[Spinnoff] Hårfjerning - liv og lære

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Hva da? Ørevoks? Eller skjegg på haka? Begge deler jo naturlig?

[Appelsin]

Kan ikke naturlige ting være ekle?

Jeg arbeider med en hel haug naturlige saker og ting som jeg er ganske sikker på at en stor del av befolkningen vil synes er ekle. Jeg mener i hvert fall at det ikke er et godt nok argument, at hår under armene ikke kan være ekkelt fordi det er naturlig.

[Pebbles]

Jeg kan ikke huske en eneste gang (i løpet av de siste to tiårene, ihvertfall) jeg har sett en voksen dame med ubarberte legger i shorts/skjørt. Not once! Jeg opplever at det ikke er akseptert, absolutt. Ikke som i at det blir represalier, akkurat - men det er "ekkelt" for mange.

Jeg er dobbelmoralsk og synes det er et tøysete ideal som er kulturelt betinget - og siden vi er født med hår på kroppen alle sammen, så er det bare latterlig at det skal være lite feminint og derfor uakseptabelt på kvinner. Så feministen i meg protesterer. Men jeg barberer selv leggene mine på sommeren.

Dette med eget velvære tenker jeg handler mer om idealer og vaner enn at hår på leggen er noe som står i veien for velbefinnende, sånn rent fysisk.

[oslo78]

Naturlige ting kan være ekle, men det sitter langt inne for meg å kalle noe på et annet menneskes kropp for ekkelt. Veldig langt inne.

[Kanina]

"Vi gjør det fordi det er fint." "Vi gjør det pga kulturelle forventninger". Ikke kvinneundertrykkende. Jeg ser prinsipielle paralleller til hijab. (og jeg fjerner hår som bare det).

[Niobe]

For meg er det ingen forskjell mellom å barbere bort hår og det å klippe tåneglene. Tånegler er også naturlig, bare å la dem gro fritt.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

For meg er det ingen forskjell mellom å barbere bort hår og det å klippe tåneglene. Tånegler er også naturlig, bare å la dem gro fritt.

Tånegler blir inngrodde hvis man ikke klipper dem; legghår blir inngrodde hvis man begynner å fjerne dem. Big difference.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

For meg er det ingen forskjell mellom å barbere bort hår og det å klippe tåneglene. Tånegler er også naturlig, bare å la dem gro fritt.

Nå tuller du sikkert? Blir trangt i skoa etterhvert...

Kroppshår har en funksjon - ideelt sett skal de nok være der.

[Niobe]

Altså, tåneglklipping har for meg ikke større symbolverdi enn håret på leggene. Det er ikke mer kvinneundertrykkende for meg å klippe tåneglene enn å ta bort kroppshår. Hvorfor skulle det ene være så mye større enn det andre? Du fjerner noe som vokser på kroppen, enten av ene eller andre grunnen. Ferdig med det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Naturlige ting kan være ekle, men det sitter langt inne for meg å kalle noe på et annet menneskes kropp for ekkelt. Veldig langt inne.

Nå ble det nevnt tidlig i denne tråden at det finnes mennesker som synes kroppshår er ekkelt, og siden jeg har rakt opp hånden i slike diskusjoner før, så gjorde jeg det igjen. Og jeg står for hvert ord; jeg synes altså enkelte naturlige ting på mennesker (inkludert meg selv) er ekkelt.
Det sitter ikke langt inne for meg å innrømme det eller si det som det er, hvorfor skulle det det? Å føle at noe er ekkelt er en følelse, og ikke en rasjonell tanke. Jeg vet at kroppshår på menn og kvinner er naturlig, men jeg føler som jeg føler likevel. Jeg kunne foreksempel aldri kysset en mann med skjegg, uansett hvor natulig det er med ansikthår.
Men ser jeg folk med armhulehår, hår på ryggen, lange tånegler eller upussede tenner, så uttaler jeg meg ikke høyt om hva jeg synes. Selv om jeg kan synes det er ekkelt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Altså, tåneglklipping har for meg ikke større symbolverdi enn håret på leggene. Det er ikke mer kvinneundertrykkende for meg å klippe tåneglene enn å ta bort kroppshår. Hvorfor skulle det ene være så mye større enn det andre? Du fjerner noe som vokser på kroppen, enten av ene eller andre grunnen. Ferdig med det.

For meg er det ikke slik. Å klippe negler er en praktisk nødvendighet - fjerning av kroppshår, som ikke vokser seg langt og som ikke er i veien for noe, er en estetisk greie. Det betyr ikke at det ene nødvendigvis er "større" enn det andre. Men for meg er det det, for jeg opplever at det er begrensende for kvinner at en naturlig kropp liksom skal være ekkel og ufeminin.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg kan ikke huske en eneste gang (i løpet av de siste to tiårene, ihvertfall) jeg har sett en voksen dame med ubarberte legger i shorts/skjørt. Not once! Jeg opplever at det ikke er akseptert, absolutt. Ikke som i at det blir represalier, akkurat - men det er "ekkelt" for mange.

