Jule-/bursdagsgaver til egne barn

[Retz]

Jeg har noenlunde samme erfaringer som Hyacinth. Veldig mye utstyr og klær er kjøpt brukt, og det i ei tid hvor det ikke var så vanlig med bruktbutikker. Husker ennå hvor gøy det var på Fretex-butikken i Stavanger før vi fikk vår egen her i byen. Da kjøpte vi mesteparten av klærne våre der. Et lite skår i gleden var da 11-åringen kom hjem ganske slukøret etter en samfunnsfagtime. De hadde hatt om fattigdom, og læreren -sikkert med de beste intensjoner - hadde da fortalt elevene om hvor fint det var med denne Fretex-butikken. For da kunne fattige folk også ha råd til å kjøpe klær. Fram til da hadde ikke ungene reagert på at de fikk brukte klær, de arvet jo en masse også, men sønnen var temmelig lunken til Fretexkjøp etter å ha blitt kategorisert som fattig.

De jobbet fra de var 12 år, og særlig «fattiggutten» satte pris på å kjøpe litt dyrere klær etterhvert som han tjente en del selv.

Nå står det gjerne presisert på ønskelistene deres «helst brukt», og det gjelder alt fra friluftsutstyr til leker og klær. Det føles veldig greit.

[Hyacinth]

Vi er altfor dårlige på å kjøpe brukt, dessverre. Det skjer nesten aldri. Der har vi mye å gå på. En del handler om at mannen helst vil ha ting med garanti/reklamasjonsrett.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg tror faktisk ikke slalåmutstyr er så vanlig å eie i Stavanger. Sier ikke at folk her ikke har, men jeg tror det er vanligere å ikke ha.

Jeg tror i alle fall at de som har hytte i Sirdalen (og det er mange) har eget slalåmutstyr.

Vi bor på Sørlandet; mine hadde ikke eget utstyr da vi bodde i Rogaland (men da stod de heller ikke på slalåm), men vi leide kun første sesongen. Det var mer praktisk å eie eget og også rimeligere da det kun brukes over flere sesonger og kjøpes brukt og selges igjen. Nå betrakter jeg slalåmutstyr som noe de bør ha for å være en del av gjengen. Yngste var på tur med klubb i kirken i vinter til slalåmbakke og skal nok igjen neste vinter.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det stemmer. Eller, de «kjøper seg ikke senger», de har kjøpt hver sin Ikea-seng én gang. Treningsleier er dyrt, men eldste tjener nå flere tusen i måneden og sparer alt. Sykler er jo heller ikke noe som kjøpes i ett sett. Mac til skolebruk har også vært et engangsinnkjøp og delvis finansiert av stipendet.

Jeg klarer ikke helt å se at dette er så rart, må jeg innrømme. Jeg synes heller ikke det er en stram linje vi kjører. Kanskje bortsett fra treningsleirer, så gjør mine venninner omtrent samme opplegg med sine barn.

Det er heller ikke kun snakk om penger de tjener, det er også penger de har tjent og spart gjennom flere år, bursdagspenger samt konfirmasjonspenger. Det blir en anselig sum. De har mer enn nok til å også spare til bolig/egenkapital. Eldste er riktignok 20 nå, men har spart seg opp flere hundre tusen etter to års læretid. Yngste går studiespes og har ikke så mye penger.

Så lenge eldste jobber og tjener greit synes jeg det er helt naturlig at hun betaler selv. Hun er tross alt voksen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Så lenge eldste jobber og tjener greit synes jeg det er helt naturlig at hun betaler selv. Hun er tross alt voksen.

Det nydelige da er jo at de kan kjøpe seg det de trenger selv, også kan de få gøyale, ufornuftige ting som de har lyst på men ikke trenger, og derfor ikke prioriterer å bruke penger på selv, i gave.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det nydelige da er jo at de kan kjøpe seg det de trenger selv, også kan de få gøyale, ufornuftige ting som de har lyst på men ikke trenger, og derfor ikke prioriterer å bruke penger på selv, i gave.

[Hyacinth]

Jepp. Og jeg synes vi er nokså rause med henne, jeg.

Nå er det ikke sånn at hun kjøper det hun trenger, dessverre. Vi må tvinge henne og ofte kjøpe for henne, hun mener selv at hun «trenger ikke», men hun har ikke én truse uten 7 hull i, og de går i oppløsning. Jeg forstår ikke at hun er min datter. Kanskje hun ikke et det? Hun er ikke gjerrig. Men hun hater å handle og hun hater nye klær og sko.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mobil, dunparkas, slalåmutstyr, fjellski og sko, PlayStation, PC, nettbrett, seng, bunadsølv, en reise - bare for å nevne noe.
Mange kjøper jo dette til barna sine utenom jul og bursdag, andre gir det i gave.

