Er dette ironi?

[him]

Hvis dere vil lese "samme innlegget", men litt mer morsomt skrevet anbefaler jeg dette (Magnus Jackson Krogh)

(så nå er jeg spent på om flere deler min humor )

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Hvordan i alle dager kommer du fram til dette?

Det er veldokumentert og ikke noe jeg har kommet frem til. Trenden begynte nok for mer enn 10 år siden, men har ikke blitt mindre. Det forventes mer aktiv deltakelse i barns liv nå enn på 90-tallet, da dagens småbarnsforeldre vokste opp. Jeg sa ikke at det var mer strevsomt, det tror jeg ikke man kan sammenligne.

Jeg ville syntes det var mildt sagt oppsiktsvekkende om man var flere voksne sammen og de andre ikke deltok i ansvaret for å smøre ungene med solkrem. Den som smører seg selv, smører barna, om det trengs. Den som begynner å smøre ett barn, smører alle. Den som uansett har stått opp tidlig (uten unntak meg) står opp med alle barna. Jeg forventer ikke en gang med hjelp fra kreti og pleti, men at besteforeldre bidrar med daglige gjøremål når man er sammen, mener jeg bør være helt selvsagt. Heldigvis er mine barns besteforeldre enige, og tantene og onklene også. Man er voksenpersoner i barnas liv.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg ville syntes det var mildt sagt oppsiktsvekkende om man var flere voksne sammen og de andre ikke deltok i ansvaret for å smøre ungene med solkrem. Den som smører seg selv, smører barna, om det trengs. Den som begynner å smøre ett barn, smører alle. Den som uansett har stått opp tidlig (uten unntak meg) står opp med alle barna. Jeg forventer ikke en gang med hjelp fra kreti og pleti, men at besteforeldre bidrar med daglige gjøremål når man er sammen, mener jeg bør være helt selvsagt. Heldigvis er mine barns besteforeldre enige, og tantene og onklene også. Man er voksenpersoner i barnas liv.

Interessant. Jeg kjenner faktisk ingen andre som har den innstillingen.

Hvis du synes det er en selvfølgelig at andre tar over typisk foreldreansvar og obsiktsvekkende om det ikke skjer, så slår det meg at du faktisk kanskje er en av de bortskjemte?

[007]

Jeg har ikke småbarn, men et barnebarn på 1,5 år. En travel liten mann - det er bånn gass fra morgen til kveld.
Pjokken og foreldrene har vært sammen med besteforeldre i 4 uker nå, litt her og litt der og noen dager har vi vært på hytte sammen alle sammen.
Foreldre klager absolutt ikke, det er aldri krav eller forventning om avlasting. De er veldig takknemlig de morgene de blir sendt til sengs igjen, eller når vi tar med oss pjokken på oppdagelsesferd for å se på biler/plukke stein i bøtte/ploppe stein fra brygga så de får hvilt hodet noen minutter. Men det er aldri tvil om at det er de som har hovedansvaret og det de får av hjelp er bonus.
Så jeg tror at dette med klaging også har med forventninger å gjøre, og generelt med hvor bortskjemt en er.

[Millen]

Ev legger en selvsagt mer merke til de som skriver i pressen hvor slitsomt livet med småbarn er som HI og den jeg la ut.

[Input]

Mine barn har farmor og farfar som er engasjert og aktive i livene deres, og det er mulig vi legger ulikt i begrepene, men det er verken hjelp eller bonus. Det er deres selvstendige relasjoner med barnebarna som styrkes når de tar den med på fisketur, står opp med dem om morgenen, har dem på overnatting, går og mater geiter osv. Jeg ville syntes det var skikkelig trist om de omtalte det som hjelp eller bonus, og helt ærlig mener jeg også at når man velger å få barn, velger man også potensielle generasjoner etter det. Man har et ansvar for å stille opp for barnebarna. Jeg ville ikke klaget om de valgte annerledes, men jeg ville blitt lei meg. Både på egne og barnas vegne.

Vi hjelper også besteforeldrene ved behov, og det er ingen bonus heller. Såpass bør man kunne forvente når man er en flokk.

[Fintdethei!]

