Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg bare skjønner ikke hva man baserer troen, eller sitt kristne verdigrunnlag på, om det er nok å stille opp en gang i blant og si "joa, fint med gud og Jesus og være snille mot hverandre", vet man egentlig hva man snakker om? Har man lest bibelen? Er det et reelt valg, eller er det mer tradisjon og ?

Jeg tror nok "tradisjon" og "religion" glir ganske mye over i hverandre for de fleste, ja. Hvis det altså er det du spør om.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg bare skjønner ikke hva man baserer troen, eller sitt kristne verdigrunnlag på, om det er nok å stille opp en gang i blant og si "joa, fint med gud og Jesus og være snille mot hverandre", vet man egentlig hva man snakker om? Har man lest bibelen? Er det et reelt valg, eller er det mer tradisjon og ?

Akkurat når det gjelder å gifte seg hadde det ikke så mye med tradisjon å gjøre. Når vi valgte å døpe gutta var det en blandig av tro og tradisjon for min del.

Og ja, jeg har lest bibelen. Jeg gikk til og med på en kristen folkehøgskole for å prøve å finne ut av ting. Ikke det at jeg ble noe klokere..... Men det betyr noe mer enn tradsjon for meg hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vet bare ikke helt hva.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg bare skjønner ikke hva man baserer troen, eller sitt kristne verdigrunnlag på, om det er nok å stille opp en gang i blant og si "joa, fint med gud og Jesus og være snille mot hverandre", vet man egentlig hva man snakker om? Har man lest bibelen? Er det et reelt valg, eller er det mer tradisjon og ?

Men hvem kan si hvilken måte det er "best" å tro på?
Man er da ikke nødvendigvis en bedre kristen om man går i kirken hver søndag? Kanskje tror de ikke i det hele tatt, men møter opp fordi det er det som forventes? Jeg synes tross alt tro er privat.

På samme måte som at de som kanskje ikke er så åpen og synlig kristen faktisk finnes, så finnes det like mange som går i kirken fordi det er forventet av dem. Eller de tror det er forventet. Tror jeg.

Jeg synes det er trist om folk nødvendigvis må bevise troen sin for andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes også det er forskjell, men jeg tror ikke det er den helt store teologiske forskjellen. Man ber ikke "aktivt" om å få Guds velsignelse når man gifter seg i kirken, med mindre du mener at man ved å gifte seg i kirken ber om denne velsignelsen - men i så fall "ber" man jo om velsignelse ved å være til stede ved en gudstjeneste også. Det var bare det jeg mente.

Ja, jeg mener at man ved å gifte seg i kirken ber om velsignelsen. Det er en del av ritualet man deltar aktivt i. At jeg ut fra dette skulle mene at den som er til stede ved en gudstjeneste også ber om velsignelse, forstår jeg ikke. Det kan være mange grunner til å oppsøke en gudstjeneste. Som noen sa i en annen tråd: Man kan oppsøke kirken på julaften eller ellers i året for å høre budskapet (det står mye klokt i Bibelen) og kloke ord fra en flink prest. Kirken er åpen for alle, heldigvis!

Jeg kan gjerne være til stede ved «gudstjenester» for andre trossamfunn, av nysgjerrighet, for å lære osv.

[Maverick]

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

[Sol]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

Kle seg til bygningen, liksom.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Kle seg til bygningen, liksom.

Ja, for når man gifter seg i Tinghuset, må man ha på seg kommunegrå drakt/dress, og stresskoffert i stedet for brudebukett.

[Kanina]

Da mine foreldre giftet seg i tinghuset, var det bare de som skulle gifte seg i stillhet for 2. og 3. gang, eller de som var aktivt i mot det etablerte og tradisjoner, som gifta seg i tinghuset (mine foreldre tilhørte kategori nr 2). Da var det selvsagt uaktuelt med hvit kjole (til nød beige for de annengangsgifte) og stort bryllup.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jo, men det er gjerne dit og ikke lenger...

Ja - og hvis jeg da stiller store spørsmålstegn allerede her så er jeg såpass uenig i grunnprinsippene at kirkesamfunnet ikke er det rette for meg. Enig?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja - og hvis jeg da stiller store spørsmålstegn allerede her så er jeg såpass uenig i grunnprinsippene at kirkesamfunnet ikke er det rette for meg. Enig?

Ikke nødvendigvis. Jeg ble kristen i voksen alder, og var en del av en menighet en god stund før jeg tok et standpunkt.

