Ang. henting og levering i bhg o.l.

[apan]

Det går ikke an ikke å ville. Himmel og hav. Man må jo dele på det.
Stort sett henter den ene og leverer den andre hver dag, hvis det ikke er noe spesielt.

[Mei]

Jeg liker også å hente (og levere) i barnehagen.

[Esme]

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at folk ikke har lyst. Men jeg skjønner ikke voksne folk som tror at de kan velge det vekk og ikke være med på å dele på foreldrejobben.

Jeg er faktisk så drittlei av foreldre som furter, sutrer og piper når de er forventet å gjøre foreldrejobben til ungen som de selv har satt til verden. Fiskedask skulle de hatt. :yrkesskade:

[Marge]

Eller en real omgang med et balltre.

[Pelikan]

Vi deler på det. Det er fordi vi begge har lyst til å ha god kontakt med bhg, og vi liker begge å hente.

[Teofelia]

Selvsagt er det en glede å hente eller levere i barnehagen for de fleste, men poenget er jo først og fremst at det må gjøres, enten man vil eller ikke.

Jeg synes jeg ser Teomannen fortelle meg at han ikke vil hente i barnehagen. – Jeg synes jeg ser meg selv høre ham si det.

[Dronningen]

Mannen pendler og jeg slutter før han, dvs. jeg henter alltid. Vi leverer som regel sammen, eller jeg drar litt senere og leverer da. (Når eldste derimot begynner på skolen så vil nok dette styre mye når vi drar om morgenen). Jeg jobber 80% og velger da å ha kortere dager. Jeg jobber 6 km fra barnehagen, mens mannen jobber 5 mil fra den. Jeg vil jobbe mindre, hente og ordne sammen med ungene. Han vil jobbe 100%, og trives med sin jobb.

[Niobe]

Gubben er utpreget A-menneske, så han er på jobb kl 6.30 og jobber til 15.
Jeg er student og har nokså variable dager, men har aldri begynt tidligere enn kl 9.
Stort sett leverer jeg, mens han henter. Da får jeg som regel begynt på middagen før de kommer hjem, og så spiser vi i 15.30-tiden. Da har vi masse ettermiddag igjen sammen, og det er slik vi ønsker å ha det.

[Éowyn]

Da jeg hadde ammefri både leverte og hentet jeg. Nå bytter vi på.

Vi har fleksitid og planen er at jeg skal reise på jobb tidlig så jeg kan gå tidlig. Mannen min leverer og jeg henter. (Dog er disse planene bare gode kvelden før og jeg er vel snart på minustid.)

Vi har snakket om å bytte annenhver uke slik at jeg begynner sent og leverer og han drar tidlig fra jobb for å hente.

Jeg hadde klart å gjøre begge deler, men for å unngå at Lillebror skulle vært i barnehagen i nesten 9,5 timer hadde jeg kommet litt sent og måttet gå litt tidlig, og fått mer og mer minustid. Og min jobb er ikke mindre viktig enn mannen min sin.

[Spoon]

Opprinnelig lagt inn av Umuriel, her.

Vi har snakket om å bytte annenhver uke slik at jeg begynner sent og leverer og han drar tidlig fra jobb for å hente.

Dette har vi også snakket om, men har aldri greid å få det helt til. Men vi deler ja, helt klart! Synes det er viktig om man får det til. Siden dere begge har samme arbeidstid så ser jeg ikke noe grunn til at dere IKKE skal dere. Den morgenkaffen kan han vel droppe noen morgener.

[Tito]

Jeg liker å starte tidlig og slutte tidlig, mens mannen min foretrekker å starte litt senere og dermed jobbe senere. Så når jeg har jobbet, har vi løst det slik at han leverer og jeg henter. Vi gjør det på samme måten når jeg er hjemmeværende, som jeg er nå. Han skal jo ut allikevel, så han leverer. Og jeg kan hente ungene i ok tid på ettermiddagen siden jeg ikke jobber. På den måten slipper mellombror å ha så lange dager i barnehagen og storesøster slipper SFO om morgenen og har bare halv plass fordelt utover 4 ettermiddager (en dag fri fra SFO i uken).

[Anneg]

jeg jobber minst mulig til mest mulig lønn og derfor er det ingen som blir sure om jeg kommer litt forseint eller drar litt tidlig. sålenge jeg gjør jobben min..

og når mannens tankegang går i JOBB og overtid.. så faller det seg bare for at jeg må hente og levere.. har jo ikke noe i mot det, men...

kanskje jeg skal gjøre som gubben.. ringe 5min før kl15 og si; nei jeg kan ikke hente, for det er overtid (men det blir jo også teit, for jeg vil jo at ungene skal ha kortest tid i bhg)

og det med at han ikke vil, henger jo sammen med at han prioriterer jobb. for de dagene han ikke jobber overtid (så og si aldri ) så kan han hente

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Anneg, her.

og når mannens tankegang går i JOBB og overtid.. så faller det seg bare for at jeg må hente og levere.. har jo ikke noe i mot det, men...

kanskje jeg skal gjøre som gubben.. ringe 5min før kl15 og si; nei jeg kan ikke hente, for det er overtid (men det blir jo også teit, for jeg vil jo at ungene skal ha kortest tid i bhg)

Er ikke det viktig for mannen din også at ungene får kortest mulig tid i barnehagen?

