Hen og de/dem?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men det er jo ikke tiltaleform det er snakk om her. Jeg sier ikke at det ikke er like viktig, for all del, men det er viktig å være ryddig i begrepsbruken her. Tiltaleform er jo et pronomen man bruker i 2. person entall. I denne tråden diskuteres 3. person entall, og det man man ikke kalle «tiltaleform», slik jeg ser det. Kanskje snarere «omtaleform».

Noen av oss skjønte ikke bæret av det meste du skrev der. Men vi gjør vårt beste lell

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Noen av oss skjønte ikke bæret av det meste du skrev der. Men vi gjør vårt beste lell

Det går nok sikkert helt fint.

My, det stemmer.

(Og jeg tenker at Floksa nok gjør det helt riktig, hun også, men det er kanskje begrepene som går litt i surr.)

[Polyanna]

Jeg har faktisk tenkt å starte en tråd om det rent gramatikalske i begrepet de/dem vs they/them, for jeg har ikke vært sikker på om det faktisk er en forskjell mellom språkene på dette, eller om det bare var i hodet mitt.

Nå besvarte Tallulah dette allerede i innlegg 4, eller noe, så dett var dett.


Ungdom er jo generelt mye tettere på engelsk og engelsk-type-vendinger, enn det vi var og er, så dette er vel bare en av mange slike vendinger som smitter. Som "gjøre en forskjell".

I tillegg søker kanskje mange ikke-binære ungdommer seg ofte "ut i verden", tror jeg, for å åpne til et større miljø av "folk som ligner meg". Så det øker vel enda mer. Samme som mange gamere og sikkert andre også. Han gameren jeg har i huset må ofte virkelig lete etter norske uttrykk.


Helt personlig så liker jeg veldig godt "hen", for det går så fint "opp". Jeg syns det er så FLAKS at det så lett kunne lages et pronomen mellom "han" og "hun" på norsk, og som også løser de mange gangene du må skrive "han/hun" i tekster, eller velge ett kjønn og bruke det i en generell tekst som handler om for eksempel et generisk barn, noe som ofte blir veldig rart. Så jeg bruker "hen" overalt, for å fremme utbredelsen.

Men det kan jeg i og for seg mene hva jeg vil om. Om et menneske mener at "de/dem" bedre representerer hvem de er, så kan man ikke gjøre så mye annet enn å prøve så godt man kan. Men det faller virkelig ikke lett av tunga og lager en del hikke.

Så jeg skulle ønske de ville velge det flotte, norske ordet "hen", men der er jeg antagelig "gamlis", rett og slett.

[Polyanna]

Ah.

For pronomen HAR vi et godt ord ("hen"), og i tillegg er det i ferd med å vokse frem en ny betydning av de/dem, som vi nok bare skal "rulle med", på linje med skjole og andre endringer som skjer om vi gamlingene vil eller ei.

Så der er vi plenty dekket, spør du meg. IKKE KOM MED FLERE!

[Charlie]

Det jeg strever med, og som gjør at jeg blir litt lei, rett og slett (bare lei sånn helt nøytralt, at jeg ikke vet hva jeg egentlig orker å forholde meg til) er at ord som for meg er ord jeg bruker for å kommunisere effektivt og som er generiske betegnelser plutselig må identifiseres og varieres etter hvem jeg til enhver tid snakker med. At man skal tenke seg veldig nøye om for å huske på at den er hen og den er de/dem og hun… hen vil at man skal bruke et annet navn enn det som er folkeregistrert.. det gjør noe med kommunikasjonen. At man ikke bare kan si hei og hva gjorde du på skolen i dag og hva skal dere til helga og..

Det ligger en reell risiko der for at hvis det skal kreve endel å snakke om og til enkelte mennesker, så er det enklere å la være. Og ikke forholde seg til dem. Ja, jeg har ikke bi-nære med pronomen-problematikk i nærheten. Og man kan velge selv hva man synes om det, men kan man velge å forholde seg til folk man kan snakke helt utvungent med og mennesker hvor visse kriterier skal oppfylles for å være «bra nok», så er det utvilsomt lettere å spørre hvordan det går med folk uten pronomenskriterier enn å spørre hvordan det går med folk hvor man får tilsnakk for å ikke oppfylle kriteriene. Det er litt til ettertanke, for dermed kan man bli litt utenfor ved å ønske aksept. Hvis jeg klarer å uttrykke det forståelig.

Jeg opplever det som litt backlash at det er kjempet i flere tiår for at kjønn ikke skal bety noe for hvem man er og hvordan man kan se ut og hva man kan gjøre, og så blir alt veldig veldig «kjønnet», mer enn noensinne. Jeg synes det er tankevekkende.

(Litt vanskelig å sette ord på det, ingenting er ment å støte, bare reflektere rundt det. Vet ikke om jeg får til å finne riktige ord).

[Polyanna]

Skjønner hva du mener, Stompa, men jeg tror at NOE av bakgrunnen for "ikke-binær" er nettopp at man "nekter" å bli puttet i en hun eller han-boks.

Jeg syns det er veldig kult med de ungdommene som nå, uten å gjøre så mye "drastisk", går ut i verden med et enten kjønnsnøytralt eller "kjønnsforvirrende" uttrykk. Jeg liker hva det gjør med hjernen min, for den vil veldig gjerne kategorisere dem som det ene eller det andre, og spinner litt når den ikke får det til.