Dette.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det var nok bare en presisering av at det var det spørsmålet til Hyacinth gjaldt, som spinoff/respons på Madickens innlegg, om at gavene de gir til over 5000 kr er sånt som de trenger.

Nå sa jeg vel allerede i første innlegget mitt at dette er snakk om gaver de ønsker seg og trenger, sistnevnte i senere innlegg presisert til "trenger".

Ting de virkelig trenger får de fortløpende uavhengig av bursdager ol.

[Apple]

Ser det varierer en del og var interessant å se. Mannen mente jeg var spinnvill som ga 17- åringen 4000 i gave. Og det var vel det. Tenkte bare at han hadde fått 2000 i så mange år at det var greit med justering. I tillegg får han bare 100kr i ukelønn, så trenger litt innskudd om han skal kjøpe seg ting.

Men skjønner at man praktiserer ulikt og at det handler om både økonomi, behov, foretrukne retningslinjer, gaver ellers i året og mye mer.

[Strå]

Den pollen er egentlig umulig å svare på for meg. Yngste er 25, alle tre har egen inntekt nå. Sist jul fikk de lovnad om påspandert felles familieferie i 2023, til Korfu. Den er av spesielle grunner og slikt er ikke vanen.

Men til spørsmålet, og litt til diskusjonen, så har det vært varierende hva unga fikk. Det var og er oftest noe de trenger og har vært lagt på et nivå tilpasset vår økonomi. De fikk lommepenger da de var yngre og måtte bruke dem på alt vi ikke oppfattet som nødvendig. Jeg kan ikke svare på pollen.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Mobil, dunparkas, slalåmutstyr, fjellski og sko, PlayStation, PC, nettbrett, seng, bunadsølv, en reise - bare for å nevne noe.
Mange kjøper jo dette til barna sine utenom jul og bursdag, andre gir det i gave.

Dette.
I tillegg til mc utstyr nå som han har kjøpt lett mc. Selv måtte jeg betale det aller meste selv fra jeg var 13 fordi jeg hadde jobb, det er en linje vi ikke ønsker å legge oss på selv.

[Noba]

Her varierer det veldig. Hvis de trenger/ønsker seg noe dyrt som f.eks ny mobil må de ønske det til bursdag/jul, er det en mer vanlig gave blir det gjerne oppimot en 1000-lapp maks.

[Blondie]

Jeg måtte også betale selv fra jeg fikk jobb som 15-åring. Det har lært meg så mye om økonomi at jeg definitivt synes det er lurt å følge med egne barn. Medforelder er ikke enig, bare.

Utstyret som ramses opp tidligere i tråden har stort sett ikke mine (dvs, de har seng ). Sykler kjøpes brukt og mye lånes ved bruk. Mobiler sparer de til selv.

[Trixie]

Varierer veldig her også på ønsker og behov. De to eldste tjener egne penger. Man må gi etter økonomi tenker jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Man må gi etter økonomi tenker jeg.

Jeg tenker ikke at vårt nivå nødvendigvis skal henge sammen med økonomi. Det er først og fremst andre faktorer som spiller inn.

[gnuri]

Vanskelig å svare, for det varierer veldig.

Vi har seks barn til sammen, og bursdagsgave pleier å være ca 500,- Imidlertid har vi jo gitt trafikalt grunnkurs i 16.-års gave, og flottere gave i 18 og 20. års-gaver. I julegave er det tradisjon at de får middag ute med valgfri meny og drikke. Prisen på dette har jo variert fra år til år. Det året vi gikk på Hos Thea ble nok prislappen 1000 pr pers, men andre år har vi spist billigere, så summen har blitt ca 500 pr pers.

[zinatara]

Vi har ikke noen fast sum på hverken bursdag eller julegaver, kommer helt an på hva de trenger. Jeg vil si 1000-3000 kroner. Men den øverste summen er ikke normen.

Vi har nokså liten familie, så jeg kompenserer nok litt for det også ved å ofte ikke bare kjøpe en stor gave, men også noen mindre, spesielt til jul.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Vi har nokså liten familie, så jeg kompenserer nok litt for det også ved å ofte ikke bare kjøpe en stor gave, men også noen mindre, spesielt til jul.

Der er vi også. Ungene får veldig lite som ikke er fra oss, eller for å si det sånn, det de trenger og det de ønsker seg kommer fra oss. De har ikke pengegaver fra andre å spare til noe.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Der er vi også. Ungene får veldig lite som ikke er fra oss, eller for å si det sånn, det de trenger og det de ønsker seg kommer fra oss. De har ikke pengegaver fra andre å spare til noe.

Samme her.