Legger man virkelig merke til slikt? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har reflektert over om hvorvidt andre damer har barberte legger eller ei altså. Det er liksom ikke noe jeg går og studerer...

Jeg sa til jenta mi da hun begynte å klage over hårete legger at dette er noe kun hun ser, ingen andre. Men, vil du ta det, så ta det, for din egen del. Men husk at dette er noe folk flest ikke legger merke til. Det er jo ikke sånn at det er sååå synlig.

Og det har vært min tanke også...det er JEG som ser det, på min egen kropp. Og skulle jeg være ubarbert og noen legger merke til det, så er det faktisk ikke mitt problem. Det er den som legger merke til slik som har et problem. Og jeg driter i grunn langt i om andre mennesker finner noe ved meg som ekkelt. Det være seg hårete legger, for lange negler, feil farge på klærne, etc. Det er ikke mitt problem.

Mitt problem er at jeg ikke trives med egen hårvekst. Da fjerner jeg de hårene.Akkurat som at jeg klipper tåneglene mine, for lange tånegler er pyton. Og akkurat som at jeg farger håret mitt, for jeg vil ikke ha grått hår.

Om jeg ville hatt lange tånegler, eller grått hår, så hadde jeg gitt blanke i å klippe neglene og farget håret, og jeg hadde gitt blanke i hva andre måtte mene. Fordi jeg tar egne valg. Synes noe det er ekkelt, så javel...ikke mitt problem. Se en annen vei.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Legger man virkelig merke til slikt? Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har reflektert over om hvorvidt andre damer har barberte legger eller ei altså. Det er liksom ikke noe jeg går og studerer...

Det er på ingen måte noenting jeg går "og studerer", men jeg legger merke til ting med folk generelt, uten at det betyr at jeg bedømmer det - Den ene har fått bart og den andre har farget håret og den tredje har en tatovering, liksom. Og nå om dagen er jeg omgitt av bare legger overalt i butikker og på jobb - og alle kvinner har barberte legger. Jeg hadde lagt merke til hårete legger helt uten å måtte studere dem - det ser man ved et øyekast, ting registreres helt uten at man er spesielt opptatt av det og uten at man opplever det som noe negativt.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Det er på ingen måte noenting jeg går "og studerer", men jeg legger merke til ting med folk generelt, uten at det betyr at jeg bedømmer det - Den ene har fått bart og den andre har farget håret og den tredje har en tatovering, liksom. Og nå om dagen er jeg omgitt av bare legger overalt i butikker og på jobb - og alle kvinner har barberte legger. Jeg hadde lagt merke til hårete legger helt uten å måtte studere dem - det ser man ved et øyekast, ting registreres helt uten at man er spesielt opptatt av det og uten at man opplever det som noe negativt.

Og jeg tenker at om man kan konkludere med at en legg er barbert eller ikke, så studerer man. Det er ikke noe man ser sånn bare med et øyekast. På lik linje med at man ikke kan se om et hår er farget eller ei, så lenge det er snakk om en ordinær farge og null synlig ettervekst.

Men det er meg. Jeg legger ikke merke til slikt, fordi jeg ikke bryr meg. Jeg ser meg selv, og det holder i lange baner.

[Tante Sofie]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Jeg går ikke rundt og tenker på om det er kvinneundertrykkende eller ikke. Jeg bare liker ikke kroppshår i noen særlig grad. Jeg shaver både her og der jevnlig, men det er fordi jeg ikke liker hår. Grunnen til det kan man jo spørre seg om. Jeg ser den. Men jeg liker ikke tær heller. Jeg kunne virkelig ikke funnet på å gå til fotpleier, og i hvertfall ikke vært det selv. :grøss&gru: Men man kan vel ikke peke på en lignende årsak til akkurat det? Noen liker det bare ikke. Mannen kunne ikke brydd seg mindre om akkurat min behåring. Jeg bryr meg for egen del.

Som om eg skulle ha skrive det sjølv.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Og jeg tenker at om man kan konkludere med at en legg er barbert eller ikke, så studerer man. Det er ikke noe man ser sånn bare med et øyekast. På lik linje med at man ikke kan se om et hår er farget eller ei, så lenge det er snakk om en ordinær farge og null synlig ettervekst.

Men det er meg. Jeg legger ikke merke til slikt, fordi jeg ikke bryr meg. Jeg ser meg selv, og det holder i lange baner.

Hva skal jeg si? Nei, jeg studerer ikke. Jeg registrerer alt mulig rart - helt uten å bry meg. Målet, for min del, er ikke at folk ikke skal legge merke til hvordan jeg ser ut, men at andres evt mening om hvordan jeg ser ut skal være irrelevant for for meg. Jeg er på ingen måte opptatt av hvordan andre ser ut - men jeg ser jo folk likevel. Så er vi mer eller mindre observante, og jeg er, helt ufrivillig, av typen mer observant, både når det gjelder hvordan folk ser ut, oppfører seg og hvilket humør de sender ut vibber om.

