Ergrer seg over barn som skriker på flyet

[Blondie]

Jeg flyr ikke ofte nok til at ungeskrik plager meg. De turene jeg har tatt har jeg stengt støyen ute. Jeg har dog ingen problemer med å se at det kan være plagsomt for mange med barn ombord i fly og tar hensyn til dette når jeg reiser med egne barn.

[Maiden]

Vi har nettop vært på Tenerife og flyturen ned var helt topp, jentene satt fint og tegnet eller såg på DVD. Og så sov de en liten dupp. Hjem igjen var det mer urolig, minste jenta løp i midtgangen store deler av turen, viss jeg prøvde å roe henne ned begynte hun å vræle. Og den jenta har en grusom høy stemme. Når jeg fikk satt henne i setet, satt hun å sparket i setet framforbi henne. Jeg prøvde det meste for å roe henne ned, fant fram tegneboka hennes, hadde henne på fanget, tegnet i lag me henne. Men hun ble fort lei. Helt på slutten av flyturen ville hun se en film, men da begynte hun å spenne i setet igjen. Jeg var så sliten etter den turen, og jeg prøvde alt for å roe henne ned. Så viss det er andre barn rundt meg som styrer, bryr jeg meg ikke i det hele tatt, tenker at heldigvis er det ikke meg.

[m^2]

Lillegutt spøy ned en gammel dame på flyet en gang, da han var 6-7 måneder gammel Jeg tilbød damen kompensasjon men hun var vidunderlig forståelsesfull, damen. Tok med seg vesken på badet og kom ut i ny habitt og med vått hår. Men sitte vedsiden av oss ville hun IKKE! Merkelig nok.

Så byttet vi sete, og han spøy ned setet vedsiden av (og meg, og seg selv).Så fikk vi bytte en gang til, og jaggu spøy han en gang til - bare på setet denne gangen...

(hadde jeg visst han skulle bli spysjuk hadde vi selvsagt ikke reist med fly da! Han spøy i to dager til da vi kom dit vi skulle)

[Polyanna]

Dette var en veldig rar diskusjon. Hva folk har "lov" til å ergre seg over...

Barneskrik, babyskrik, barnespark i ryggen... Det er klart det er irriterende. I varierende grad, selvsagt.

For meg finnes det to kategorier irriterende hendelser:

1) Sånne som bare skjer. Uflaks. Regn hele ferien, uventet kø når du skal rekke noe, at man har uflaks og havner like foran den babyen som skriker og skriker, tross foreldrenes bestrebelser.
2) Sånne som man påføres av andres tankeløshet og hensynsløshet, som at ferien blir ødelagt av naboleilighetens ville festing, et barn sitter og sparker deg i ryggen og foreldrene gir blaffen, etc.

Den første kategorien er jo irriterende nok, og gudene vet at man kan ergre seg, være sur og ønske seg at det var annerledes. Men det er jo ikke noe man kan gjøre så mye med for deg, så å la irritasjonen gå ut over andre er jo helt urimelig (det være seg meterologen, tilfeldige medtrafikanter eller foreldrene til den stakkars hylebabyen). Den andre kategorien er VIRKELIG irriterende, og her syns jeg godt man har lov til å bli sur PÅ noen, ikke bare sur sånn generelt.

[Divine]

Polyanna sa det!

[Dixie Diner]

Ja, godt sagt Polyanna.

[Dixie Diner]

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan enkelte foreldre kan overse at ungene virkelig er til sjenanse for andre, som i skrekkeksemplene over, feks. Det er jo helt fjernt!
Når det er sagt så er det ikke alltid ungene roer seg uansett hva man gjør, og da er det litt kjipt å bli uglesett fordi man "ikke får den jævla ungen til å holde kjeft". Jeg har ikke opplevd det selv, men om vi skulle flydd i dag, hadde jeg vært dritnervøs for at minsten skulle skapt seg på flyet. Det blir ikke noen Thailand-reise med det første nei.

[Barbarella]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Når det er sagt så er det ikke alltid ungene roer seg uansett hva man gjør, og da er det litt kjipt å bli uglesett fordi man "ikke får den jævla ungen til å holde kjeft".

