Ergrer seg over barn som skriker på flyet

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nei, Jessica - det er ikke personangrep. Du evner ikke å se at andre kan ha problemer med noe du fikser ganske greit. Og det er trangsynt i min bok.

Jeg skrev:

Sitat:

Skjønner ikke at man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur. Jeg skjønner det om man sitter i 10 timer på et fly og har en baby som skriker for det meste, men det kan da ikke være ofte det er slik.

Tåler du ikke litt barneskrik? Hvordan takler du dine barns gråt da?

[Irma]

Jeg synes det er mer plagsomt med berusede folk i nabosetene enn unger som flyr. Nei til alkoholservering på flyet er altså en sak jeg brenner mer for enn egne barneavdelinger. Jeg kjenner ikke noe stort engasjement ifht. egen barneavdeling i fly, og følger Esme (var det vel?) sine argumenter om at barn er vanlige mennesker som ikke behøver å særbehandles i en slik setting.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg irriterer meg ikke så lenge jeg føler at foreldrene gjør det de kan for å roe ned. Babyskrik har aldri irritert meg, men større barn som sparker i setet og bråker kan irritere meg

Helt enig med Esme. Sist hadde jeg en jente som satt bak meg fra London til Miami, hun spakret konstant i ryggen på meg og mammaen prøvde å passe på, men hun hvilte litt innimellom og hadde sammen med mannen tre andre barn å ta hånd om. Det er slitsomt!

Opprinnelig lagt inn av Nynne, her.

Det jeg ergrer meg mest over er at noen ikke gjør noe med de som er minst og hyler i flere timer. Jeg reiser ofte med fly og har lagt merke til at hylingen starter og er mest på oppstigning og ved landing....og det er jo ikke rart for da kommer dottene i ørene og det kan gjøre veldig vondt for små barn. Da sønnen min var liten løste jeg det med å gi han flaske i det vi tok av og i det vi landet. Da han ble litt større ga jeg han alltid litt å spise på eller tyggegummi og det hjalp for å få vekk dottene og det som sprenger på i ørene. Det er ubehagelig å fly for små barn med dotter i ørene og følelsen som sprenger på, rart at ikke flere tenker på det? For jeg ser aldri noen som gir barna noen ting å drikke på når de hyler. Hvis jeg har sittet i nærheten har jeg sagt i fra på en hyggelig måte at det kanskje kan hjelpe og da har barna roet seg! Så jeg håper at jeg i alle fall har fått hjulpet noen av de små for ikke å snakke om de som plages av ungevræl! Jeg synes også at det er ubehagelig å høre på i lang stund men synes også synd på barna.

Ja, det forundrer meg også! Jeg har også foreslått noe å drikke (på en hyggelig måte) ved slike anledninger).

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg har supergreie unger ombord i fly, og jeg har investert mye jobb for å få dem sånn.

Jeg har også en supergrei sønn på fly, jeg kan ikke si at vi har investert mye tid på det for han har selv skjønt at man ikke grå rundt, at man sitter rolig osv i fly. Han er f.eks. veldig påpasselig at vi alle har sikkerhetsbelte på oss og det har han vært siden han var liten så dermed har han suttet mye selv. Vi har reist mye med ham. Veldig mye.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Skifte bæsjebleie i flysetet?!

Når jeg reiste som aller mest (hver uke til Tyskland eller andre plasser i Europa) så reiste jeg ut tidlig tidlig mandag morgen og hjem en ettermiddag og da var det som regel ikke mange barnfamilier som reiste og jeg kunne dermed sove hele turen og komme uthvilt hjem.

Sist jeg reiste med fly så var det forresten en litt større gutt, kanskje 10 år, som skrek ca hvert 3. sekund og det ganske hysterisk når vi tok av. Det var flere som reagerte og ble litt irriterte, men jeg hørte på lyden og på det moren sa at dette var en gutt som nok hadde andre problemstillinger også og da får man mer forståelse. Dette tror jeg nok ikke at alle skjønte.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Tåler du ikke litt barneskrik? Hvordan takler du dine barns gråt da?

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

[apan]

Jeg synes heller ikke babyer som skriker er irriterende i det hele tatt, det er sånn man må regne med, og jeg har selv vært fortvilet mor til illskrikende baby i fly. Jeg synes det er verre med litt eldre barn som foreldrene i tillegg ikke snakker til. Selvfølgelig blir det noen scener med dem underveis, og det kan man måtte regne med, men feks fascinerer det med at man drar på tur med 2-3-4-5 åringer uten noe som helst å drive med på flyet.