Og din tidligere "pakkeløsnings-formulering" må da bero på noe helt annet enn "enighet om grunnprinsipper". Enten det, eller så har det blitt tilbudt dårlige "pakkeløsninger" tidligere.

Pakkeløsningene jeg er tilbudt hittil har jo ikke vært gode nok til at jeg hverken er blitt kristen eller til at jeg er endt som søkende, så du kan ha rett i at de ikke har vært gode nok.

Men kristendommen er ikke mer aktuell for meg enn islam for å si det sånn. Jeg tror kort og godt at det er fullt mulig at så mange mennesker kan ha tatt feil - og at det ihvertfall ikke er bevist at de har rett.

Det jeg tror er at for de som får religion til å fungere så har den en effekt på disse som kan være god - og det er det jeg kan se som kan være bra med religion. Selv føler jeg igrunnen ikke noe behov for noe Gud, med risiko for å opptre dårlig overfor de som tror? Jeg føler at jeg har det bra uten, og at jeg tenker at hvis det nå finnes en med all makt, så gjør han ikke noen jobb med den makten som gjør at jeg synes det er verdt beundring.

Men det er som sagt meg. Jeg synes det er heeeelt ok at andre mener noe annet, og synes dette blir bare tull.

[Maz]

Vi ble viet på stuegulvet i barndomshjemmet mitt vi, så jeg er viet utenfor kirkerom. Men vi jobbet iherdig for å få en prest til å forestå vielsen. Det var viktig for oss begge.

Vi er ikke veldig religiøse, men for oss var det riktig og viktig. Vi ønsket ikke kirkebryllup, men kristen vielse.

Om folk er anti-kirke så synes jeg det er et noe pussig valg å ønske kirkelig vielse. Men om en ønsker et religiøst, tradisjonellt rituale i tradisjonelle omgivelser synes jeg det er helt ok.

9 av 10 nordmenn har ikke noe religiøst forhold til kirken. Allikevel velger 9 av 10 å gifte seg i kirken. Dette tilsynelatende paradokset har en morsom effekt; et relativt ukontroversielt spørsmål vekker et voldsomt engasjement. Det virker som om mange ser på denne spørsmålsstillingen som et angrep på deres integritet.

[Obelix]

Nå er jeg ikke gift, men svarer allikevel.

Jeg synes mange kirker er flotte bygg bortsett fra bunkersene som ble bygget på 70-tallet.
Og mange har jo en fantastisk utsmykning inne.

Jeg kunne allikevel aldri funnet på å gifte meg i kirken. Nettop pga av at jeg ikke har noen kristen tro og for meg ville det blitt hyklersk å gjøre det.

[Appelsin]

Jeg hadde ikke klart å gifte meg i kirka, å svare "Ja, framfor Gud" når jeg ikke tror han har noe med saken å gjøre (hvem da han? )

Men jeg skulle gjerne ha giftet meg i den fineste kirka jeg vet om likevel. Hadde det bare ikke vært Guds hus.

Vi dro til Lisboa, og giftet oss på ambassaden.
I fred og ro fra bestemødre og diverse

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

For ham var det ikke unaturlig å gifte seg i kirken, men han hadde ikke et forhold til kirken.

Ja, det henger selvsagt sammen med hvilken bakgrunn man har. Nordmenn har jo generelt sett et forhold til kirken (vanligvis Den norske kirke), og når nordmenn erklærer seg som ateister, synes jeg oftest det virker som en måte å ta spesifikk avstand fra kirken (eller i alle fall fra det religiøse innholdet i den) på. Og da vil det gjerne virke unaturlig å skulle gifte seg kirkelig eller døpe barna sine.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Å la barnet sitt bli døpt innebærer at man ønsker at barnet skal bli døpt, men man trenger ikke påta seg noen forpliktelse i den sammenheng.

I følge teksten som blir lest, gjør du som forelder det. Fra dåpsliturgien:

Sitat:

{L} Vil foreldre og faddere reise seg.
{L} Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.
Foreldre og faddere blir stående.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

For min del er det ikke noe viktig poeng om jomfrufødselen skjedde rent bokstavelig eller ikke, men jeg velger å tro det.
Jeg tror på Gud og derfor har jeg ikke store vansker med å tro på jomfrufødser og undere, men det er ikke slike ting som definerer troen.
At Gud ble menneske i Jesus er noe jeg tror. Hvordan rent teknisk dette skjedde er det lite skriftlig materiale på i Bibelen. For meg er det et mysterium og det kan jeg fint leve med.

Signerer.