En betraktning rundt dette med jule-/adventskalendere

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

at et barn på 2.5 år ikke skjønner noe av en kalender, det tror jeg ikke noe på.

Vår er 2,5 år nå. I fjor skjønte han ikke noe av det (og derfor kuttet vi ut etter et par dager) og i år vet han ennå ikke hva det er (han har ikke gått i barnehage før, men jeg tror de skal ha en aktivitetskalender - så i løpet av desember skjønner han nok hva det er). Likevel synes vi han er for liten til å ha kalender hjemme også i år ettersom han i vårt tilfelle ennå ikke skjønner at kalenderen som er en stor lastebil ikke kan lekes med. Tror nok han skal få en fin førjulstid likevel.

[Divine]

Sønnen min er fem år. Han vet ikke hva en adventskalender er. Hadde vi introdusert konseptet for han, hadde han nok skjønt det fortere enn svint, men jeg ser ikke poenget med det så lenge han lever i lykkelig uvitenhet. Når han skjønner noe av det og begynner å føle seg utenfor fordi han ikke har kalender, vel, da kommer vi til å innføre det.

[Mandarin]

Som Veronal tror jeg en 2.5 åring fint klarer seg uten kalender dersom man ikke har eldre søsken. Vi angerer på hele kalenderen i år. Hun er så liten (2.5), og jeg føler vi ødelegger mye av forventningen til julaften og pakkene da. Heldigvis har vi bare handlet gaver til de seks første dagene. Vi har derfor bestemt at de fleste pakkene i år blir koselige beskjeder, som " I dag skal vi lese i den store juleboka" , " I dag skal vi bake". osv.
Vi har også et pusslespill som vi skal dele opp.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Sønnen min er fem år. Han vet ikke hva en adventskalender er. Hadde vi introdusert konseptet for han, hadde han nok skjønt det fortere enn svint, men jeg ser ikke poenget med det så lenge han lever i lykkelig uvitenhet. Når han skjønner noe av det og begynner å føle seg utenfor fordi han ikke har kalender, vel, da kommer vi til å innføre det.

[Mikkeline]

Gutten vår er 4 år. I fjor kjøpte jeg en Duplo pakke som vi delte opp, i tillegg til litt gotteri om lørdagen. Jeg syntes det var kjempekoselig å lage i stand kalenderen, og ikke ble det noe "ræl" som lå og slengte på rommet hans heller i etterkant.

I år har vi hatt syke barn de siste 5 ukene, i tillegg til at jeg er helt i innspurten på eksamenslesing. Skal ha 2 eksamener neste uke. Derfor valgte jeg å kjøpe legokalender i år, og heller ta opp igjen tradisjonen med pakkekalender neste år. Da er lillesøster 2 år, så det er mulig at de skal få pakke annenhver dag.

Jeg reagerer også på at noen (også her i tråden) kjøper veldig dyre kalendergaver. Da kan jeg forstå at gleden over julegavene forsvinner litt.

Gutten vår sitter sjeldent igjen med et fjell av leker til jul, da vi har liten familie, og vi har til nå oppfordret til å kjøpe litt praktiske ting og ikke bare leker. Jeg har derfor ikke dårlig samvittighet om han får en liten ting hver dag før jul, men har ingen ønske om å ta helt av.

Jeg har vokst opp med pakkekalender selv, men det var en helt annen stil over den. Hadde lærerforeldre som ikke hadde veldig god økonomi, i tillegg har de etter mitt syn et veldig sunt forhold til materielle ting. Vi var fornøyd med 2-3 mandler eller en rosineske. Det tror jeg faktisk at gutten min hadde vært også om det var det jeg introduserte i pakkekalenderen.

[mina]

Jeg er oppvokst med en fin kalender som mamma og pappa lagde til oss. Ei fyrstikkeske for hver dag, så det sier seg selv at det ikke er plass til store greiene der.
Vi var godt fornøyd, og det håper jeg våre barn vil lære seg også. Jeg er litt sjokkert over hvor dyre/store gaver enkelte foreldre har i kalenderen, hva vil det gjøre med gleden over pakkene på julaften når de allerede har fått så fine pakker i hele desember?

Mamma og pappa laga nye kalendere til meg og søstrene mine da vi fikk barn, så den bruker vi. Ungene synes det er stor stas at de har lik kalender som jeg hadde som lita!
Tidligere år har jeg f.eks putta i lego, i år er det en liten sjokolade el.l (tre i ei fyrstikkeske!) og et vers av en julesang vi skal lære.
Jeg har akkurat ligget i nederste køye med mellomsøster og øvd på en julesang sammen med jentene. Kjempekoselig!

På to av søndagene får de en CD sammen, den tredje prinsesselypsyl til jentene og en liten bil til lillebror.

[Bergensis]

Eg har tenkt til å gi gavekalender til barna dersom dei bestemmer seg for å flytte på hybel og bli studentar.

