Åpner du post som kommer til barnet ditt?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

og du, Dronningen og jeg er på virkelig ulike planeter når det kommer til å privatliv, respekt for dette og hva som kan deles videre. Jeg forventer ikke at dere skal forstå det.

Her synes jeg du er lite nyansert. Hvis to parter er enige om at post er privat og det rører man ikke, så er det så klart respektfullt å forholde seg til det. Hvis begge parter synes det er greit at man åpner posten, f.eks. fordi mange brev som kommer er adressert til en av oss, men gjelder oss begge, så er det vel ikke respektløst? Skal noe være respektløst må det jo oppleves slik for en av partene?

Når det gjelder mobil og mail så er ikke dette noe vi oppsøker og sjekker, da det ikke er noe behov for det, og det som regel ikke er informasjon der som er rettet mot oss begge. Da er det mer at man ber den andre "sjekk mobilen min" eller "sjekk mailen min" hvis den andre skal gå inn der.

Jeg ble ellers nysgjerrig på om du legger noe mer i dette enn du skriver her. Tenker du på noe annet enn denne tråden? Det jeg deler her inne kan også leses av min mann, og hvis jeg hadde tråkket over noen grenser så ville det jo vært naturlig at han tok det opp med meg, og ikke du. Eller?

[bønna]

Jeg åpner posten for barna, ja.
Det har noe med alderen på barna å gjøre.

Sambo sin/min post åpner vi mest vår egen, men kan også åpne hverandres dersom det er noe som angår begge eller barna.

[Dronningen]

Men kanskje jeg skal si til mannen at regningene som kommer ikke er ment for meg.



Det er bare litt vanskelig når man har felles økonomi.

[Skilpadda]

Poden er 7, og jeg åpner uten videre "offentlig" post til ham (kontoutskrift, tannlegeinnkalling). Jeg lar ham åpne private brev og pakker selv, men jeg (eller faren) pleier alltid å være til stede. Jeg leser mailen hans også, både for å kunne fjerne evt. spam og for å følge med på annen korrespondanse. Han bruker mail veldig lite, og SMS bare til oss i familien, så det har knapt noen praktisk betydning enda, men jeg kommer jo til å fase ut denne "overvåkningen" etter hvert som det faktisk er et "privatliv" å snakke om i disse kanalene.

[Skilpadda]

Jeg åpner derimot aldri post som er adressert til mannen min (heller ikke regninger) uten å ha avtalt det eksplisitt med ham. Jeg synes selvsagt ikke det er respektløst å ha en stående avtale på at det er greit å åpne hverandres post, men jeg skjønner godt hva Glitter mener - at dersom man har en grunnleggende annen innstilling til denslags enn jeg har, så forventer jeg ikke at man skal forstå helt hva jeg mener om saken.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen

Jeg ble ellers nysgjerrig på om du legger noe mer i dette enn du skriver her. Tenker du på noe annet enn denne tråden? Det jeg deler her inne kan også leses av min mann, og hvis jeg hadde tråkket over noen grenser så ville det jo vært naturlig at han tok det opp med meg, og ikke du. Eller?

Øh, selvfølgelig? Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener og du fremstår litt paranoid.

[Polyanna]

De liker veldig godt å få brev, så alt som ikke åpenbart er regninger eller reklame jeg ikke vil at de skal ha (plagsomt mas ) får de åpne selv, men i nærheten av meg, så jeg får fanget opp om det for eksempel er legetimer det er snakk om.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Øh, selvfølgelig? Nå skjønner jeg virkelig ikke hva du mener og du fremstår litt paranoid.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men jeg vet jo at vi har diskutert liknende ting tidligere, og du, Dronningen og jeg er på virkelig ulike planeter når det kommer til å privatliv, respekt for dette og hva som kan deles videre. Jeg forventer ikke at dere skal forstå det.

Så det du skrev her var bare ut fra at jeg åpner mannens post og motsatt fordi det er greit for oss? Okei. Reaksjonen din virket bare litt voldsom. Ble litt perpleks, og lurte på hva jeg hadde missa.
Respektløs handler for meg å handle mot det en annen står for og mener. Med den definisjonen forstår jeg godt hvordan du ønsker å ha det, men samtidig så ligger det jo da i kortene at man kan ha en annen løsning på det også så fremt det er avtalt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

men jeg skjønner godt hva Glitter mener - at dersom man har en grunnleggende annen innstilling til denslags enn jeg har, så forventer jeg ikke at man skal forstå helt hva jeg mener om saken.

Jepp, det var bare det jeg mente. Jeg skjønner ikke dem som syns slikt er helt greit, og forventer ikke at de skal forstå mitt synspunkt heller.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Så det du skrev her var bare ut fra at jeg åpner mannens post og motsatt fordi det er greit for oss? Okei. Reaksjonen din virket bare litt voldsom.

