Vet alle hvem Pollyanna er?

[Ole Brumm]

Ja det vet jeg, har lest en bok eller to.

[Gremli Skremli]

Jepp, jeg forstår hva som ligger i begrepet.

[Kaktus]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Hmm. Var det hun som i en av bøkene gjemte et tvillingpar på rømmen? De gjemte seg i stallen, mener jeg. Eller var den en annen Elisabeth?

Jeg tror nok det er henne ja.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Kjøkkenskriveren, her.

Når det i det lengre utsagnet har blitt til ...Carthaginem esse delendam er det fordi det er et indirekte utsagn; hvor man på norsk ville sagt "jeg mener at $UTSAGN" eller "han fortalte at $UTSAGN" fungerer den tilsvarende konstruksjonen på latin slik at subjektet i $UTSAGN skifter fra nominativ til akkusativ (siden hele $UTSAGN på en måte er direkte objekt for "jeg mener" eller "han fortalte") mens verbet går over til en infinitivform.

"Delenda" er en gerundivform av verbet "deleo" som nettopp betyr å ødelegge/utslette/tilintetgjøre. Gerundiv er en adjektivform av et verb, som betegner egnethet, obligasjon eller nødvendighet osv. Vi har et spor av det på norsk, hyppig brukt i en del dialekter, hvor man f.eks. kan si at noe er etandes, drikkandes eller likandes. (Det er til og med det samme -nd-morfemet som i latin, det har jeg faktisk ikke tenkt over før).

Hey, en digresjon om akkusativ med infinitiv OG gerundium som ikke er skrevet av meg?! Er det forresten det samme morfemet? Norske presens partisipper korresponderer vel heller med latinske presens partisipper på -ns/-ntis?

[Toffskij]

Og ja, jeg har lest min Pollyanna. Og fått fnatt forlengs og baklengs, selv om jeg er krampeoptimist av natur.

[Candy Darling]

Jeg har aldri vært krampeoptimist, selv om jeg bekymrer meg lite. Men jeg elsker å problematisere og fundere på hvahvis og dersomatte og tenkom og detblirsikkert. Arvelig belastet fra min far, seff, og merkelig nok har -responsen gått i arv fra min mor til min mann. Pussige greier.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Finnes det noe bedre enn å slenge ut en obskur Eddie Izzard-kommentar, og så få full respons?

Nei, det finnes ingenting bedre.

Cake or Death?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Hmm. Var det hun som i en av bøkene gjemte et tvillingpar på rømmen? De gjemte seg i stallen, mener jeg. Eller var den en annen Elisabeth?

Det er henne ja.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Apropos gladkristen, her må jeg trekke frem Elisabeth-bøkene. Jeg leste faktisk ut hele serien for noen dager siden ( hadde ingenting annet å lese) og ble nesten litt motvillig fascinert over den superhappy-kristne "så lenge du tar imot Jesus går alt i livet ditt bra"-tankegangen som dominerte bøkene, og ikke minst at de ELSKET hverandre og giftet seg etter en ukes bekjentskap. Og ikke minst alle disse "store, varme tårene" som alltid rant nedover Elisabeths ansikt flere ganger i hver bok.

Hvis hun gifter seg etter ei uke fordi hun skal ta imot Jesus (går ut fra at det er en latiner - Cubaner eller noe sånt?) så er det ikke så rart at hun gråter når hun finner ut at han har elsket henne og ment sex, og hun har elsket ham og ment at han skal bekrefte henne som kvinne. Skjønner godt at hun er skuffa hvis det skjer i bok etter bok jeg asså.

Også synes jeg det er rart at sånne bokheltinner alltid gråter med bare tårer. Når jeg griner er det egentlig snørra som er det største problemet.

[Dixie Diner]

Ikke helt.

Næhei - så skjønner jeg vel ikke litt'ratur dah.

Jeg har ikke lest utrolig mange legeromaner og denslags.
Men jeg har jo som kjent lest sagaen om isfolket da. Har den i hylla enda faktisk.

Det jeg er fascinert av er hvor store tisser alle gutta har og at alle kvinnene har så smale midjer.

Men fremfor alt hvordan de praktiserer sexlivet sitt. Det er ikke måte på hvor kjekt og greit to stykker som aldri har hatt sex før slenger seg oppetter en vegg sammen og passerer mål helt på likt. Og uten søl. Lurer på om det er jeg som er helt amatør jeg, for sånn har det ikke vært for meg asså.

[Dixie Diner]

Sagaen om Isfolket ja. Den reddet meg gjennom uker på sykehuset da jeg ventet eldste. *drømme* Skyt meg, men jeg elsker den serien. Og ja, sex-scenene er særdeles heftige.

Jeg er spesielt opptatt av da Silje føder det siste barnet. Det er såvidt hun overlever og har da antagelig revnet så livet nesten ryker. Legen sier hun er steril heretter hvorpå både hun og gubben jubler og skal ha et helt liv med orgier.

Hadde noen foreslått sex for meg etter fødselen med eldstemann hadde jeg nok muligens blitt mer enn gjennomsnittlig forbanna.

Men jeg har jo beholdt den da - så noe må det jo være med den. Jeg vet tilogmed hvor jeg har den - i motsetning til Kafka som jeg ikke er helt sikker på hvor har havnet.

[Dixie Diner]

For ikke å snakke om da Ulvhedin (med en tiss så stor som blokka her) voldtok jomfruen Ingrid på det groveste, og de deretter ble sammen og levde lykkelig alle sine dager.

Jah - det hadde jeg jo glemt. Han var bygget for å spjære folk han - ikke for elskov. Men jammen var ikke bittelille Ingrid i all sin uskyld akkurat det som skulle til.

Verre med Tristan da. Som ble impotent stakkar. Men jammen var han ikke heldig nok til å finne kjærligheten lell.

Også han derre homofile som bare ikke hadde møtt den rette dama.

Jeg har en homofil kamerat som stadig forelsker seg i heterofile menn. Kanskje det er der han har konverteringsidéene sine fra?

[tiddelibom]

Iset og Smilefjes: så deilig når en tråd om snille og gode Pollyannan utvikler seg til en tråd om store tisser

Jo - også DP scenene med prestekona mot slutten da. Som ble utsatt for sex både i den ene og andre kroppsåprningen fra en demon. Før hun giftet seg med en prest. Og deretter såvidt jeg husker ble bærta til demonen igjen etter at presten strøk flagget. Var ikke det mora til Nataniel tro?

(Det er litt flaut at dette er så lett å huske - jeg har ikke lest serien på mer enn tyve år, så den har tydeligvis gjort et ufattelig inntrykk på en depressiv jentunge i verste svartkledde trassalder)

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jo - også DP scenene med prestekona mot slutten da. Som ble utsatt for sex både i den ene og andre kroppsåprningen fra en demon. Før hun giftet seg med en prest. Og deretter såvidt jeg husker ble bærta til demonen igjen etter at presten strøk flagget. Var ikke det mora til Nataniel tro?

(Det er litt flaut at dette er så lett å huske - jeg har ikke lest serien på mer enn tyve år, så den har tydeligvis gjort et ufattelig inntrykk på en depressiv jentunge i verste svartkledde trassalder)

Det ER fp vi er på, sant?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Iset og Smilefjes: så deilig når en tråd om snille og gode Pollyannan utvikler seg til en tråd om store tisser

Du vet, det hjertet er fullt av, og så videre.