[jane]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Jeg også. Jeg er vettskremt for å fly, og alt som får meg til å slippe og reflektere over hvor nær døden jeg faktisk er, er av det positive.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

Og det er akkurat dette som er kjernen i det jeg vil frem til.

[Skremmern]

Jeg synes man bør godta alle mennesker av samfunnet. Jeg ergrer meg aldri over barneskrik, jeg tenker bare takk Gud det ikke er meg.

[Imma]

Jeg irriterer meg grønn over alle de voksne som ikke tar hensyn til barna og de som har ansvaret for barna.
Til eksempel opplevde jeg stadig da ungene var mindre og måtte sitte på fanget at de foran la ned seteryggen, tro meg ,det er TRANGT, for så å skule stygt på oss når ungen dulta borti setet. Akkurat som det er til å unngå.
For å snu på det så kan jo de som plages så innmari av det, ta tog eller bil eller whatever, de er jo voksne og kan sikkert fint takle en lengre reise enn det en baby/barn kan, også har de jo all verdens mulighet til å fjerne seg fra støykilden. Det er selvfølgelig lite praktisk og kanskje heller ikke mulig, men det er ikke annerledes for barnefamiliene heller.

forøvrig signere Esme på dette..

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men det er noe med fokuset som jeg blir litt matt av, dette at "man ikke skal ha med seg barn" Som om barna er en dings som folk kan la være å ha med eller ikke.

Barna er jo faktisk mennesker de også, de har jo en selvstendig rett til å være i det offentlige rommet, akkurat som mennesker av andre aldersgrupper.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Ungeseksjon er en god ide. Helt bakerst er best; der er de teite seteradene som ikke kan lenes bakover og det gjør jo ikke noe; foreldrene kan ikke sove uansett. Og så er det nær toaletter.

Men bakerst er det mindre plass mellom seteradene enn foran i flyet, og det er veldig kjekt å ha litt ekstra plass når man må fly med barn under to år, som ikke får eget sete. *Har akkurat kommet hjem fra Tenerife og flytur på 5 timer. Har tvillinger på under 2 år og en på 4 år.* Stemmer derfor på ungeseksjon foran og gleder meg over at neste ferietur så er alle barna over 2 år og får hvert sitt sete!!

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg mener at den enkelte må forsøke å sørge for at seg og sine ikke generer andre unødvendig, men at barn, mennesker som blir flysyke, mennesker med andre spesielle behov osv. også har rett til å være på fly.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes man bør godta alle mennesker av samfunnet. Jeg ergrer meg aldri over barneskrik, jeg tenker bare takk Gud det ikke er meg.

Om det nå er barn, kaklende voksne, eller om det er noen som trenger litt mer plass enn andre i flysetet sitt.

Men som jeg skrev før også - jeg skjønner godt at folk blir irriterte - jeg blir jo det selv også til tider.... Jeg var for eksempel på et fly fra eh Detroit var det vel, til Orlando. Der måtte hele flyet tømmes fordi en stor, voksen dame fikk et-eller-annet slags hysterisk anfall og slo og fektet rundt seg og kastet ting, og måtte bæres ut av flyet i seler av security-personell. Vi ble senere informert om at hun var autist, og fikk et slags klaustrofobisk anfall av noe slag. Hva hvis dette hadde skjedd i lufta? Det hadde vel ikke vært spesielt lurt... Og det kostet alle passasjerene over 2 timers forsinkelse på selveste Thanksgiving pga slot-tider og litt ymse. Det er vel mulig de som reiste med denne damen burde valgt en annen reisemåte, men det er kanskje vanskelig å vite på forhånd.
(Da hadde jeg allerede mistet flyet før til Orlando pga at Air France ikke klarte å forholde seg til rutetidene fra Paris og over dammen så jeg var rimelig for å si det mildt. Og gjett om de mistet koffertene mine )

Men poenget da: jeg har en gutt med spesielle behov, som vil kunne komme til å plage andre. Med lyder, dunking, uro, at han tar kontakt osv. Jeg har bestemt oss for at vi FLYR ikke charter. Det passer ikke oss - det blir for mye folk, for tett, for vanskelig, for mye hyling fra andre unger. For mye styr rett og slett, og da er sjansen større for at det blir vanskelig for han også. Så vi flyr rutefly og sørger for å fly til tider der det er god plass på flyet. Så skriver jeg av mellomlegget som sykdomsrelatert skattefradrag, så får jeg hvertall noe av det dekt (fullt lovlig, forøvrig).
På andre transportmidler og reiser også - vi betaler litt mer om det gjør at vi og omgivelsene får en bedre tur. (og igjen - fullt lovlig. Ha med seg kommunalt betalt avlaster på ferietur for å tilrettelegge reise og opphold f.eks, framfor å sende avgårde lillegutt på avlastning en uke. Eller betale for et litt dyrere rom på hotell, slik at man får separat soveavdeling for et barn som sover ytterst lett, for så å skrive av på skatten. Eller betale litt mer for å få et hotell som er nærmere begivenhetene, og som gjør at man kan gå tilbake og ta en hvil ila. dagen- det har jeg foreløpig ikke skrevet av siden det er en mer praktisk tilnærming).

