Er det galskap å sette fire barn til verden?

[Aminta]

Nei, det synes jeg da ikke.

[Skremmern]

Dere som snakker om galskap. Er det tanken om fire barn som er galskap, eller tror dere seriøst at dere ikke hadde hatt ressurser for å takle fire barn?

[him]

Jeg synes absolutt ikke det er galskap å sette fire barn til verden.

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg syns argumentet om at man må ha større bil er like dumt som utsagnet om at det er så dyrt med bleier.

Jeg må jo si at jeg har forståelse for de praktiske argumentene ved å få mange barn. Jeg vil tro for de fleste går det en smertegrense ved x antall barn og etter det må man endre mye praktisk i livet sitt, og at dette kan oppleves som vanskelig. Kanskje må man flytte, ungene må skifte skole, en selv må bytte jobb, økonomien blir anderledes, man har ikke samme muligheter til hobby etc. Jeg vil tro at det praktiske spiller en stor rolle mhp hvor mange barn man får (generelt selvfølgelig, ikke for alle).

[Dixie Diner]

Enig med HIM. Jeg tenker jo på de praktiske tingene ved det å få mange barn. Det å la være å få flere barn når man har et intenst ønske om det, kun fordi man må ha større bil, blir jo kanskje litt fjernt. Men faktum er jo at man MÅ ha større bil da, og det er ETT av argumentene mot å få flere enn tre for oss. Men det er jo ikke det eneste på lista. Større bolig er også en stor faktor. Jeg prøver å veie ting litt opp mot hverandre, og så langt ser det ut til at det lureste for oss er å stoppe på 3 barn. Men det får jeg ta som det kommer. For oss bunner det vel til syvende og sist i økonomi. Hadde vi hatt råd til det hadde det jo overhodet ikke vært noe problem å verken kjøpe ny og større bil eller nytt hus. :vinne i lotto:

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dere som snakker om galskap. Er det tanken om fire barn som er galskap, eller tror dere seriøst at dere ikke hadde hatt ressurser for å takle fire barn?

Mannen har to born frå før, så dersom vi får ein til saman så har vi fire barn.

Men når det gjeld å ha fire born på fulltid så heng det ikkje saman med det livet eg ønskar meg og ser før meg. Ja, eg hadde klart det både tidsmessig og økonomisk, men eg er veldig avhengig av å vere meir enn berre mamma. Eg er frykteleg glad i veninnekveldar, trening, rødvin, konsertar, skiturar o.l. og ser vankeleg føre meg korleis eg skal ha tid og overskudd til slikt med fire (relativt tette) born (på fulltid) som skal følgast opp på skule, fritidsaktivitetar og elles.

[turi]

Jeg å ønsker meg flere barn enn 2, men det er bare ikke mulig, dessverre. Derfor er jeg fornøyd med 2.

Men om dere er enige, har overskudd og økonomi til det, så kjør på, der hadde jeg ikke brydd meg om hva andre tenkte og sa, det er privat!!

[Candy Darling]

Litt, kanskje?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg reagerer på samme måte som når folk skal gjøre andre ting som er alt for slitsomme til at jeg hadde vurdert det: delta i supertriathlon eller gå over sydpolen eller noe sånt.

Akkurat sånn, ja.

Skremmern, selvsagt hadde jeg KLART det, men jeg har aldri, aldri ønsket det. Det må så store endringer til i livet vårt som ingen av oss ønsker.

Men i mitt gamle miljø var det såpass vanlig at jeg egentlig ikke hever øyebrynene en gang (bare grøsser innvendig for min egen del). Det er ikke for ingenting at VW Caravelle kalles "bedehusbuss" på folkemunne.

[Labolina]

Jeg syns ikke det er galskap. Har tre selv og ønsker meg en til.

[Ole Brumm]

Nei det er ikke galskap.
Ønsker meg mange barn, men mest sannsynlig stopper vi vel på tre. Men dette har ikke sammenheng med bil-bytte altså, bilen bytter vi jo innimellom allikavel, så det hadde vært det minste problemet. Vi har per dags dato ikke rom til mer enn de to barna vi snart har, før nr tre skal settes til verden har vi et lite byggeprosjektforann oss, så det ordner seg nok, ved en evt nr fire måtte vi tenkt litt mer, men det hadde vært mulig det og. Så tiden vil vise hva som skjer.

Stygge og ufine kommentarer til mødre om deres barneflokk /svangerskap er utrolig lite gjennomtenkt og rett og slett usmakelig.

[amor]

Ja..hehe...jeg er nok en smule gal Her er det fem barn og selvom det aldri ble planlagt fler enn 4, så ble det altså dobbelt opp siste gangen. For en fantastisk gave!!!

