Det er et folkehelseproblem at folk tar tankene sine altfor alvorlig

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Helt enig, og av og til er jeg usikker på hvor balansen mellom "det hjelper å snakke om det" og "få hodet ut av egen navle og slutt å overanalysere alt man føler og tenker rundt enhver situasjon" går.

Å finne balansen der krever ganske mye vilje.

Det er veldig mye innenfor selvutviklings og veiledningsbransjen som er utrolig navlebeskuende fokusert. Mye av dette kommer i glossy innpakning og tilbyr "o store mening med livet" som om det finnes i egen navle.

Seriøse opplegg hvor det balanseres er ikke behagelige. Ergo krever de litt mer vilje til å jobbe enn de oppleggene som graver fram følelser og bare stryker medhårs.

Man må kjenne egne reaksjoner og ha bearbeidet en del for å være i stand til å holde et godt utadrettet fokus, men da må også det tunge ansvarsarbeidet tas slik at det ikke ender i en offersuppe.

En del poppis opplegg innenfor coaching går i motsatt retning også. Det blir så suksessfokusert at det også ender i navlebeskuelsen. Det egner seg godt som flukt fra det man sliter med, men blir slitsomt å leve med i lengden.

Problemet ofte er shoppingen. Møter man motstand så kan man bare bytte veileder.

Jeg tror aldri jeg kan nevne ansvar nok ganger. Jeg har til tider lyst til å hyle det etter lykkelovende guider i navlelo.

Livet stinker til tider og livet er bra til tider og folk er folk. Det må vi deale med. Noen ganger trenger vi hjelp, men da må vi være villige til å også ta ansvar og også å løfte blikket når det er tid for det.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Handler ikkje mindfullness nettopp om å fokusere utover? I alle fall gjer den mindfullnessen eg har blitt utsatt for akkurat det.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men mindfullness handler jo om å greie å legge fra seg de følelsene og tankene. Ikke bli enda mer nevrotisk.

Jeg tror det er noen fine tanker også i mindfullness, men det handler jo også om å være tilstede i sin egen kropp og sine egne tanker og kjenne etter hva man tenker og føler akkurat her akkurat nå. Og så kunne gå ut av den tanken - men den biten av det krever mer trening, og kanskje noen litt mer kvalifiserte instruktører. Og grunnen til at jeg ikke skrev mindfullness generelt, men den mindfullnessen elevene på skolen blir utsatt for, er at jeg tror noen har blitt sittende fast litt i akkurat det føle-og-kjenne-etter-aspektet...

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Er det nokon som kan tenke seg å hjelpe meg å få tak i den artikkelen? Eg kan anbefale boka hans "livet er et usikkert prosjekt".

Send meg e-postadressa di.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Send meg e-postadressa di.

Nei. Eg kjem ikkje inn på lenka med Aftenposten-abbonement. Eg var jo inne på denne saken i helga.

Edit: Eg fann det.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men folk går jo rundt og antar FEIL om meg, og det er det VERSTE!!

Nettopp! Og hvis det er slik at jeg lever lenger fordi jeg trener så slutter jeg. Jeg vil helst ikke bli så gammel.

Ellers er fyren flott. Koste meg med intervjuet i helgen.

[007]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Jeg har stående Sjef i eget liv i bokhylla, som jeg kjøpte etter en innstendig anbefaling. Nå får jeg lyst til å lese den.

Jeg har lest alle bøkene til Willhelmsen, og anbefaler alle som vil lese til å starte med denne. Og har en sjansen til å høre han live, så få det med deg!

[annemede]

Om noen er medlem i tekna, så skal ham ha foredrag i bergen snart.

[Fintdethei!]

Jeg har vært på et foredrag med ham, og leste intervjuet i helgen. Han har en helt utrolig formuleringsevne. Kjenner jeg ønsker å lese den "sjef i eget liv".

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Jeg er stor fan av Dr. Wilhelmsen, "hypokonderlegen". Jeg har ikke vært på foredragene hans, men jeg var på avskjedsforelesningen hans på UIB - i det mest stappfulle auditorium jeg noensinne har opplevd.
Og han er så herlig ærlig og rett på sak; vekk med all viss vass og føleri - og rett på sak.


