Er det mulig å bli a-menneske, og er det verdt å prøve?

[Katta]

Jeg blir aldri a-menneske, men må ta konsekvensen av søvnbehov og sørge for nok timer i senga. Det gjøres best med ganske regelmessig rytme.

[frukt]

Det høres slitsomt ut, emm. Men jeg er enig i at stress og kø er enda verre enn å stå opp veldig tidlig.

[frukt]

Jeg har faktisk blitt ganske flink til å legge meg i rimelig tid, men det at jeg våkner for tidlig får jeg ikke akkurat gjort så mye med.
Det er jo et typisk tegn på depresjon da.

[Hyacinth]

Men det høres ut fra svarene i tråden at dette også handler om vilje, og at man ikke er villig til å ofre det som kreves? At det ikke er verdt det?

Alle klarer jo å forskyve døgnet ved forflytning over tidssoner til slutt?

Jeg er/var nok et B-menneske, men behov for rutiner og barn som våknet 5 i seks år på rad, samt alder, tror jeg, og tidlig legging, har ført til at jeg er mer A nå. Det er forferdelig å stå opp, og jeg står aldri opp før 7.30, men jeg sover heller ikke lenger enn 8 i helgene heller, da våkner jeg. Aldri opplagt, men det har med andre ting å gjøre. Og så blir jeg trøtt i 23-tiden og legger meg før midnatt. Hverdag som helg. Trives best med å ha slike rutiner, men i en ideell verden hadde det vært fint å kunne være sosial til 2 om natta en gang. Men det ee helt umulig å få til. Det ødelegger alt. Å stå opp tidligere en normalt ødelegger også for meg. Jeg blir så dårlig at jeg kaster opp og dagen er ødelsgt.

I dag var jeg oppe en halvtime tidligere pga en rørlegger som skulle komme. Han kom ikke likevel, og jeg er fremdeles forbanna. (Fordi jeg fremdeles er dårlig.)

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men det høres ut fra svarene i tråden at dette også handler om vilje, og at man ikke er villig til å ofre det som kreves? At det ikke er verdt det?

Alle klarer jo å forskyve døgnet ved forflytning over tidssoner til slutt?

Jeg er/var nok et B-menneske, men behov for rutiner og barn som våknet 5 i seks år på rad, samt alder, tror jeg, og tidlig legging, har ført til at jeg er mer A nå. Det er forferdelig å stå opp, og jeg står aldri opp før 7.30, men jeg sover heller ikke lenger enn 8 i helgene heller, da våkner jeg. Aldri opplagt, men det har med andre ting å gjøre. Og så blir jeg trøtt i 23-tiden og legger meg før midnatt. Hverdag som helg. Trives best med å ha slike rutiner, men i en ideell verden hadde det vært fint å kunne være sosial til 2 om natta en gang. Men det ee helt umulig å få til. Det ødelegger alt. Å stå opp tidligere en normalt ødelegger også for meg. Jeg blir så dårlig at jeg kaster opp og dagen er ødelsgt.

I dag var jeg oppe en halvtime tidligere pga en rørlegger som skulle komme. Han kom ikke likevel, og jeg er fremdeles forbanna. (Fordi jeg fremdeles er dårlig.)

Til en viss grad handler det om vilje, og siden jeg fikk barn har jeg jo levd som tvangskonvertert A-menneske. Jeg kan jo legge meg tidlig og jeg kan stå opp. Det er likevel ingen tvil om at det strider mot min indre klokke. F eks. er jeg helt klart mest kreativ på kveldstid. I studietiden skrev jeg helst oppgaver sent på kvelden/natten. Det er da jeg jobber best, og arbeidslysten kommer gjerne i 22-tiden. Det har helt klart gått ut over kreativiteten min å leve på A-tid. Det tar heller aldri mindre enn to timer før jeg sovner når jeg legger meg tidlig, men kroppen får jo likevel mer hvile enn om jeg ikke legger meg. I tillegg er jeg helt fullstendig i ørska når jeg står opp, og jeg blir aldri sulten før tidligst til lunsj. Kroppen min er bare ikke i gang, selv om den er det utad.

[frukt]

Det handler så klart om vilje, men og hvordan man definerer det å være a-menneske tenker jeg.
Jeg kan fint klare å stå opp tidlig, men det er ikke sånn at jeg er opplagt akkurat, og det er fælt. Og i min bok er a-mennesker sånne som min far som våkner tidlig uansett, og som er opplagt og blid. Men det kan jo hende det er feil måte å se det på.

[Tjorven]

Jeg er a-menneske sånn på ordentlig. Jeg er blid som en lerke helt grytidlig på morgenen, men er stuptrøtt hver eneste kveld. Jeg kan tvinge kroppen min inn i en annen døgnrytme hvis jeg må, men det gjør bare vondt.

[Neket]

Jeg tenker at det sikkert går an, men jeg har ikke funnet oppskriften.