Og ja. Vi har måttet bytte bil flere enn en gang. Temaet bil var faktisk det første jeg tenkte på når en tidlig ultralyd viste tvillinger siste gangen og ikke bare nr 4 som hadde passet så fint, for vi hadde jo byttet til 6 seter!

Ja ja. Det kom to, og ungeflokken ble fem. Bilen ble byttet og det meste ordner seg.

Jeg har også fått endel kommentarer og spørsmål. Jeg tillegger ikke disse særlig vekt. Ikke ser jeg på meg selv som "supermamma" og "overskuddsmenneske" heller, selvom noen nok vil sette det stempelet i min panne.

En stor ungeflokk er en gave. Jeg tør love at det ikke er fem ganger så mye arbeid med fem barn versus et barn

Og ja. Alle barna har samme far. Folk lurer faktisk ganske ofte på det.

Det eneste jeg kan kjenne på i magen av og til, er det faktum at vi sliter når det handler om ferie. Det er svært vanskelig å få til. Både økonomisk og praktisk. Den biten av livet mestrer vi ikke å gi barna. Vi tar på oss brillene og håper at de får nok med seg i sekken til at det ikke spiller den største rollen.

[Zip]

Nei absolutt ikkje galskap. Me har tre og har stoppa med det men tanken om fire er ikkje avskrekkande.
Me har stort sett berre fått positive tilbakemeldingar om 3 barn, men mannen har fått kommentarer eit par gonger om han er Smiths venner (er dei som har mange barn her stort sett). Eg syns ikkje 3 er mange og undrar meg over slike kommentarar ved "berre" 3 barn.

[Shakira]

Jeg og mannen venter nummer fem, og det mangler ikke på kommentarer der gitt.

Og spesielt med det at de fire eldste nå går på skolen alle sammen, 1, 2, 5 og 7- klasse. Da er vi visst gaaaaaaale som starter på nytt.

Og ja, alle har samme mamma og pappa.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dere som snakker om galskap. Er det tanken om fire barn som er galskap, eller tror dere seriøst at dere ikke hadde hatt ressurser for å takle fire barn?

Jeg tror ikke jeg hadde klart fire barn. Men jeg skjønner godt at noen vil ha det. Jeg kunne gjerne opplevd det å få barn tre ganger til, men jeg hadde aldri klart det i praksis. Altså jeg hadde jo klart det om de først var der, men jeg vet at jeg er en bedre mor om jeg stopper på 2. Kanskje en liten attpåkladd om helse og økonomi tilsier det.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner ikke at så mange mennesker tydeligvis mangler alt av sosiale antenner og folkeskikk? Hva driver folk til å komme med slike uspiselige kommentarer? Ser jo på enkelte gravid-forum hva gravide må finne seg i også. "Guud så svææær du er blitt, du holder jo på å sprekke", "oj ble det enda en gutt, bedre lykke neste gang da", "huff, gleder du deg ikke til den perioden er slutt, der hvor du ikke ser gravid ut men bare tykk?" osv.

Jeg fatter det ikke ... Det må jo være noe galt med alle disse menneskene?

Noe lignende fikk jeg da jente nr to kom. Ei som fikk vite det sa "stakkars de da". Selv ble nr 2 hos henne en gutt akkurat som nr 1. Det holdt hardt å ikke gi den samme kommentaren tilbake. At hun er rimelig blåst fikk vi bekreftet da nr 3 hos henne kom og det var ei jente, da sto det i avisa "selvfølgelig klarte vi det".

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg beundrer også dem som orker og takler å ha mange barn! Her venter vi snart nr 2, og har lyst på en nr 3 også. 4 derimot...det tror jeg ikke at det blir. Vet jo aldri, men jeg har lyst til å gjøre litt andre ting de neste ti årene enn å ha barn. På den annen side, det kan man jo uansett gjøre når barna blir store.

Den tanken har jeg også hatt, men ser at det er da mye man kan gjøre selv om man har barn. Når nr 4 kommer her vil eldstejenta være 13 år så det blir mange år med barn, men det gjør meg ingenting lenger. Jeg har fortsatt mange år foran meg.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er genialt å få fire barn. Barn nr. fire er nemlig et sånt fantastisk menneske som kommer til å berike dere og alle andres liv.


:barn nr. 4:

: også barn nr 4:

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes absolutt ikke det er galskap å sette fire barn til verden.
Jeg må jo si at jeg har forståelse for de praktiske argumentene ved å få mange barn. Jeg vil tro for de fleste går det en smertegrense ved x antall barn og etter det må man endre mye praktisk i livet sitt, og at dette kan oppleves som vanskelig. Kanskje må man flytte, ungene må skifte skole, en selv må bytte jobb, økonomien blir anderledes, man har ikke samme muligheter til hobby etc. Jeg vil tro at det praktiske spiller en stor rolle mhp hvor mange barn man får (generelt selvfølgelig, ikke for alle).