[007]

Jeg er også en som legger merke til ting, men jeg vil ikke si at jeg studerer folk likevel. Jeg registrerer mer. Kanskje klinisk blikk påvirket av yrke? Jeg registrerer om noen ser bleik (som i syk) ut, fett hår, ettervekst, skitne hender, hullete klær, flass på mørke jakker, dobbeltpupp gjennom bluser, hår i neser og under armer (om en er lettkledd), tung sminke, ingen sminke og mye annet.
På den annen side er jeg ganske ansiktsblind, og kjenner ofte ikke folk igjen. Jeg kan kjøre flere mil uten å ha registrert fartsgrensen. Så jeg har nok feil fokus, uten at jeg tror det er tillært. Vi mennesker oppfatter forskjellig, uten at det er en studie av den grunn.

[IzziCreo]

Jeg kan jo ikke svare for andre enn meg selv, og nei, jeg føler ikke at kvinneundertrykkende. Men jeg følger heller ikke normen. Jo, jeg barberer meg under armene, og det føler jeg vel de fleste gjør, selv om jeg ser noen nå og da som ikke gjør det. Helt greit det også - selvsagt. Jeg gjør det fordi jeg opplevde at det luktet mer svette med hår enn uten, men det kan også være fordi jeg opplevde det i tenårene og da er hormonene litt mer i sving.

Jeg barberer ikke leggene, så jeg er tydelig en utdøende rase Men jeg har såpass lite skjemmende hårvekst at hadde jeg valgt å barbere meg så kunne det ikke henges på knaggen "fjerning av skjemmende hårvekst". Ei heller skjemmende for lukt eller andre hygieniske utfordringer. Ergo kan man vel si at jeg da gjorde et valg som mulig var styrt av f.eks. skjønnhetsidealer.

Jeg fjerner alt hår nedentil med høvel. Det er vel noe jeg opplever som mer motstand av blant kvinner. I mitt tilfelle så vil jeg kanskje gå så langt som å si at det er kvinnefrigjørende i den forstand at det gir langt mer nytelse seksuelt sett for min del. Det var ikke derfor jeg startet med det altså, men en særdeles hyggelig overraskelse. Jeg startet å barbere meg fordi jeg var så plaget av gjentatte soppinfeksjoner og håret gjorde det altfor fuktig nedentil. Så fjerning av håret førte til at jeg kvittet meg med sopp og mer nytelse i sexlivet - win-win

[IzziCreo]

Og så vil jeg si noe om det å være forbilde for barna våre. Joda, i mange tilfeller så kan det være viktig å gå foran som det gode eksempelet. Men min erfaring er at det ikke er det som er viktig, men hvordan vi snakker om det.

Selv om jeg fjerner hår under armene og nedentil, men ikke på leggene, så forventer jeg ikke at min datter skal gjøre det samme som meg. Jeg ønsker at hun selv skal gjøre et valg som er riktig for henne. Jeg messer selvsagt ikke at mine valg er det rette, men forteller hvorfor det har vært rett for meg (minus sexdelen). Så langt har hun ikke startet med å fjerne hårene under armene, ei heller andre steder. Men viser modenhet i overveiningene hun har tatt.

Så jeg stiller meg kritisk til påstander om at vi selv må vise for at barna våre skal godta. Det er viktigere hva vi sier. Hvis vi faktisk sier at kroppshår er ekkelt, ja, da vil kanskje barna våre vokse opp å tro at det er tilfelle. Men hvis vi fjerner noe eller flere typer kroppshår, så er vi allikevel i en god posisjon til å lære dem at kroppshår er helt ok og naturlig. Det handler om hvordan det blir kommunisert.

Og jeg har også snakket med min sønn om dette. Selvsagt. Slik at han ikke vokser opp og tror at alle kvinner skal være barberte nedentil - eller ingen kvinner barberer leggene.

Vi vektlegger selvstendige valg og det å tørre å stå utenfor saueflokken i vår oppdragelse. Så langt har ihvertfall ikke eldste bukket under for normen om at kvinner skal barbere bort hår, men tatt valg som virker viktig og riktig for henne. Det er det viktigste for meg for mor å se at hun gjør.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Altså, tåneglklipping har for meg ikke større symbolverdi enn håret på leggene. Det er ikke mer kvinneundertrykkende for meg å klippe tåneglene enn å ta bort kroppshår. Hvorfor skulle det ene være så mye større enn det andre? Du fjerner noe som vokser på kroppen, enten av ene eller andre grunnen. Ferdig med det.

Fordi du "må" fjerne kroppshår fordi du er kvinne. Både kvinner og menn må klippe negler. Det er et spørsmål om hva som er praktisk. Kroppshårene våre er der for en grunn, neglene våre er der også for en grunn, men trenger å stelles fordi vi lever annerledes enn vi er ment å gjøre.