Småbarn har vært strevsomt siden tidenes morgen, både i dag og for mange hundre år siden. At det er mer strevsomt å være foreldre i dag enn for 100 år siden eller for 20 år siden, det tror jeg ingenting på.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Småbarn har vært strevsomt siden tidenes morgen, både i dag og for mange hundre år siden. At det er mer strevsomt å være foreldre i dag enn for 100 år siden eller for 20 år siden, det tror jeg ingenting på.

Jeg er enig med deg. En kollega i permisjon sa det samme til meg forleden; mer press nå. Man må ikke gjøre alt som andre deler på snap, tik tok osv. Ingen barn trenger å være aktivisert hele tiden.

[Isolde]

Jeg synes det er en utrolig bonus med hver eneste ting besteforeldrene gjør med mine barn. Får jeg sove ekstra er jeg i ekstase. Har ikke sovet mye de 3 siste årene så bare å få ligge i sengen, slappe av og vite at ingen forventer noe av meg er luksus.

Jeg synes det er mer forventninger, mer mas fra barnehagen og andre krav på 2023 barna enn på 2007 barnet. Jeg driter i mye av det. Jeg har rygg til å bære det på. Men jeg ser at en del av førstegangsforeldrene nå ikke vet hvordan de skal navigere i alle kravene som er kommet. Alt skal være så perfekt. Man skal lage ting fra grunnen av, dekke til babygymen så barnet ikke ser tven, man skal ditt og datt. ,

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

J
Jeg synes det er mer forventninger, mer mas fra barnehagen og andre krav på 2023 barna enn på 2007 barnet. Jeg driter i mye av det. Jeg har rygg til å bære det på. Men jeg ser at en del av førstegangsforeldrene nå ikke vet hvordan de skal navigere i alle kravene som er kommet. Alt skal være så perfekt. Man skal lage ting fra grunnen av, dekke til babygymen så barnet ikke ser tven, man skal ditt og datt. ,

Det er vel ikke barnehagen som forventer at alt skal være perfekt, og lage ting fra bunnen av? Og dekke til babygymmen? Det høres ut som noe sosiale medier predikerer? Jeg synes heller vi snakker med foreldrene om å ikke ha så høye ambisjoner, og råder dem, om dem spør, til å ikke ha fritidsaktivteter hver eneste dag etter barnehagen, for eksempel.

[Isolde]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det er vel ikke barnehagen som forventer at alt skal være perfekt, og lage ting fra bunnen av? Og dekke til babygymmen? Det høres ut som noe sosiale medier predikerer? Jeg synes heller vi snakker med foreldrene om å ikke ha så høye abisjoner, og råder dem, om dem spør, til å ikke ha fritidsaktivteter hver eneste dag etter barnehagen, for ekspempel.

Det var kanskje litt feil skrevet. Men det er mer mas fra barnehagen nå. Er også mer for barnehagen nå enn bare år tilbake.

All forventningene er det foreldre, sosiale medier og «forskning» som legger opp til. Oppslag om at skjermtid gir autisme. Halve barselgruppen jeg var i drev og dekket til eller måtte ha tven av til barnet sov på kvelden. Livredd for å skade barnet. Enda flere følte de feila som foreldre om de ikke lagde grøt fra bunnen av.

Tilgangen tll informasjon, men kanskje ikke alltid evnen til å skille fra hverandre hva som er viktig og hva som ikke er viktig er mye større nå enn når jeg fikk eldste. Jeg var her og på nybakt mamma.

Jeg merker en forskjell, påvirker ikke meg noe særlig, men jeg merker at det er mye press.

[Karamell]

Det er vel 30 år siden 90-tallet?

Man skal ikke se bort i fra at barn som kan stå i kø i barnehagesetting, ikke gidder med foreldrene sine. Det er vel noe med hva man kan komme unna med med sine foresatte fremfor i den mer konsekvente barnehagen. Vi har absolutt sett tilfeller av barn som ikke "kan" sove i vogn på dagtid hjemme, sover som steiner i vognen sin i barnehagen. I barnehagen kan de rydde av fatet sitt, og kaste søppelet sitt i søppelbøtte selv, og vaske hendene sine, mens hjemme er det ikke sikkert at de "kan" dette. Servicenivået er nok høyere med 1-3 barn hjemme enn en hel avdelig/base.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Det er vel 30 år siden 90-tallet?