Ei jente eg budde med på studentheimen fekk kvart år tilsendt julekalendar frå sin familie. Der var det alt frå ein 50-lapp til ein suppepose til ein sjokolade til eit sokkepar og til sist pengar til heimreisa heim til jul. Det var ein kalendar som verkeleg vart satt pris på sånn på slutten av studielånet og midt i den hektiske eksamenstida.

[Enhjørning]

Jeg er egentlig ganske på linje med hovedinnlegger her selv, og hadde bestemt meg for ikke å ha julekalender til lillegutt i år.
Svigermor har likevel kjøpt 24 små poser med julemotiv og nummer på, som hun hadde tenkt å ha litt smågreier i.

Min flotte svigermor har tydeligvis samme syn på saken som jeg har, for det var aldeles ingen ekstravaganse over disse posene:
I går var det litt lørdagsgodt, i dag var det et par sokker og en liten sjokoladenisse.
Holder hun det på samme fornuftige nivå hele veien, er jeg strålende fornøyd.
Og gutten også!
Han er tross alt bare nesten tre, og synes foreløpig det er kjempespennende bare det å få denne posen og åpne den.
Så da har vi i alle fall begynt i riktig ende, og forhåpningen er at han i fremtiden heller ikke forventer seg det helt store gavebonanzaet gjennom hele desember.

Som sagt, så skal jo en adventskalender være en nedtelling, ikke en oppvarming.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg har tenkt til å gi gavekalender til barna dersom dei bestemmer seg for å flytte på hybel og bli studentar.

Å nei, en tidligere kollega fikk julekalender tilsendt fra moren sin, jeg lo og lo og lo. Jeg syntes bare det var så vanvittig komisk å sende julekalender til en fyr på nesten 30 i full jobb, han tjente sikkert mer en moren sin også. Jeg må enda le litt av det, det virket bare helt "Alle elsker Raymond" på meg.

[Zip]

Å fyrstikkeske kalender hadde eg og, eitt eller to år, den var jo sååå spennende

Eg og syns det har blitt heilt vilt. Ser jo det på pakkekalenderne det er bilde av rundt om kring, svære pakker som på juleeftan. Uansett om foreldra har kjøpt billig gjennom året, ungane allikevel treng det eller lignende så syns eg ikkje det er det som er ille. Det er sjølve gavehysteriet, ungane får store gaver kvar dag fram til juleeftan og da er det gjerne enda ein svær haug.

[Hyacinth]

Jeg har bare lest ditt innlegg, men jeg føler for å kommentere noe her. Vi har aktivitetskalender. Det er ikke noe stress overhodet. Det trenger ikke være en "organisert aktivitet". Det kan være noe så enkelt som å gå en kveldstur sammen, drikke en kopp kakao eller noe annet VELDIG enkelt. Og så kan man selvsagt legge inn aktiviteter man likevel ville gjort i desember. Jeg liker ikke å binde meg til noen avtaler med ungene lenge på forhånd. Unger skal ikke skuffes fordi mamma ikke orket likevel. Så jeg har en lang liste med ting som både krever litt og som ikke krever noe som helst, egentlig. Jeg velger ut en passende aktivitet kvelden før og legger en lapp i kalenderen når ungene sover. Dagen før vet jeg som regel hva jeg er i stand til neste dag.

Forøvrig er jeg helt på linje med dine synspunkter. Etter min mening er det altfor mye gaverier i adventstiden. Ungene mine har så langt ikke forventet noe mer, men de er egentlig ganske lette å glede. Heldigvis.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Aktivitetskalender er utelukket, jeg orker ikke å ha en organisert aktivitet hver eneste dag i tre uker.

[Tangina]

Jeg og mine to søsken vokste opp på 60-tallet med en pakkekalender på deling. Syntes det var hyggelig med den kalenderen, men ville at storebror skulle venne seg til at han ikke fikk pakke hver dag allerede i fjor før lillebror var født, så da fikk han og pappaen annenhver dag. Men det ble mange ting likevel - litt for mye følte jeg - så i år har vi en hybrid pakke-og-opplevelsekalender fordelt på hele familien (storebror får annenhver dag mens vi andre deler på resten). Tror det er blitt færrest gaver og flest opplevelser, og til treåringen er det ting som nisselue til nissefest i barnehagen, et lite teatersminkesett, en utkledningsmaske, og et julehefte. Av opplevelser har vi bl.a. besøk på julemesse på Folkemuseet for mamma og poden i dag - stor suksess med tur i hest-og-vogn, kandisert eple, nisseverksted mm. Ellers har vi også pepperkakehuspynting, fest med gode venner, julegavelaging, kino med pappa og teater (Pulverheksa) med mamma. Tror det blir bra - jeg er i hvert fall svært fornøyd.

