[8. mars] Erna vil ha flere barn - hva skal til for din del?

[Toffskij]

Jeg har tidvis hatt lyst på et barn til, og det er nok litt tilfeldig at ikke ble sånn. Materielle ting som kunne ha vippet meg over:

1) Fast akademisk stilling i Oslo i stedet for midlertidige stillinger både her og der, og så fast stilling i utlandet.
2) Et reiseliv som ikke er dimensjonert nesten utelukkende for tobarnsfamilier.
3) Større leilighet med to bad uten å måtte flytte langt fra sentrum (men det kunne vi lett fått til om 2) hadde gått i boks).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

2) Et reiseliv som ikke er dimensjonert nesten utelukkende for firebarnsfamilier.
3) Større leilighet med to bad uten å måtte flytte langt fra sentrum (men det kunne vi lett fått til om 2) hadde gått i boks).

Haha, ikke sant? Vårt reiselivsproblem er "andre veien" riktignok, veldig mange rabattordninger er tilrettelagt familier med to barn, så vi kan nesten aldri benytte oss av slikt. Sånn sett hadde det kanskje ikke medført en enormt økning av utgifter ved å få en til.

[Molly]

Exen ønsket seg ikke barn i det hele tatt, så at vi etter mye om og men endte opp med to er jo egentlig over all forventning.

Av mange grunner var det uaktuelt med flere, men økonomi og boligpriser sentralt i Oslo var definitivt en avgjørende faktor.

[Maverick]

The very idea!

[Luftslottet]

Jeg tror jeg kunne vært villig til å klemme ut en til hvis vi hadde fått:
- Sekstimersdag fram til skolealder
- Makspris på barnehage og SFO på f.eks. 1500 kroner/mnd.
- Flere ferieuker, slik at foreldre totalt kan ta ut like mye ferie som skolebarna og ha et par uker sammen også.
- Skattefradrag for å forsørge flere enn 2, de pengene kunne gått til å dekke en god del av ekstrautgiftene når en "standardfamilie" er på 4.

Men om mannen gidder å bli med, er jeg mer usikker på.

[banana]

Jeg hadde først og fremst trengt mer avlastning på den tida barna var små for å få flere. Selv om mannen deltok på lik linje med meg (tilnærmet i allefall, han jobbet mer men hadde også mer kapasitet utenom jobb) følte jeg det nærmest kvelende å ha små barn. Så husmorvikar, noen som fikset huset og deltok med et selvsagt ansvar for barna hadde hjulpet betraktelig. Vi snakket om et barn til på et tidspunkt, og jeg satt som krav at mannen måtte ta så mye av permisjonen som praktisk mulig. Det ble ikke noe av, og jeg var dessuten antagelig for gammel til at jeg hadde blitt gravid særlig lett.

Jeg tror også kanskje det hadde motivert mer for flere barn om mine foreldre var yngre og vi bodde i nærheten av dem (avlastning), og kanskje også om jeg hadde søsken med barn i samme aldre i nærheten. Større grad av storfamilie, kanskje?

[jolie]

Jeg har bare fått en tredjedel av barna min mor til sammen har klemt ut av seg. Og halvparten av hva mine ekssvigers har. Jeg var egentlig bestemt på tre, men så skilte jeg meg. Og var bare ikke klar for noen ny mann i mine fruktbare år. Jeg er nok fruktbar enda, men anser meg selv for å blitt frakjørt av toget likevel.

Så hva som skulle fått meg til å få ett til barn akkurat nå? Uflaks.

[My]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Så hva som skulle fått meg til å få ett til barn akkurat nå? Uflaks.

Ja, eller det.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Så hva som skulle fått meg til å få ett til barn akkurat nå? Uflaks.

Samme her, akkurat nå.

[polarjenta]

Jeg ønsket meg aldri barn, så jeg har fått 2 mer enn jeg planla. Jeg ble gravid ganske uventet med nr 1(jeg hadde nemlig fått beskjed om at jeg ikke kunne bli gravid, isåfall måtte det være prøverør e.l), når jeg først hadde fått en tenkte jeg at det var likegreit at han fikk et søsken.

Så jeg tror egentlig ingenting kunne vært gjort for å få flere barn, og det er for sent nå uansett.

[Milfrid]

Rent bortsett fra en tidsmaskin?

- lavere ventetid for adopsjon. Sistemann tok over 4 år og det var en ekstrem psykisk belastning, særlig de siste 13 mnd hvor vi egentlig kunne få telefonen hvilken dag som helst - og ikke fikk den.

Jeg har en arvelig sykdom med 50% sjanse for videreføring. I tillegg til kraftig allergi (som også han jeg ville ha fått disse barna med, hadde). For meg var det fullstendig uaktuelt å føde barn selv (tette eggstokker og dårlige egg gjorde jeg uansett måtte hatt prøverør).