Man skal ikke se bort i fra at barn som kan stå i kø i barnehagesetting, ikke gidder med foreldrene sine. Det er vel noe med hva man kan komme unna med med sine foresatte fremfor i den mer konsekvente barnehagen. Vi har absolutt sett tilfeller av barn som ikke "kan" sove i vogn på dagtid hjemme, sover som steiner i vognen sin i barnehagen. I barnehagen kan de rydde av fatet sitt, og kaste søppelet sitt i søppelbøtte selv, og vaske hendene sine, mens hjemme er det ikke sikkert at de "kan" dette. Servicenivået er nok høyere med 1-3 barn hjemme enn en hel avdelig/base.

Jeg har barn født på 90-tallet, hun kunne heller «ikke» kle på seg, smøre skiven selv etc hjemme, men i barnehagen var det ingen problem. Ungene er seg selv lik, det er foreldregenerasjonen og sosiale mediers inntog som lager dette travle samfunnet.

[Filifjonka]

Jeg også. Virkelig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hvis du synes det er en selvfølgelig at andre tar over typisk foreldreansvar og obsiktsvekkende om det ikke skjer, så slår det meg at du faktisk kanskje er en av de bortskjemte?

Jeg synes det er en nedrig måte å diskutere på, når andre i diskusjonen stemples.

Jeg synes at det å dele på arbeidet er noe annet enn å dele på ansvaret. Og det har jo noe med nærhet å gjøre. Jeg ville uten å nøle tilby meg å hjelpe mødre med små barn med "daglige gjøremål" hvis jeg var sammen med de i en lengre periode. Klart, er man innom 2 timer på besøk, er det en annen setting. Men hvis man bor nært, barna går ut og inn hos hverandre, man er på ferie sammen etc Og igjen - hvis mødrene ikke ønsket hjelp, så er det lov, men jeg tenker det er natulig å utføre arbeidsoppgaver når man er sammen. Jeg tar feks av bordet (men spør først) hvis jeg er på middag hos noen. Synes ikke jeg "tar over ansvaret", bare at jeg gjør en liten arbeidsoppgave.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes det er en nedrig måte å diskutere på, når andre i diskusjonen stemples.

.

Jeg syns Input kom med såpass bastante og krasse uttalelser her at litt motbør må påregnes.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns Input kom med såpass bastante og krasse uttalelser her at litt motbør må påregnes.

Jeg synes motbør er noe annet enn å tillegge den man snakker med negative egenskaper.

[Filifjonka]

Og mildt sagt oppsiktsvekkende om ikke andre voksne bidrar med å smøre mine barn med solkrem, at de føler ansvar for det på lik linje? DET er absurd for meg ihvertfall.

[Pøblis]

Jeg ville aldri verken smurt solkrem, pusse tenner, vasket hår eller gjort andre oppgaver uten å spørre først om det var ønskelig. Hvis noen hadde tenkt at det var en selvfølge at jeg gjorde slik når foreldrene var til stede uten at det var avtalt, ville det fort blitt misforståelser og kanskje misnøye. Jeg ville nok opplevd det som at jeg tok meg til rette, hvis jeg ikke hadde avklart med foreldrene at jeg skulle gjøre disse tingene. Jeg vil ikke at det skal oppleves som om jeg korrigerer eller tar meg til rette hvis jeg gjør slike ting helt ubedt.
Jeg finner forøvrig på masse med de yngste barna i familien, men avklare med foreldrene, som både har ansvar og siste ord i hva som skal og ikke skal gjøres.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Jeg ville aldri verken smurt solkrem, pusse tenner, vasket hår eller gjort andre oppgaver uten å spørre først om det var ønskelig

Hvis jeg var på ferie med noen, barna var oppe, men foreldre sov så hadde jeg nok gitt de mat og smurt de med solkrem. Hadde ikke vasket de eller pusset tenner. (Jeg argumenerer ikke imot deg, jeg bare "fyller på" )

Når foreldrene ikke er der så tenker jeg det er ok å gjøre ting som man mer er nødvendige. Jeg mener feks at solkrem er mer nødvendig enn tannpuss.

Med tantebarna mine (min søsters) var jeg så nær at jeg hjalp til med det som var nødvendig. Har ikke vært så nær andre sine barn. Dette var i en kort periode hvor de bodde hos oss.