Det viktigste, og vanskeligste, er jo å legge seg tidlig nok. Tipper jeg, jeg får det aldri til. Og problemet er at det ikke hjelper å legge seg tidlig en dag eller tre, det må en lengre periode til. Og da mister jeg motet. Jeg er jo ikke trøtt om kvelden, men dør litt hver morgen når jeg må stå opp.

Som med mye annet - det er vel bare viljestyrke som skal til. I seng 22.30 hver kveld, samme hva. Mobilen langt unna senga så man ikke blir fristet til å surfe til langt på natt. Ikke sove lenger i helgen selvom man kan. Rinse and repeat.

[Appelsin]

Jeg regner jo med at det har eksistert B-type bønder, sjømenn, bakere osv som ikke akkurat har elsket å herje på grytidlig om morgenen, men som kanskje ikke tviholdt på å hevde sin rett som B-menneske heller?

[Hyacinth]

Jeg skjønner fortsatt ikke det med tidssoner. Hvis noen sa at klokka fra og med NÅ skulle være 16.26 i Norge, så ville jo alle klart det på et eller annet tidpunkt, selv om det ville ta litt tid,

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg skjønner fortsatt ikke det med tidssoner. Hvis noen sa at klokka fra og med NÅ skulle være 16.26 i Norge, så ville jo alle klart det på et eller annet tidpunkt, selv om det ville ta litt tid,

Nåja, søvnrytme har ganske mye med lystilgang å gjøre. Det er derfor folk nord for polarsirkelen sliter og det er derfor du venner deg til ny tidssone også.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Nåja, søvnrytme har ganske mye med lystilgang å gjøre. Det er derfor folk nord for polarsirkelen sliter og det er derfor du venner deg til ny tidssone også.

Ja, det er klart. Men små forskjeller klarer man jo (til slutt) til og med i Norge to ganger i året. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg hater klokkestillingen intenst. Jeg sliter veldig med mørke ettermiddager.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det er klart. Men små forskjeller klarer man jo (til slutt) til og med i Norge to ganger i året. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg hater klokkestillingen intenst. Jeg sliter veldig med mørke ettermiddager.

Det der med sommer/vintertid er litt merkelig. Så vidt jeg vet finnes det ingen forskning som viser noen form for gevinster med den klokkestillingen to ganger i året. Deriomot mener jeg å huske en artikkel i Scientific American eller noe som viste at det er kostnader forbundet med det.

[Appelsin]

Jeg synes også den klokkeskruinga er bortkastet. Men mest fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er så nøye om det er lyst mellom 9 og 15 eller 10 og 16. Det er jo mørkt når jeg ikke er på jobb uansett.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg synes også den klokkeskruinga er bortkastet. Men mest fordi jeg ikke skjønner hvorfor det er så nøye om det er lyst mellom 9 og 15 eller 10 og 16. Det er jo mørkt når jeg ikke er på jobb uansett.

Jeg blir stuptrøtt når det blir mørkt. Derfor betyr det noe for meg hvorvidt det blir mørkt 17 og ikke 16, og 20 og ikke 19. Om sommeren er jeg opplagt til sent på kvelden. Om vinteren holder jeg på å dø tidlig ettermiddag, og jeg klarer periodevis ikke å få utrettet noe etter at det har blitt mørkt.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg blir stuptrøtt når det blir mørkt. Derfor betyr det noe for meg hvorvidt det blir mørkt 17 og ikke 16, og 20 og ikke 19. Om sommeren er jeg opplagt til sent på kvelden. Om vinteren holder jeg på å dø tidlig ettermiddag, og jeg klarer periodevis ikke å få utrettet noe etter at det har blitt mørkt.

Jeg tror jeg er heldig, jeg blir trøtt når det er kveld, uavhengig av årstid. Så jeg bor vel i riktig land, sånn sett.

[Blondie]

Jeg våkner ikke av at mannen min står opp halv fem, det har han gjort i de to tiårene vi har bodd sammen. Jeg gidder bare ikke å sitte opp mye lenger enn han, det er mye koseligere å legge seg samtidig. Jeg står ikke opp før halv seks, så jeg sniker meg til en time mer søvn hver eneste hverdag.

(til gjengjeld er jeg stuptrøtt på fredagskvelden og klarer såvidt å se ferdig Dagsrevyen før jeg bukker under og må sove en halvtime).

[Einhyrningur]

Nei. Jeg hater morgenen. Kollegaer som hilser. Enda verre om de snakker og. :grøss:

Jeg har forsøkt i snart 40 år. Det går ikke.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Nei. Jeg hater morgenen. Kollegaer som hilser. Enda verre om de snakker og. :grøss:

Jeg har forsøkt i snart 40 år. Det går ikke.

Enig, det går ikke.

Jeg hadde håpet på at det skulle bli bedre når jeg "vokste" til, men den gang ei. Det er vel nesten verre enn noen gang.

[Fintdethei!]

Jeg elsker å legge meg om kveldene, er like glad hver kveld klokken passerer 21.30, forbda er det ikke lenge til det er innafor å finne køyen... jeg sover innimellom veldig urolig og dårlig, og derfor kjenner jeg at jeg trenger en time ekstra i sengen.