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig med HIM. Jeg tenker jo på de praktiske tingene ved det å få mange barn. Det å la være å få flere barn når man har et intenst ønske om det, kun fordi man må ha større bil, blir jo kanskje litt fjernt. Men faktum er jo at man MÅ ha større bil da, og det er ETT av argumentene mot å få flere enn tre for oss. Men det er jo ikke det eneste på lista. Større bolig er også en stor faktor. Jeg prøver å veie ting litt opp mot hverandre, og så langt ser det ut til at det lureste for oss er å stoppe på 3 barn. Men det får jeg ta som det kommer. For oss bunner det vel til syvende og sist i økonomi. Hadde vi hatt råd til det hadde det jo overhodet ikke vært noe problem å verken kjøpe ny og større bil eller nytt hus. :vinne i lotto:

Poenget var vel det ene argumentet om bil. Det mener jeg også at er et dumt argument. En bil trenger ikke koste 500 000. Man kan faktisk få en bil til under 100 000 avhengig av hva slags krav man har. Har man 2 soverom så skjønner jeg at 4 barn kan bli litt mye, det koster litt mer å bytte bolig enn å bytte bil, men har man 4 soverom så ser jeg ikke at for liten bolig kan være et argument.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Jeg tror ikke jeg hadde klart fire barn. Men jeg skjønner godt at noen vil ha det. Jeg kunne gjerne opplevd det å få barn tre ganger til, men jeg hadde aldri klart det i praksis. Altså jeg hadde jo klart det om de først var der, men jeg vet at jeg er en bedre mor om jeg stopper på 2. Kanskje en liten attpåkladd om helse og økonomi tilsier det.

Jeg tror muligens du (med flere) undervurderer dere selv, dere hadde sikkert klart det, men at det medfører en del arbeid er vel ikke til å stikke under en stol.

[trøtt]

For å svare på spørsmålet så kommer det an på de som skal sette disse barna til verden om det er galskap eller ikke. Har man 2 og vanskjøter de så syns jeg det er galskap å få fire.

For meg er det nok kanskje litt galskap å få nr fire siden legen min mente at jeg ikke burde få flere. Jeg trosset det og håper at jeg kommer meg gjennom svangerskapet uten store varige men. Samboeren min og jeg diskuterte frem og tilbake før vi bestemte oss, men det gikk mye på min helse. Bolig og bil var ikke noe tema i diskusjonen.

Og nei, alle fire får ikke samme far.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

For å svare på spørsmålet så kommer det an på de som skal sette disse barna til verden om det er galskap eller ikke. Har man 2 og vanskjøter de så syns jeg det er galskap å få fire.

Jeg snakker nå om "normale", funksjonelle familier. Noe jeg antar alle på FP er.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror muligens du (med flere) undervurderer dere selv, dere hadde sikkert klart det, men at det medfører en del arbeid er vel ikke til å stikke under en stol.

Sjølvsagt klarer ein det. Eg hadde klart både fire, seks og åtte ungar om eg "måtte", men eg trur ikkje at kvar enkelt hadde fått den oppfølginga eg ønsker å gi då.

Eg uttalar meg med utgangspunkt i kva eg ideelt sett ser føre meg ut frå dagens situsjon. Nokre gongar tek livet uventa vendingar, og ein kan brått sitte med både fleire og færre born enn ein opprinneleg planla og likevel vere lykkelege.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dere som snakker om galskap. Er det tanken om fire barn som er galskap, eller tror dere seriøst at dere ikke hadde hatt ressurser for å takle fire barn?

Nå er det forskjell på fire tette barn og fire barn med et visst aldersspenn, da. Men tanken på fire barn i barnehage- og småskolealder, som skal bringes til barnehage, pakkes sekker til, følges opp i forhold til lekser, følges opp i forhold til fritidsaktiviteter, vaskes klær til ... Tanken gjør meg svett.
Jeg trenger alenetid, og savner det allerede nå når jeg har to barn. Da ville det vært vågalt å få fire. Jeg hadde sikkert greid det, men jeg hadde trolig:
- følt at mammarollen hadde krevd all min tid
- følt at jeg ikke hadde fått til å følge opp barna så godt som jeg helst ville
- vært fryktelig sliten av all organisering og fiksing av huslige ting

[emm]

For meg er det ganske utenkelig, men kun fordi jeg ikke ønsker meg eller ser for meg at jeg klarer å følge opp fire barn. Men å kalle det galskap blir helt feil.