Jeg er veldig fornøyd med de to ungene jeg fikk.

Dont’t get outnumbered by your kids.

Dessuten er der ekstremt navlebeskuende å si det må fødes flere nordmenn - der er jo totalen barn i verden som betyr noe, og sånn i et miljøperspektiv er jo det å få flere barn noe av det minst miljøvennlige man kan gjøre. Man må heller flytte om på de som allerede finnes på jorden.

[Karamell]

Det toget har nok gått. Men den gang da, da måtte det blitt bedre helse slik at et evt tredje barn ikke ville ha tatt livet av meg eller bli født så tidlig at det ville fått spesielle behov. Jeg ble direkte frarådet flere barn.

[C3PO]

Tidligere utredning av ufrivillig barnløshet er nok den største faktoren. Jeg har tre barn, så Erna er sikkert fornøyd med meg. Men jeg hadde gjerne sluppet alle spontanabortene og kommet igang raskere. Med tanke på hvor greie svangerskap jeg har hatt til tross for at jeg har vært betegnet som høyrisikogravid hver gang, hadde noen sikkert klart å lure meg til et fjerde barn om jeg hadde vært yngre.

Jeg er også med Serafin om barn uten diagnose. Jeg har én og det har vært veldig slitsomt, men har gått stort sett greit. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjøre samme jobben igjen.

[Maverick]

Vi kunne jo henta noen flere barn fra Moria da. Eller Jemen. Eller Syria. Hvis hun er så desp liksom. Eller det er kanskje ikke sånne barn Erna er ute etter?

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Vi kunne jo henta noen flere barn fra Moria da. Eller Jemen. Eller Syria. Hvis hun er så desp liksom. Eller det er kanskje ikke sånne barn Erna er ute etter?

Dette!

[ingling]

Feil type barn, det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Så alle er enige om at ikke staten kunne gjort noe for å vippe dere over på flere barn?

Kontanttilskudd? Gratis bil? Gratis barnehage og SFO? Et ekstra års permisjon som kunne tas ut som deltid i hele førskolealderen? Ettergitte studielån? Skattefradrag? Husmorvikarer?

Jeg ønsker meg flere barn og det er for tiden en aldri så liten sorg at det neppe blir slik. For vår del er det mye staten kunne gjort for å øke sannsynligheten for at vi fikk flere barn:

- garantert barnehageplass der vi bor når permisjonen var over
- lenger permisjon (og jeg sier ikke at vi ikke har en vanvittig bra permisjon i Norge, men den er likevel for kort for meg)
- mer fleksibel permisjon (f.eks. mulighet til å ha deltidspermisjon frem til barnet er 2) som enklere kunne endres på kort varsel
- boligprisene slik at vi hadde hatt råd til større bolig (neida, jeg MÅ ikke bo i Oslo, men det er viktigere for meg å bo i Oslo enn det er å få flere barn)
- fast jobb fremfor idiotisk regelverk som gjør at en ferdig utdannet lektor kan drive ordinær undervisning i ordinære klasser på ordinære skoler midlertidig under dekke av "midlertidig behov" som i praksis gjør at man er på et fuckings fire år langt jobbintervju

[Chanett]

Eg er sjølvsagt drømmedama til Erna med mine fire born. Men fleire? Neppe.

[Kanutte]

Jeg er enig med Maverick og Milfrid: enklere og raskere adopsjon/ sørge for å ivaret de barna som allerede er født. Noen familier blir rett og slett for gamle i prosessen til at de kan ta i mot barn når det blir deres tur. Og ikke minst god og helhetlig ivaretakelse av barn og familer med særskilte behov. Det er ikke særlig god reklame for "flere barn til Erna" når vi ser hvor utilstrekkelig hjelp disse familiene får.
For vår del ønsket vi oss et tredje barn, men måtte stikke fingeren i jorda og erkjenne at vår kapasitet var ikke tilstrekkelig til enda en baby, kombinert med de to vi hadde og krevende karrierer. Tid og overskudd var det utgjørende for vår del.

[Che]

Jeg kunne nok fått et barn til uten at ønsket har vært intenst - har mannen hatt mer iboende omsorgsevne, så har det kanskje vært mer aktuelt. Han er en super pappa, altså - men det er mye som falt på meg. (Evt som jeg tok på meg) - nå skal det sies at mine «barn-nummer-tre-blaff» har vært korte. På tross av latterlig enkle svangerskap og fødsler, har psyken min vært frynsete i svangerskapene.

Ingenting som Erna kunne gjort, men synes at småbarnsforeldre har større utbytte av 6.ferieuke enn 60-åringene.