Jul i svingen på NRK

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Jeg synes serien tar opp mange gode problemstillinger som også våre barn møter i hverdagen. Feks. når Børre har tisset i buksa og de 3 jentene står og roper "Børre har tissa i buksa, Børre har tissa i buksa". Når Åsa og Akaia ser at Børre blir lei seg, slutter de, mens Viktoria vil fortsette å erte. At de to andre jentene ikke gir etter for Viktoria, men heller får henne til å slutte, synes jeg er et flott eksempel som viser noe om hva erting gjør med andre og at det er greit å ikke gi etter for press.

Sant!

[Blå]

Og så var starten på den episoden på lørdag så god. Da Åsa og Akaia presenterer seg for Viktorias mor, og hun sier at Akaia er et sånt spennende navn, og Åsa bare ser på henne og sier "Åsa er også et spennende navn." For meg var det et fantastisk bilde på hvordan utviklingen og inkluderingen går videre. Selvfølgelig er Akaia og Åsa helt vanlige navn, og spennende navn, begge deler.

[ItsOnlyMe]

Vi liker den stort sett, både store og små

[Karamell]

Det finnes mange barn som Børre rundt om kring. Det er fint med samtaler rundt sånt.

[Mikkeline]

Jeg synes det er deilig befriende å se en serie som ikke er bare "rosa" og problemfri. De aller fleste av oss voksne vil kunne nikke gjenkjennede til de ulike problemstillingene i serien, enten de er selvopplevde eller noe vi ser hos andre familier rundt oss.
Jeg tror ungene våre fanger opp de budskapene som finnes i serien, det er ihvertfall mitt inntrykk når jeg snakker med mine barn.

Det er artig å lese hvor forskjellig vi voksne tolker serien også. Fiendtlig er aldri et ord jeg ville funnet på å bruke om ekteskapet til Marvin og Agnetha. Uansett hvor håpløs og enkel Marvin fremstilles, og hvor stresset og frustret Agnetha virker, så synes jeg det skinner veldig gjennom at de er veldig glade i hverandre. Jeg tror heller ikke barn har vondt av å se at voksne kan løse ulike situasjoner på gode og dårlige måter (kjefting kontra samarbeid f.eks).
Og Marvin som fremstilles som prototypen på litt håpløs og udugelig har jo også ofte en viktig rolle i forhold til å løse opp i en litt spent stemning.

Serien kunne helt sikkert ha hatt enda mer julepreg, men alt i alt synes jeg dette er en av de bedre juleseriene som har gått på tv, ihveretfall etter at jeg selv fikk barn.

[Tallulah]

Hadde ikke det voksne persongalleriet i Jul i Svingen vært så karikert hadde man heller ikke fått frem poengene. Man er nødt til å gjøre de dramatiske grepene som gjør at Marvin er barnslig og teit, Agneta er stresset og sint, mammaen til Nure er overbeskyttende osv. De aller færreste er slik på ordentig, og det skjønner barn. Men det hadde blitt en flatere og dårligere serie hvis alle skulle vært akkurat slik som det er i hverdagen hele tiden.

[Knerten]

Jeg synes Jul i Svingen er masete og stressende å se på.
Den eneste i familien som ser på er yngstesnuppa på 4, som merkelig nok liker serien. De to andre på 10 og snart 9, liker den ikke, men de er kanskje litt utenfor målgruppen uansett?

Det er bare krangling, lite hyggelige ord og mas fra kona til Marvin og Marvin. Kjeft og gnål fra ende til annen.

[Benzo]

Er jeg den eneste som oppfatter Agneta som et varmt menneske? Hun har jo verdens beste smil, som hun villig deler med alle- også gubben når han oppfører seg.

[nolo]

Jeg liker også Agneta.

[malou]

Jeg synes serien er utrolig bra - beste julekalenderen noen sinne! Det "smertet" i går da sønnen min på 8 og kompisene heller ville se på Fanthomas på PC'en enn å sitte sammen med meg å se på Svingen

[IOA]

Både Snuppa, jeg og mannen liker Jul i Svingen. Vi har hatt flere gode samtaler om ulike ting etter episodene, feks om døden (pappaen til Nure), om flytting, om erting, om spøkelser osv.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det ER konflikter og krangling i Jul i Svingen, men det er også masse kos og gode øyeblikk, julestemning, vennskap og kjærlighet og en stor forståelse av at barn er forskjellige og at familier er forskjellige. Jeg tenker at de barna som ikke opplever at noen hever stemmen hjemme, ikke har vondt av å se at det ikke er sånn det er hos alle. Og de barna som lever i bråk og krangel (mye verre enn dette) syns kanskje det kan være godt å se at ikke alt bare er idyll hos andre heller? Marvin er selvfølgelig veldig karikert og barnslig og irriterende, men det er jo det som gjør det morsomt og er noe barna kan le av og riste på hodet av. Hvis han hadde vært en helt normal pappa som gjorde alt "riktig" så hadde det jo ikke blitt det samme i det hele tatt.

Veldig enig! Jeg synes dessuten at det kan være fint for oss voksne å se at andre menn er mer irriterende enn min og at andre koner er sintere enn meg.

[Susse]

En slager for alle aldre her i huset også !

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Er jeg den eneste som oppfatter Agneta som et varmt menneske? Hun har jo verdens beste smil, som hun villig deler med alle- også gubben når han oppfører seg.

Jeg synes også hun er fin og at hun har en engels tålmodighet. Hadde det vært meg i hus med den tullebukken, hadde det vært adskillig verre. Jeg har ikke reagert på for mye krangling - så langt er det bare den lille prinsessa på erten som har irritert meg.

[Nessie]

Jeg synes Klara er kul!

[Kate]

Agnetha er nydelig synes jeg. Både på innsiden og utsiden.

[Karamell]

Nå kommer "Linus som spiller gitar". Tror jeg.

[Amelie]

Snufs og tårer hos meg i kveld.
Fine Nure!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Er jeg den eneste som oppfatter Agneta som et varmt menneske? Hun har jo verdens beste smil, som hun villig deler med alle- også gubben når han oppfører seg.

Helt enig! Jeg oppfatter henne ikke som sur. Altså sur som person.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Helt enig! Jeg oppfatter henne ikke som sur. Altså sur som person.

De fleste ville vel blitt smågretne av de påfunnene til Marvin.

I dag så jeg Jul i Svingen sammen med en snart åtteåring og en sekstenåring.
Så dette samler familien i år også. Og så er det en fin anledning til å snakke om ting som f.eks. mammaen til Nure som mener at hvis man er det aller minste redd for noe så skal man ikke gjøre det. Selv små barn skjønner jo at det er dumt. Og samtidig så skjønner vi litt hvorfor Nuremammaen har blitt som hun har blitt.