Les hele her; jeg håper det er åpent for alle?
http://www.bt.no/article/bt-323730b.html


Og favorittsitatet mitt;

Han er fantastisk å være på foredrag med, har vært så heldig å høre ham 2 ganger. Har også lest boka "Det er ikke mer synd på deg enn andre" og den burde jeg sikkert lese en gang til tror jeg!

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Det frister jo å klippe inn hele artikkelen, men den er lang ...

Se prikk...

[Bergensis]

Skulle også likt å lese heile artikkelen.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Skulle også likt å lese heile artikkelen.

Jeg også.

[Bokormen]

For noen år tilbake var hele arbeidsplassen min med på et foredrag av han. Det var fantatisk! Den gangen snakket han mye om at det faktisk ikke er farlig å være sliten, det er ikke farlig å ha litt vondt et sted, slike ting er en del av livet og noe en kan og bør lære seg å leve med. (Og veldig forfriskende, all den tid mye i dag blir framstilt enten i retning "slik blir du lykkelig og harmonisk" eller "pass deg for veggen!! )

[Pebbles]

Nå har jeg ikke hørt han snakke, men det høres ut som om han har et godt budskap i en morsom, tabloid innpakning.

Reglene hans om å ikke ta følelser alvorlig og sånn, er selvfølgelig mildt sagt en unyansert spissformulert greie - poenget er selvfølgelig å riste litt i folk og få fram et poeng. Men sånn rent generelt, er det å kjenne etter hvordan en reagerer på livet med de umiddelbare følelsene som oppstår (han der gir meg en kjip følelse, blir ikke med han hjem/ jeg føler meg alltid nedstemt etter samvær med den og den, tror jeg skal bruke tiden min annerledes/ jeg får vondt i magen av den situasjonen, dette er unødvendig stress jeg ikke trenger, tror jeg skal gjøre noe annet) etc, er å leve livet på fornuftig vis.

Poenget hans, regner jeg, med, er å ikke sylte seg ned i egne tanker og følelser og gå seg helt vill. Men man må være påskrudd, altså, ellers lever man livet som et ubevisst menneske - tut og kjør og full ignorering av egne tanker og følelser blir fort mye stanging i vegger og ukloke valg.

Det jeg tenker er det aller viktigste, i tråd med det budskapet han ser ut til å presentere, er å flytte en stor del av fokuset vekk fra seg selv og over på andre/annet. I forlengelsen av å slutte å kjenne etter sykdomstegn, tenker jeg det er like viktig når det gjelder annet; som å slutte å tenke veldig mye på hva andre tenker om en selv, legge opp liv og fritid etter hvordan en antar andre bedømmer en, granske kropp og hud i forandring og la sånt få alt for stor plass. Jeg har ikke tall å vifte med akkurat her og nå, men jeg har lest forskning som viser at folk som lever lenge og med god livskvalitet, er folk som har fokus på andre, som deltar aktivt i samfunnet rundt seg og bidrar på ulikt vis, etter evne og kapasitet og/eller som er genuint opptatt av andre folk og samfunnet.

[Gaia]

Jeg tror nok ikke han oppriktig mener at man ikke skal ta noen følelser på alvor, Pebbles. De han (tross alt) behandler er hypokonderne. De som i overdrevent grad er oppmerksom på egen "magefølelse". Jeg tror det viktigste i budskapet hans er at man må vurdere om man er overdrevent pessemistisk, eller om man er realistisk i tilnærmingen til alle vondter, plager og magefølelser. Og at det er veldig synd hvis man hele livet går og planlegger for kreft, og så viser det seg at det var blodpropp man måtte slite med. For det han man jo ikke planlagt for. Det gir ikke mye livsglede å leve livet med fokus på at døden skal komme en eller annen gang. Den kommer, uansett hvor mye man gruer seg til den. Og da skader det ikke å nyte livet mens tiden går, fremfor å grave seg ned i frykt for det som uansett kommer til å inntreffe på ett eller annet uvisst tidspunkt.

[Billa]

Det er vel en vesentlig forskjell på å lære seg å kjenne sin egen fysikk og psyke, enn å tenke at hver gang man er litt andpusten handler om lungeemboli. Barbere seg fremfor å kutte av hodet, liksom.