Åh, dette opplevde vi i sommer og jeg har fremdeles mareritt om det. Jentungen på 2 år var med på fly for første gang, og satte i og hyle allerede før vi tok av. Med en gang skiltene med "fest setebeltet" var slukket så byttet jeg og mannen på å ha henne i fanget, prøve å avlede henne med mat, drikke, bok, film, dukke og å bære henne. Ingenting hjalp og til slutt var hun helt overtrøtt av å skrike sånn, men fikk ikke til å sove. Da var det lite trivelige kommentarer å få gitt, allerede etter 5-10 minutter i luften kom flyvertinnen løpende og var rimelig morsk og spurte om vi ikke kunne få ungen til å være stille, for det var jo så slitsomt for de rundt. Jo takk, det var ikke videre avslappende for oss foreldre heller, men vi prøvde da alt vi kunne for å få henne til å roe seg. Jeg hørte folk rundt mumle om drittunger og at de ikke hadde betalt i dyre dommer for flybilletten for å høre på en jævla grinunge hele veien til Gran Canaria.
Ekstra fint ble det da vi hadde gått av flyet og skulle hente bagasjen. Jentungen roet seg så fort vi kom ut av flyet, og den middelaldrende mannen som hadde sittet bak oss på flyet kom bort til oss og sa til jentungen "ja, nå er du stille ja, når vi ikke trenger å høre på deg lengre." Trivelig.

[Adrienne]

Jeg satt en gang halve flyturen fra nordnorge og hjem og prøvde å roe ned en superkrakilsk lillesøster. Ingenting hjalp, ikke amming, ikke smokk, ikke byssing, ikke leker eller noe som helst. Til slutt gav jeg opp og satte den hylende bylten på fanget mitt mer ryggen hennes mot meg. Da tok det to minutter og så sovnet hun, fem minutter før landing. Da var jeg over middels svett, ja.

[Dixie Diner]

Barbarella: er det sant? What? Fy fader, skjønner ikke voksne mennesker at det ikke bare er å få en unge til å tie stille på kommando? Hva mener de man skal gjøre, slå ungen i svime?

[Miss Norway]

Men en annen ting: Ifjor fløy jeg (for) nær et par med en unge som var under to år, og som hadde "sitte-på-fanget"-billett. Problemet var at denne ungen nektet å sitte på fanget - høylydt - hele tiden. Hyyyyl - "Jeg viiiil ikkke siiitttæææ på fangææe!" Foreldrene forklarte oppgitt at "sånn var hun alltid, hun hatet å sitte på fang eller bli holdt på/igjen". Da skiltet med setebeltet gikk av så slapp de ungen løs, bokstavelig talt. Utrolig slitsomt, ungen gikk feks og pillet på alle på midtgangen.

Da tenker jeg som så at man har en unge som ikke funker på fly som fangbarn, så da må man ta konsekvensen av det og faktisk kjøpe et eget sete til ungen? Det er kanskje en slags menneskerett å reise, men ikke for enhver pris lissom?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men en annen ting: Ifjor fløy jeg (for) nær et par med en unge som var under to år, og som hadde "sitte-på-fanget"-billett. Problemet var at denne ungen nektet å sitte på fanget - høylydt - hele tiden. Hyyyyl - "Jeg viiiil ikkke siiitttæææ på fangææe!" Foreldrene forklarte oppgitt at "sånn var hun alltid, hun hatet å sitte på fang eller bli holdt på/igjen". Da skiltet med setebeltet gikk av så slapp de ungen løs, bokstavelig talt. Utrolig slitsomt, ungen gikk feks og pillet på alle på midtgangen.

Da tenker jeg som så at man har en unge som ikke funker på fly som fangbarn, så da må man ta konsekvensen av det og faktisk kjøpe et eget sete til ungen? Det er kanskje en slags menneskerett å reise, men ikke for enhver pris lissom?

Her er eg litt einig. Eg angra veldig på at vi ikkje hadde bestilt sete til minstejenta då ho var 18 mnd og vi skulle til Rhodos. Verste flyturen eg har vore med på i heile mitt liv! Måtte berre gi opp å få i meg mat. Ho klarte også å tømme colaen til storesøster rett i fanget på ho. Var stortsett rasande sint heile turen. Men akkurat under take-off og landing trur eg at barn under 2 år MÅ sitte på fanget til ein voksen pga sikkerhetsprosedyrer.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men akkurat under take-off og landing trur eg at barn under 2 år MÅ sitte på fanget til ein voksen pga sikkerhetsprosedyrer.

Helt riktig. Barn under 2 år SKAL sitte på fanget til foreldrene sine, i eget belte festet til den voksnes belte, under start og landing.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Helt riktig. Barn under 2 år SKAL sitte på fanget til foreldrene sine, i eget belte festet til den voksnes belte, under start og landing.

Lufthansa har ikke belte, men mange andre har det.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Lufthansa har ikke belte, men mange andre har det.

Tja...da gjør de noe de pr.def. ikke skal, for infant-belte-bruk er nå nedtegnet i JarOps-reglene som gjelder for alle flyselskaper (Joint Aviation Regulations)...