Det blir lettere for han å "sluntre unna" når du er så samvittigetsfull. Kanskje gjør du deg selv, mannen, forholdet deres og barna en bjørnetjenteste? Jeg regner ikke med at dette akkurat gir et løft til dine følelser for han, han er ikke nødvendigvis et godt forbilde for barna når han er fraværende på noe så viktig... og til syvende og sist kan dette gå ut over han selv.

Jeg må lege til at mine kommentarer her gjelder HI og hennes situasjon (hun gir uttrykk for å ikke være superfornøyd med siutasjonen). Jeg skjønner at en del par gjør valg som begge er enige om feks i forhold til pendeling eller annet.

[Isolde]

Her er det jeg som henter og leverer som oftest. Er student og begynner aldri før 8:30 og som oftest ikke før 12. Når jeg begynner tidlig slutter jeg 11:30 så da henter jeg også når kl nærmer seg 14:30-15. Mannen jobber 6:30 - 14:30 for tiden. Han har flexi tid så han kan begynne akkurat når han vil men ønsker veldig å begynne tidlig så han slipper å bruke 1-2 timer ekstra for dagen i kø.

Vi pendler alle 3 og barnehagen ligger nærmest skolen min og nå praksisplassen. For at mannen skal hente må han kjøre i mot køen for å så havne helt bakerst i køen, mens jeg allerede er der. *vanskelig å forklare*

Så vi får mye mer tid sammen på ettermiddagen ved at jeg leverer og henter frem til sommeren. Når jeg begynner i jobb kommer vi nok til å organisere på en helt annen måte.

Men når jeg enten reiser hjem kl 12 fra skolen eller holder meg hjemme for å holde på med oppgaver så leverer han. Ønsker meg barnehage nærmere hjemme snart, men har ikke lyst å si opp den fantastiske plassen han har heller.

[Magnolia]

Vi bytter på å levere og hente. Begge to har fleksitid, og så tilpasser vi det ut fra hvem det passer best for å gå tidlig på jobb, hvem som har seine møter, osv.

Opprinnelig lagt inn av Anneg, her.

og det med at han ikke vil, henger jo sammen med at han prioriterer jobb. for de dagene han ikke jobber overtid (så og si aldri ) så kan han hente

Jeg har også hatt en fase der jeg har prioritert ganske høyt å jobbe. :tårnfrid: Alikevel kunne det aldri falle meg inn at jeg skulle slippe unna henting eller levering. Når jeg jobber seine ettermiddager og kvelder, så blir det min oppgave å levere ungene om morgenen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Brynhild, her.

Jeg synes nesten det er litt komisk og barnslig når voksne mennesker ikke vil noe som krever litt i forhold til det å ha barn.

Enig. En bekjent har en mann som nekter å ta skittbleiene. Hver gang jenta deres bæsjer roper han på samboeren. Tissebleiene tar han.

Jeg hadde ikke valgt eller klart å holde ut med en sånn partner.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig. En bekjent har en mann som nekter å ta skittbleiene. Hver gang jenta deres bæsjer roper han på samboeren. Jeg hadde ikke valgt eller klart å holde ut med en sånn partner.

Nei, det er ganske fascinerende at noen slike fortsatt er gift når ungen passerer året.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig. En bekjent har en mann som nekter å ta skittbleiene. Hver gang jenta deres bæsjer roper han på samboeren. Tissebleiene tar han.

Hjelpes, så slitsomt å ha et slikt forhold.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Smash, her.

Barnehagen er 100 meter unna, og han går lengre når han skal besøke kompisene sine. Jeg ringer og sier i fra om han kommer alene, og de møter han i gangen.

Jeg skjønner at jeg er preget av å bo i byen når jeg syns det der høres helt antikvarisk ut.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig. En bekjent har en mann som nekter å ta skittbleiene. Hver gang jenta deres bæsjer roper han på samboeren. Jeg hadde ikke valgt eller klart å holde ut med en sånn partner.

Jeg har en sånn i familien. Han kunne ikke skifte bleier på sønnen hvis han ikke var hjemme på deres eget stellebord hvor alt sto der det pleide. Så kona måtte avbryte måltidet sitt for å skifte på barnet. Han var ferdig med å spise. Charming.

Har man fått barn, så har man fått barn. Med alt det medfører. Så man kan faktisk ikke la være å hente i barnehagen fordi man ikke vil.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønner at jeg er preget av å bo i byen når jeg syns det der høres helt antikvarisk ut.

Jeg bor ikke i en storby, men reagerte også på den.