Da skåner vi både omgivelsene, og ikke minst ham. Han får jo med seg andres reaksjoner han også, og det er stressende for ham at andre reagerer negativt.

Eller jeg ber om tilrettelegging. Det kan innebære at vi får gå ombord sist eller av helt først, at vi får litt bedre plasser fordi det er bortimot tomt, og rolig "der fremme", det kan innebære at vi får skyss til og fra gaten, og det kan innebære at vi har fått hjelp til å hente bagasjen og komme oss ut i en drosje, det kan innebære at jeg får noen til å stå og holde en hånd på skulderen hans på "andre" siden av sikkerhetskontrollen så jeg får av meg de høyhælte støvlettene og på igjen uten at han forsvinner (en høyst reell problemstilling). Og det kan innebære at purseren helt ubedt og med et stort smil kommer med et glass vin og en klapp på skulderen

Så lenge man er åpen om problemstillingen har jeg oppfattet fly- og bakkepersonale som ytterst villige for å prøve å legge tilrette så alle skal få en så god opplevelse av flyturen som mulig - lillegutt inklusive.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Her er du temmelig nedlatende, syns jeg. Om jeg ikke tåler litt barneskrik? Jeg har ingen problemer med å takle mine barns skriking i den grad de bedriver det, og jeg snakker da heller ikke bare for min egen del. Du er kanskje ikke klar over at det å fly for mange oppleves som en belastende situasjon i seg selv? Angst for å fly, trange seter, stress etc er aspekter som kommer med i beregningen. Så at du ikke skjønner at "man ikke kan tåle litt barneskrik om man er på noen timers flytur" er en stor forenkling av problemet og det viser at du ikke evner å se det store bildet her.

Kan du kutte ut å være ekkel. Jeg har sagt at jeg forstår om det blir plagsomt og jeg har selv slitt med flyskrekk, men kom meg etterhvert over det. Jeg har forståelse for at det blir plagsomt om barn skriker over lengre tid, men om barn småskriker litt på en tur så må man tolerere det i det offentlige rom. Det er det jeg har prøvd å si. Det er tett og trangt i et fly og jeg har ikke noe problem med å forstå at noen syns dette er plagsomt, men så lenge foreldrene gjør hva de kan for å roe barnet så skal de slippe å føle ubehag ved at medpassasjerer skuler olmt og gir uttrykk for at de plages.

Jeg har selv opplevd på en flytur over 1,5 time at min 1-åring lå på gulvet og hylskrek. Jeg prøvde å roe ham, flyvertinnen prøvde å roe ham, men ingenting hjalp. Han hadde helt tydelig trykk i ørene til tross for at jeg ga ham noe å tygge på, og jeg følte situasjonen veldig stresset for at medpassasjerer skulle plages av ham. Heldigvis var dette en kort flytur.

[Dixie Diner]

Jeg har jo ikke barn med spesielle behov, men toåringen min er verdens mest utålmodige unge, helt annerledes enn eldste. Jeg fløy med eldste da hun var 2 år og 9 mndr, hun satt helt rolig i setet sitt hele tiden og var en drøm. Gutten min er litt yngre nå da, kan hende ting forandrer seg (han blir 2 år på lørdag), men jeg tror kanskje at det å fly NÅ kunne endt opp i et mareritt. Men i sommer har vi lyst å reise på ferie til slekten i Italia om det går, de har ikke sett oss på 3 år og har ikke sett sønnen min i det hele tatt, så det hadde vært koselig. Kan hende han lager et helvete, men det kan også hende han sitter fint. Jeg har aldri flytt med ham før, så jeg vet faktisk ikke hvordan det vil bli, men jeg kan jo ikke vente i 5 år med å fly med ham i tilfelle han vil komme til å plage lydsensitive folk. Men nå er jo ikke jeg en av de som lar ungene sparke i stolene foran eller hoie og skrike ubegrenset uten å prøve å gjøre noe med saken, selv om det ikke dermed er sagt at det nytter.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jeg har fryktelig angst for å fly, og jeg må si det at barneskrik på flyet er virkelig det siste jeg tenker på. Ja, antakelig hadde jeg ikke engang enset det om et barn skrek om jeg var med på et fly. Det eneste jeg tenker på når jeg er i et fly er at jeg vil ned på landjorda igjen.