[Milfrid]

Men helt på alvor - hva gjør man når en ikke-binær person spør om veien til en gymsal og eneste åpne løsninger er gjennom en kjønnet garderobe? Uten å fornærme noen. Hvordan løser de det selv, feks i svømmehaller?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men helt på alvor - hva gjør man når en ikke-binær person spør om veien til en gymsal og eneste åpne løsninger er gjennom en kjønnet garderobe? Uten å fornærme noen. Hvordan løser de det selv, feks i svømmehaller?

Det ikke-binære jeg kjenner går i garderoben for det kjønnet de ville blitt identifisert som hvis man kun så på kroppen deres. Det er nok rett og slett fordi det innebærer minst ubehag for dem.-

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det ikke-binære jeg kjenner går i garderoben for det kjønnet de ville blitt identifisert som hvis man kun så på kroppen deres. Det er nok rett og slett fordi det innebærer minst ubehag for dem.-

Kanskje minst ubehag for andre også? Man vet jo ikke om det er mennesker i garderoben som reagerer negativt (feks på grunn av overgrep) på kropper som har motsatt kjønn av eget.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Kanskje minst ubehag for andre også? Man vet jo ikke om det er mennesker i garderoben som reagerer negativt (feks på grunn av overgrep) på kropper som har motsatt kjønn av eget.

Dette er faktisk en helt reell frykt for meg. Ikke ubehag: begrensende, livskvalitetssenkende frykt. Jeg ser utfordringen for garderobesituasjonene fremover, og jeg antar jo at det er sånne som meg som blir nødt til å holde seg unna.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Dette er faktisk en helt reell frykt for meg. Ikke ubehag: begrensende, livskvalitetssenkende frykt. Jeg ser utfordringen for garderobesituasjonene fremover, og jeg antar jo at det er sånne som meg som blir nødt til å holde seg unna.

Jeg er temmelig sikkert på at kvinnegarderober ikke akkurat er et sted det vil kry av transkvinner. Dette er folk som får mye pes og regelrett hets for den de er, og den debatten har jo selvsagt transkvinnene også fått med seg. Så at det skal bli et problem at kvinnegarderobene inntas av (ikke-opererte)transkvinner tror jeg nok er en skapt myte som vi biologiske og cis-kvinner nok kan anta at ikke vil være særlig hemmende for noen av oss i den faktiske hverdagen. Helt ærlig.
dette er sårbare folk som må kjempe for å få være den er er hver eneste dag. De vet at de er uønsket av mange andre kvinner i garderoben deres. Så fellesskift og -dusj er nok ikke en aktivitet de oppsøker, nei.

[Polyanna]

"Man må gå gjennom garderobene. Guttegarderoben er der og jentegarderoben er der".

Da er man åpen for at DE kanskje spurte på vegne av noen andre.

Du kan ikke løse utfordringen med at det bare er gutte- og jentegarderobe, som tilfeldig person som bare blir spurt om veien.

[Milfrid]

Min erfaring strekker seg kun til ham som identifiserer seg til kjønnet han har skiftet til (operasjon og hormoner), jeg kjenner ingen som er ikke-binære selv.

[Polyanna]

Og det trenger man uansett ikke ta stilling til, som en som tilfeldigvis blir spurt om veien.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og det trenger man uansett ikke ta stilling til, som en som tilfeldigvis blir spurt om veien.

Nei man kan velge den løsningen som jeg valgte på slutten av 80-tallet peke ut begge muligheter og la dem ta valget selv. Sant nok.

[Pøblis]

Rosa kompetanse har mye bra undervisningstilbud og gode nettsider.https://www.foreningenfri.no/rosa-kompetanse/

Jeg har vært på flere av kursene deres, vi samarbeider med dem på jobb og jeg er så heldig å få være en av dem som sørger for dette samarbeidet.

Da vi var på kurs for helsepersonell på OUS, snakket de om hvordan man bruke kjønnsnøytrale begreper. For eksempel hvis man spør om sivilstand, så spør man hva partner heter, ikke hva mann eller kone heter.
Når det gjelder bruk av pronomen, så kan man jo spørre hvordan går det med //navn// i stedet for hvordan går det med ham/henne.
OG så tenker jeg at det har mindre betydning at jeg synes noe er vanskelig enn hva den det gjelder foretrekker. Hvis noen har bestemt at de vil kalle seg noe annet enn sitt folkeregistrerte navn, forholder jeg meg til det. Det er ikke vanskeligere å kalle vennen til datteren min Mika enn venninnen til moren min for Tulla. Begge heter noe annet i folkeregisteret.

Nå hører det til historien at min befatning med folk dette gjelder, er med sårbare unge mennesker. Jeg blir sint og lei meg av folk som insisterer på at kjønnsorgan eller det de mener de ser, skal telle mer enn det et menneske ber om å bli kalt for.

[Fjols]

Jeg håper barnehagen hvor jeg jobber får til et kurs fra Rosa Kompetanse.

[Inagh]

Rosa Kompetanse holdt kurs i barnehagen jeg jobber i for noen år siden. Kan anbefales på det varmeste!

[Fjols]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Rosa Kompetanse holdt kurs i barnehagen jeg jobber i for noen år siden. Kan anbefales på det varmeste!

Vi har snakket om det, håper vi får det til.

Jeg tenker at enda mer kunnskap om hvordan man skal møte mangfold og identitet er gull i barnehagen.

[Høns]

Jeg synes dette er latterlig, og kommer ikke til å benytte denne tiltaleformen.