Jeg liker denne legen, og synes han er forfriskende ærlig i en verden hvor det se INNOVER er blitt mye viktigere for mange, enn å se UTOVER. Mememe.

[Candy Darling]

Jeg har vært på møte med ham sammen med andre psykiatre, og en av dem ble skikkelig, skikkelig provosert over det h@n oppfattet som harselering over sine pasienters følelser. Vedkommende mente de måtte møtes på en helt annen måte og at man måtte anerkjenne det som ligger bak selv irrasjonelle hang-ups. Det ble en ... livlig diskusjon.

Konklusjonen ble at det er viktig å skille mellom primært syke mennesker og folk som er friske men gjør seg selv syk. En person som utvikler vaske-OCD etter f.eks. et overgrep må selvsagt få behandling for traumet, ikke for OCD. Men en person som blir sykelig på grunn av hypokondri eller selvhypnose har svært god effekt av et kognitivt skråblikk, humor og selvironi er veldig virkningsfulle midler i slike situasjoner. For de aller fleste av oss.

[Niobe]

Selvsagt mener han at syke mennesker skal tas på alvor. Men jeg ser også at han innimellom balanserer litt hårfint på en grense. Det samme synes jeg om Per Fugelli og Cato Zahl-Pedersen, og det er jo nesten som å banne i kirka.

Jeg vet hvordan det er å være alvorlig syk og jeg vet hvordan det har påvirket meg, og hvordan jeg har taklet det. Det gir meg likevel ikke et magisk innblikk i hvordan det oppleves for andre. Vi kan oppmuntre og oppfordre, men jeg har liten tro på å stå med en hoverende pekefinger og fortelle andre hvordan de skal tåle og takle, fordi det fungerte for meg. Mennesker er forskjellige, og kommer inn i livssituasjonene med helt forskjellig utgangspunkt og bagasje. Jeg vil nødig bruke meg selv som eksempel på hvordan andre skal takle sin sykdom, og noen ganger kunne budskapet fra enkelte herremenn vært krydret med noe mer ydmykhet.

Når det er sagt så har jeg lest alle bøkene til Wilhelmsen og jeg liker både dem og ham helt greit. Men jeg ser en slags balansegang.

[Marla Singer]

Jeg får ikke tilgang til artikkelen (synd man ikke kan kjøpe enkeltartikler!), men har et spørsmål om bøkene hans. Her er det jo mange som synes de er bra, og jeg får litt lyst til å lese, men jeg er ikke akkurat så veldig glad i selvhjelpsbøker. Spesielt tittelen "Sjef i eget liv" får jeg dårlige vibber av. Er dette noe å lese for folk som egentlig ikke leser selvhjelpsbøker..?

[Billa]

Ingen sitter på fasiten her heller, men det flere av disse talspersonene vil frem til, er jo nettopp at hvis vi (jeg) som har litt arbeidsevne, og er så noenlunde friske og oppegående SLUTTER å fokusere på alt vi ikke kan gjøre eller får til eller hvor vi har vondt, men heller konsentrerer oss hva vi kan bidra med og hvordan vi kan leve med litt vondter - så er det mer RESSURSER og TID i helsevesen og samfunn ellers, til de som ikke har NOE å gå på i forhold til dette.

Det handler om at de som kan dra litt i lasset, de skal/bør dra, fremfor å finne måter (eller unnskyldninger for) å slippe unna på.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Jeg får ikke tilgang til artikkelen (synd man ikke kan kjøpe enkeltartikler!), men har et spørsmål om bøkene hans. Her er det jo mange som synes de er bra, og jeg får litt lyst til å lese, men jeg er ikke akkurat så veldig glad i selvhjelpsbøker. Spesielt tittelen "Sjef i eget liv" får jeg dårlige vibber av. Er dette noe å lese for folk som egentlig ikke leser selvhjelpsbøker..?

Jeg har ikke lest bøkene hans, bare hørt et foredrag, og jeg synes han var fantastisk - både kjempemorsom og genuint tankevekkende og klok. Og jeg er vanligvis ganske allergisk mot selvhjelpsbøker og -foredrag, og pleier å få intens kløe når jeg "må" gå på slikt.