Ja, i forhold til deg så var det bare det. Jeg syns å huske at du har nevnt slike ting tidligere også. Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor du dro inn mannen din og at han heller snakket med deg enn meg meg. Jeg kjenner verken deg eller mannen din, og forventer ikke at dere forteller meg noe som helst.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg åpner derimot aldri post som er adressert til mannen min (heller ikke regninger) uten å ha avtalt det eksplisitt med ham. Jeg synes selvsagt ikke det er respektløst å ha en stående avtale på at det er greit å åpne hverandres post, men jeg skjønner godt hva Glitter mener - at dersom man har en grunnleggende annen innstilling til denslags enn jeg har, så forventer jeg ikke at man skal forstå helt hva jeg mener om saken.

Jeg er temmelig sikker på at vi har samme grunnleggende holdning til dette, men likevel åpner jeg all post til Teomannen som ikke har hans mors håndskrift eller på annen måte skiller seg ut som opplagt privat. Dette er på hans uttrykte ønske; han ønsker rett og slett at jeg skal administrere alt det praktiske hos oss. ("Dette kan du så mye bedre enn jeg, kjære". )

Så etter nesten 20 års samliv, har det blitt til at jeg åpner alle regninger til ham og behandler dem uten at han blir nærmere informert om ting, med mindre det er noe jeg mener at han skal vite om. Jeg åpner selvangivelsen hans, brev fra offentlige etater og fikser legetimer for ham.

Det betyr selvsagt ikke at jeg respekterer ham mindre. (Og jeg ville ikke drømme om å lese e-posten eller tekstmeldingene hans, med mindre han ber meg om det eller jeg har spurt først.)

Og hvis noen synes det høres ut som om mannen min ville klare seg heller dårlig ved et eventuelt samlivsbrudd, så er det en del av strategien.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Og hvis noen synes det høres ut som om mannen min ville klare seg heller dårlig ved et eventuelt samlivsbrudd, så er det en del av strategien.

You have a plan!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor du dro inn mannen din og at han heller snakket med deg enn meg meg. Jeg kjenner verken deg eller mannen din, og forventer ikke at dere forteller meg noe som helst.

Fordi du skrev

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

og du, Dronningen og jeg er på virkelig ulike planeter når det kommer til å privatliv, respekt for dette og hva som kan deles videre.

Når du skriver privatliv, respekt for det og hva som kan deles videre, så tenkte jeg du mente jeg hadde delt noe her inne som ikke var av respekt for privatlivet. Rett og slett.

[Elisabet]

Vi åpner barnas post så lenge vi ikke ser at det er brev fra bestemor eller noe sånt som f.eks. typisk bursdagsinvitasjon. All informasjon om skolestart, legetimer, tannlegetimer og mye annet kommer i barnets navn her i alle fall.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men kanskje jeg skal si til mannen at regningene som kommer ikke er ment for meg.

"Jeg ville ikke drømme om å innvadere ditt privatliv, kjære. Den er til deg, du må nok åpne og ordne den selv."

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er temmelig sikker på at vi har samme grunnleggende holdning til dette, men likevel åpner jeg all post til Teomannen som ikke har hans mors håndskrift eller på annen måte skiller seg ut som opplagt privat. Dette er på hans uttrykte ønske; han ønsker rett og slett at jeg skal administrere alt det praktiske hos oss. ("Dette kan du så mye bedre enn jeg, kjære". )

Ja, du denne prøvde jeg å ta på mannen min, han blånektet - den luringen. Jeg har endelig fått overtalt han til å se på sms-ene mine. Vi har en del som sender sms til eldste dattere vår via meg, og jeg vil helst kunne sove i fred hvis jeg legger meg om ettermiddagen uten å stå opp for å avtale playdates. (Hvis noen eventuelt er redd for å sende meg sms nå, så kan jeg jo si at han ser på avsenderen først, han leser neppe noe han ikke må med tanke på hvor mye tid jeg har brukt på å overtale ham. Om jeg leser hans sms-er? Nei takk, der har jeg lurt meg unna! )

Tror dette går mye på hvordan man bruker kommunikasjonsmedier. Men jeg blir alltid overrasket over dette. Det er litt samme følelsen som når jeg blir overrasket over at noen betrakter meningene sine som private, og opplever det som innvaderende å måtte fortelle om dem. Jeg derimot opplever følelsene mine som utrolig private og hadde opplevd det som et rent svik hvis mannen min eksponerte meg overfor venner ved å for eksempel si at jeg var sliten på grunn av smerter. Det hadde nærmet seg skilsmissegrunn. Men sms-ene kan vi dele.