Hva slags bordplassering foretrekker du i selskap?

[Heddamor]

Jeg sitter helst sammen med mannen og veldig gjerne noen flere jeg kjenner også. Jeg er sjenert og syns sosiale sammenkomster som bryllup osv er vanskelig. Selvskapsleker er noe av det verste jeg vet og bør unngås.

[Bomull]

Jeg sitter gjerne med folk jeg kjenner, i alle fall litt eller et par jeg kjenner godt. Utover det er det ikke noe problem å sitte sammen med nye, ukjente mennesker. Men som sagt, et par tre kjente fjes og/eller følge er veldig ønskelig.

I bryllupet vårt løste vi det med å sette ektepar/samboere/kjærester enten overfor hverandre eller skrått overfor hverandre, slik at de satt så de kunne prate greit sammen. Ellers forsøkte vi å blande lett, men passe på at det satt noen fra samme familie/kjente/vennekrets nær hverandre.

Altså; en blanding av kjente og ukjente er fint!

[vixen]

Jeg er ikke alltid like flink til å prate med nye om det er mange gamle kjente der. Derfor er det hyggelig å sitte blandet sånn at det blir en naturlig arena for å stifte nye bekjentskaper. Som sagt så er jeg ikke så nøye på det, men som flere har nevnt så liker jeg ikke å bli brukt som selskapsdame for stille søskenbarn eller sær tysk onkel. Og så er jeg overrasket over hvor mange som er mot selskapsleker. Vi hadde quiz på vårt bryllup før middagen. Da ble det ikke noe venting påmelding gjestene og vi fikk mange tilbakemeldinger på at det var en morsom måte å bli litt bedre kjent på. Under middagen så plasserte vi nemlig de ulike vennegjengene og sidene sammen sånn at flest mulig hadde kjente og kjære rundt seg. Quizen var mer blanda grupper.

[Anne C]

Selskapsleker ja, det er døden. Men jeg er nok over gjennomsnittet sær på både det ene og det andre.

[Darth]

Jeg liker når det er blandet - altså noen jeg kjenner og noen jeg ikke kjenner. Trikset med å dele opp par har jeg ikke veldig sansen for bortsett fra i selskaper der veldig mange kjenner hverandre. Mitt verste bryllup var den gangen jeg hadde kjent min kjære i et halvt år, ble invitert i bryllup i hans familie. Hadde aldri møtt noen av dem før. Ble plassert på et hjørne av bordet, med kjæresten min i en helt annen del av rommet. Det var høyst middels for ei ung og beskjeden jente - og nei, jeg hadde ikke blitt plassert sammen med noen som mestret smalltalt og sosial intelligens. På den andre siden, jeg og ei venninne var i et bryllup på Hedmarken for mange år siden, kjente ikke andre enn brudeparet. Da hadde vi med omhu blitt plassert ved siden av hyggelige og pratsomme mennesker som visste å være kavaler - det tror jeg er det beste bryllupet jeg har vært i.

Selskapsleker, fungerer sjelden. Mannen har traumer fra da han måtte være lille Willy i en kamerats førtiårsdag - akkurat det syns jeg var festlig, fordi han åpenbart syns det var helt forferdelig.

[rine]

Selskapsleker?
Da får man iallfall sørge for at det er rikelig med alkohol å få tak i....

[Timar]

Men er det så vanlig med selskapsleker? Jeg ser at mange syns det er forferdelig, men hva slags selskapsleker snakker vi om da? Stolleken, liksom? Quiz burde jo være overkommelig for de fleste, så lenge man kjører lag?

Nå har vi ikke planlagt noen selskapsleker, men en eller annen form for underholdning burde det nok være..

[rine]

Quiz liker jeg. Og det er en sånn type selskapslek der det definitivt er en fordel å ikke ha drukket for mye.

[polarjenta]

En blanding av kjente og ukjente. Jeg har ingen partner akkurat nå, men om jeg hadde så hadde det ikke vært et must å måtte sitte sammen med han.

Jeg blir visst sett på som god på småprat, i et bryllup jeg var i så var vi tre venninner sammen, og da ble jeg plassert sammen med en haug med ukjente som i tillegg var par. Det var faktisk skikkelig kjipt. I tillegg er jeg egentlig ikke så veldig god på småprat med folk jeg aldri har snakket med før.

[Flubby]

Dessuten, kommer jeg langveisfra, setter jeg ekstra stor pris på å få sitte sammen med kjente man ikke ser så mye til.

[Katta]

Jeg vil sitte ved siden av noen jeg kjenner, men gjerne noen ukjente i tillegg. Helst sammen med partner. Men viktigst er de jeg har reist langt for å møte.