[Hyacinth]

Nå har jeg lest hele tråden og imponeres over Stompa! Det med å gi bort til mennesker som trenger det vil jeg jammen innføre her neste år. Fatter ikke at jeg ikke har kommet på det av meg selv, egentlig, vi gjør det jo på jobben. Elevene har med seg en liten sum penger som pakkes ut og spares og til slutt blir gitt bort til et veldedig formå. Vi har også hatt varianten der elevene tar med en innpakket leke/ klesplagg etc som de får pakke ut etter tur og til slutt gis til slumsøstrene. Dette skal jeg jammen innføre her hjemme også. Det er minst like stas å gi som å få.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Det er minst like stas å gi som å få.

Hos oss er det mye større stas å gi enn å få. Men de må få lov til å overrekke gaven selv og se mottaker. De synes også det er greit å sende pakker i posten til besteforeldrene eller søskenbarna, men ... det er ikke like stor stas som å overrekke pakken selv. Det å gi til frelsesarmeen eller lignende er mine barn helt likegyldige til, de gir, og klager ikke, men det er ingen giverglede.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hos oss er det mye større stas å gi enn å få. Men de må få lov til å overrekke gaven selv og se mottaker. De synes også det er greit å sende pakker i posten til besteforeldrene eller søskenbarna, men ... det er ikke like stor stas som å overrekke pakken selv. Det å gi til frelsesarmeen eller lignende er mine barn helt likegyldige til, de gir, og klager ikke, men det er ingen giverglede.

Men hvis de får være med og legge gaven under granen til slumsøstrene, da?

I fjor ga ungene mine leker til et barnehjem i Estland. Ikke i forbindelse med julen, men tilfeldigvis rundt juletider. Det var veldig spennende å plukke ut leker til dette barnehjemmet. Da jeg var liten, sendte vi noen ganger en stor eske til Polen. Vi hadde en fast familie vi ga til. Vi fikk takkebrev og bilder tilbake. Vi puttet alt fra mat til klær og leker i esken. Jeg husker fremdeles tilbake på det med glede. Gjøres sånne ting fremdeles?

[Chanett]

Vi sendte også pakker til en familie i Polen. det var fantastisk gøy å fylle opp eska med nødvendige og unødvendige små gaver. Det kilte virkelig i magen og jeg laget fantasihistorier om hvor glade de ville bli. Og vi fikk flotte takkebrev og tegninger. Ett flott barndomsminne. Og med tanke på at vi virkelig hadde dårlig råd da jeg var barn synes jeg dette var flott gjort av mine foreldre.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Men hvis de får være med og legge gaven under granen til slumsøstrene, da?

Nei, vi har gitt vekk en del leker til andre barn, bla til fengslet (besøksleilighet), eldste jente ble så forfjamset over at folk som satt i fengsel faktisk hadde barn, at hun ble totalforvirret. For hvordan kunne slemme folk ha små barn? De protesterer som sagt ikke, og de synes det er helt OK, men de er ikke glade på samme måte som når de gir noe til feks søskenbarna, besteforeldre, venner eller oss.

Kristin: Vi skal gi noen gaver til ... ehe ... Polen? Men dette er via skolen til eldstejenta så vi har ikke noe med organiseringen å gjøre. Vi gir pakker + 50,- per pakke for å dekke transportutgiftene. Jeg er enda litt usikker på merkingen der, forresten. Viktig å merke slike gaver slik at det blir et poeng i å få dem.

[Chanett]

Jeg tror at det er veldig viktig læring i å glede seg over å gi til noen man ikke kjenner og som man ikke får overrekke det til personlig. Her har frøkna kost seg med å plukke ut hvilke avlagte klær hun ville sende til ei jente i Ukraina. Vi snakket om hvor glad hun ville bli for rosa supermansokker og den fine genseren med blomster etc. Frøkna fikk være med å pakke inn og nå ligger den i kalenderen i barnehagen før den skal ligge i en bil og kjøre helt til Ukraina.

I fjor, da en representant fra hjelpeorganisjasjonen hadde vært i barnehagen kom hun ekstatisk og fortalte at det fantes barn som ikke hadde foreldre som kunne kjøpe det de trengte og at vi skulle få hjelpe dem.

[Miss Norway]

Skulle ønske de hadde noe sånt i bhg vår. Da en av de ansatte giftet seg med en afrikaner fra en landsby der de ikke hadde noenting omtrent fikk vi litt fokus på dette med ulik levestandard etc i bhg. Inspirert organiserte jeg der en klesinnsamling da sommeren var over - fravokst tynt, lett sommertøy hadde jo alle i massevis i september. Vi pakket en diiiger pappkartong og jeg dro til postkontoret - og betalte over 1600,- i porto for å få den sendt ned dit. Ikke det at jeg ikke kunne spandere de pengene på en god sak, men det blir litt latterlig at Posten Norge tjener penger på at vi har innsamlingsaksjon lissom.

Hvor får man kontakt med hjelpeorganisasjoner som eventuelt kan besørge transport av slike forsendelser? Det må ikke være Afrika altså; Europa er vel litt lettere.

[Chanett]

Her er det organisasjoner som jevnlig sender hjelpesendinger. Det står i avisa når de har innlevering og det koster 50-100 kroner for å sende en sekk.