JAR-OPS 1.320 and 1.730 outline, among other things, the transportation of infants and children. The provisions allow multiple occupancy of aircraft passenger seats. Accordingly, infants (< 2 years) are properly transported on an adult's lap. JAR OPS 1.730 further regulates that an operator is only allowed to operate an aircraft if he or she provides an additional loop belt or other restraint device for each infant.

Men herom strides de lærde eller ulærde...noen mener beltet er farligere, og gjør mer skade enn dersom den voksne bare holder i barnet. Ved sistnevnte alternativ vil barnet garantert falle ut av den voksnes armer ved et sammenstøt eller kraftig oppbremsing, og enden på den ferden kan være uviss.... ved at barnet er festet i beltet til den voksne, mener noen at man vil knekke ryggen til barnet ved en kraftig oppbremsing eller nødlanding grunnet g-kreftene fra den voksne, som ryggen til den lille neppe vil tåle. Temaet diskuteres heftig blant "fly-folk" og diskusjonene blir ofte like høylytte og meningene like mange som forovervendt kontra bakovervendt bilsete for barn.

[annemede]

Jeg får virkelig spader av ungeskriking. Jeg kan gå ut av butikken om det er hylgrining, og jeg har gått av og tatt neste buss for å slippe å høre på skrikingen.

[Divine]

Iceland Air har heller ikke belte til infants. Da vi spurte hvorfor i all verden de ikke hadde det, sa de noe om at det ikke var lov i USA eller noe? Vel, vi var i alle fall veldig forbløffet da vi fikk vite at de ikke hadde det på flyet da vi reiste med yngstemann, som da var 18 måneder.

[Katta]

Første gang vi skulle ut og fly med barn over spedbarnsalderen ble vi fullstendig tatt på senga over hvor komplisert det var å holde en 2-åring i ånde. Grusomt for oss og sikkert litt irriterende for omgivelsene. Han ville ikke sitte stille. Han var jo på et nytt sted, og nye steder skal utforskes. Og når man ikke får utforsket, men blir holdt i fanget istedenfor, hva gjør man da? Jo man vræler og mister all muskeltonus for å gli ned på gulvet. Nye leker, sekk med ymse, ekstra mat, drikke, i det hele tatt alt man anbefaler var ikke til det minste hjelp. Det gikk et par år til neste flytur over en liten time for å si det sånn.

Ja, jeg irriterer meg over barneskrik. Jeg kan til og med irritere meg over barn som er aktive uten å skrike hvis jeg har sett for meg en rolig tur for å lade opp og lese på noen dokumenter til et møte. På fly slipper man heldigvis de som snakker i mobil og tester ringelyder, men tenåringer som dulter i hverandre og snakker høylydt er også irriterende. Verst av alt er vel hvinende, brisne voksne.

Det er litt rart med barn, på en side er alle enige om at de er likeverdige mennesker. Likevel er det mange som mener at man i endel situasjoner bør skåne omgivelsene for barn og at de bør gjøre vesentlig mindre utav seg enn voksne hvis de likevel er med. Men foreldre som skifter bæsjebleier i setet og mener hele verden skal ta hensyn til dem og deres barn gjør det kanskje ikke enklere for de som prøver å ta hensyn til omgivelsene etter beste evne? Jeg tror det vil være ganske uklokt å samle alle barnefamiliene i samme hjørne av flyet, men når jeg reiser med små barn kunne jeg godt tenke meg å vite at de som virkelig, virkelig vil ha ro er plassert et annet sted. Det er ikke noe verre enn å havne ved siden av mann-med-dress-og-stresskoffert som ser delvis irritert, delvis vettskremt ut bare av at barnet smiler forsiktig opp til han. Jeg stemmer for mulighet til å bestille stille sone i flyet for de som ønsker det, det kunne jeg godt tenke meg de gangene jeg reiser alene.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men foreldre som skifter bæsjebleier i setet og mener hele verden skal ta hensyn til dem og deres barn gjør det kanskje ikke enklere for de som prøver å ta hensyn til omgivelsene etter beste evne?

Nei, det er noe der.

[Polyanna]

"Stille sone" har man jo på flytoget. Jeg var glad vi ikke i vanvare hadde satt oss der sist vi reiste med flytog, og minstemann var helt oppskrudd etter reisen vekselsvis sang høyt, hylte høyt, skulle lekebite meg, prøve å "ta" storebroren i setet bak, etcetc. Hjelpes, jeg var svett da vi var fremme! Man er jo helt stuck - er det en konsert eller et selskap så kan man jo gå ut med en unge som går bananas. Men i et fullt tog eller på et fly - ikke så lett.


(Til slutt truet jeg ham med å kaste bamsen hans. Da ble det tyst. )