Men for all del, folk opplever det selvsagt forskjellig.

Slik var det for meg og når jeg slet med flyskrekk. Jeg satt og tviholdt på armlenene på flystolen, var hvit på knokene og svettet. Det var helt forferdelig. En gang jeg var på flytur med kollegaer var det en kollega som lo av meg, fordi jeg var så redd. Jeg innså jo det irrasjonelle i det, men flyskrekk er ikke rasjonell angst. Jeg er veldig glad for at det gikk over etterhvert.

Barn var ikke det som plaget meg da. Jeg tror ikke jeg registrerte dem noe særlig. Jeg telte heller ned til landing.

[Røverdatter]

Jeg plages selvsagt ikke av masete barn om det ikke er mine egne. Barneskrik er ikke det beste jeg vet å høre på, men jeg lar meg ikke irritere av det. På fly har jeg enda høyere toleransegrense enn ellers siden jeg selv er svært plaget av trykk i ørene når jeg flyr. Ofte syns jeg nivået på barnegråt stiger i takt med smerten i mine ører, så det har jeg full forståelse for.

En annen ting er at barn som er på tur ofte er supergira. Har gledet seg lenge og bobler over når de kommer på flyet. Også er flyturen så dørgende kjedelig. Jeg forstår at det kan bli antiklimaks og sutring eller herjing av situasjonen.

Jeg er velsignet med iallefall ett barn som aldri ville finne på utagere på noe vis inne i et fly, men jeg er såpass raus at jeg tåler at andre har barn som ikke er lik mitt. Klage kan man gjøre når det virkelig er grunn til det. Jeg syns det er mer masete å høre på alle som mener de har rett til å ha det stille rundt seg på offentlige steder. Som om voksne har mer rett til å være i et fly enn barn.

[Blondie]

Jeg flyr ikke ofte nok til at ungeskrik plager meg. De turene jeg har tatt har jeg stengt støyen ute. Jeg har dog ingen problemer med å se at det kan være plagsomt for mange med barn ombord i fly og tar hensyn til dette når jeg reiser med egne barn.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Til eksempel opplevde jeg stadig da ungene var mindre og måtte sitte på fanget at de foran la ned seteryggen, tro meg ,det er TRANGT, for så å skule stygt på oss når ungen dulta borti setet. Akkurat som det er til å unngå.

Vi fikk en mann i fanget sånn en gang, og i et hundredels ubevoktet øyeblikk greide 9 mnd gamle bror å luggen han SKIKKELIG. Da hadde jeg sittet i lang tid å holdt hendene hans. JOda mannen rettet opp setet, med DET sure blikket.... Takk som byr sier jeg bare....
Å fly er en rett alle har, akkurat som man kan velge å være hjemme. Kanskje man har problemer som er så tunge å stri med at man bør velge transportmetoder som ikke innebærer ekstrem nærkontakt med andre mennesker, heller enn å forvente at samfunnet skal bli a4 og passe inn i "din" mal.....

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi fikk en mann i fanget sånn en gang, og i et hundredels ubevoktet øyeblikk greide 9 mnd gamle bror å luggen han SKIKKELIG. Da hadde jeg sittet i lang tid å holdt hendene hans. JOda mannen rettet opp setet, med DET sure blikket.... Takk som byr sier jeg bare....

Men kjære vene da; det går da an å si fra om at det er trangt. Du kan da ikke forvente at passasjeren foran skal lukte det sånn helt av seg selv.

Og at noen glor stygt på deg når ungen din lugger dem, det har jeg da virkelig ingen problemer med å skjønne, selv om jeg også skjønner at det kan være vanskelig å kontrollere et lite barn 100 % av tiden.

[m^2]

Lillegutt spøy ned en gammel dame på flyet en gang, da han var 6-7 måneder gammel Jeg tilbød damen kompensasjon men hun var vidunderlig forståelsesfull, damen. Tok med seg vesken på badet og kom ut i ny habitt og med vått hår. Men sitte vedsiden av oss ville hun IKKE! Merkelig nok.

Så byttet vi sete, og han spøy ned setet vedsiden av (og meg, og seg selv).Så fikk vi bytte en gang til, og jaggu spøy han en gang til - bare på setet denne gangen...

(hadde jeg visst han skulle bli spysjuk hadde vi selvsagt ikke reist med fly da! Han spøy i to dager til da vi kom dit vi skulle)