, men jeg tenker at de ikke er spesielt engasjerte.

Jeg tror på og forstår dere som sier at dere lærer bedre med noe i hendene, men hva med å en penn så dere kan notere? Det er det dere burde gjøre når dere først er på kurs! *streng*

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg tror på og forstår dere som sier at dere lærer bedre med noe i hendene, men hva med å en penn så dere kan notere? Det er det dere burde gjøre når dere først er på kurs! *streng*

Hvis jeg skal sitte og notere hele tiden må jeg tenke på hva jeg skriver, og da forsvinner oppmerksomheten gjerne fra det som sies mens jeg noterer det som ble sagt.

[Miromurr]

Det kommer an på kursets tema og størrelse.

Jeg brukte å sitte å tegne på kurs, helt til det var en kursholder som reagerte svært negativt på det. Nå noterer jeg essensen av det de snakker om i stedet, og later som om jeg skal skrive møtereferat, selv om det er kjedelige tema. Det holder på oppmerksomheten min. Å bare skulle lytte er vanskelig.

[Katta]

Det verste av alt er powerpointpresentasjoner. Da sliter jeg veldig med å holde fokus hvis jeg ikke har noe alternativt fokuspunkt. Og nei, det hjelper ikke å notere. (Selv om jeg noterer også, det er bare det at det hjelper på konsentrasjonen bare i den grad det er noe vettugt å notere, og ikke for mye sådan heller). Gammeldags opplegg hvor det skribles litt underveis på ei tavle er enklere å fokusere på.

[Sokk]

Jeg strikker hvis jeg kan. Under bordet, og med oppmerksomheten rettet mot det som skjer der fremme. Å sammenligne strikking med avislesing blir etter min oppfatning helt meningsløst. Det er vel ingen som klarer å konsentrere seg om noe annet samtidig som man leser en avis? Med innhold, liksom?

[Magica]

Hm, kanskje jeg skal ta med masse garn og pinner neste gang og sjekke om folk følger bedre med, og de må naturligvis strikke noe til MEG.

Forøvrig er det kjedelig å høre at så mange føler de er på lite nyttige og kjedelige møter og kurs. Min tanker er at de som leder disse kurs/møtene vitterlig snakker om noe de kan/ønsker å formidle, så da er det kanskje feil folk der, eller?

[Tussilago]

Jeg strikker både på kurs og møter, men jeg ser det selvfølgelig an litt. Ble sittende fremst på et kurs jeg var på en gang, og vurderte å la strikketøyet ligge, helt til sidemannen, som jobbet på hovedkontoret og selv skulle holde et innlegg tok frem sitt . Da kunne jeg ikke la være gitt.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg tror på og forstår dere som sier at dere lærer bedre med noe i hendene, men hva med å en penn så dere kan notere? Det er det dere burde gjøre når dere først er på kurs! *streng*

99% av kursene jeg er på har PP-presentasjon hvor vi har fått utdelt alt på ark. Det som da noteres er minimalt og begrenser seg til understrekning, enkle ord og noen piler. Det klarer jeg fint mens jeg strikker eller hekler.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Hm, kanskje jeg skal ta med masse garn og pinner neste gang og sjekke om folk følger bedre med, og de må naturligvis strikke noe til MEG.

Forøvrig er det kjedelig å høre at så mange føler de er på lite nyttige og kjedelige møter og kurs. Min tanker er at de som leder disse kurs/møtene vitterlig snakker om noe de kan/ønsker å formidle, så da er det kanskje feil folk der, eller?

Neida, det kan fint være riktig folk og i riktig tid og sted selv om det ikke er all verden å notere. Man kan vite det meste fra før, men er der for å få med seg det siste nye og evt diskutere med en ekspert innen feltet. *ok nå beveger vi oss inn på en type møter hvor jeg for det første neppe hadde hatt strikketøy, og for det andre ikke ville blitt lagt merke til med strikketøy grunnet antall mennesker i salen*. Men uansett, det er ikke alltid man er på et kurs hvor det meste er nytt. Det kan være nyttig for det.

Men en forutsetning for å ta frem strikketøy på kurs mener jeg er at man ikke forstyrrer foreleser eller de rundt. Det stiller litt krav til hvordan rommet er utformet og antall deltagere, hvis det ikke er en form på kurset som inviterer til strikking.

[amylin]

Jeg strikker alltid på kurs! Har til og med fått positiv oppmerksomhet fra foredragsholder om strikking, siden han, Håvard Tjora, hadde erfaring av at de som strikker alltid får med seg alt han sier. Hvis jeg ikke strikker, tenker jeg ofte på helt andre ting enn det foredragsholder sier. Drudler gjerne, skriver notater til andre ting eller drømmer meg vekk, med strikketøyet i hendene får jeg omtrent ordrett med meg hele kurset.

[Harriet Vane]

Jeg strikker ofte, og da med trepinner, så klart. Jeg strikker stort sett sokker, babytepper eller andre enkle ting, som gjør at jeg ikke må telle noe særlig, ikke følge mønster eller skifte farger. Jeg har aldri opplevd å få negative reaksjoner på det, og jeg noterer samtidig, stiller spørsmål og følger vel kanskje bedre med enn mange av dem som ikke strikker. Jeg er en sånn som liker å gjøre flere ting samtidig og detter fort ut eller begynner med noe annet om jeg ikke har noe i hendene.

I tillegg har jeg opplevd at strikkingen er en sosial døråpner i internasjonale sammenhenger. På en delegasjonsreise til Palestina for en tid tilbake strikket jeg omtrent en sokk om dagen. Lange reiseetapper, lange møter og mye venting er strikkevennlig og siden de strikker sokker flatt i midtøsten, syntes de at å strikke sokker på 5 pinner var kjempesnedig og jeg kom i prat om håndarbeid med omtrent hver eneste dame jeg traff og noen menn også. De syntes det var kjempefascinerende at vi som hadde råd til å kjøpe sokker i butikken strikket våre egne, og etter å ha diskutert hvordan våre respektive bestemødre strikket slik eller sånn, kom vi hverandre nærmere og jeg fikk vite mer om dem og livene deres enn jeg ellers ville fått vite.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Hva mente sjefen din da?

Hun sa det var helt opp til meg, så lenge jeg klarte å følge med på foredraget. Jeg strikker leggvarmere nå, så det krever ikke spesielt mye konsentrasjon. Men visste også at kursholderen var en veldig direkte person så da måtte jeg være forberedt på evt kommentarer fra han.

[Mei]

Strikker du leggvarmere?