Hvordan uttales navnet Ellisiv?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Marrie er jo helt umulig å si på en naturlig måte hvis en ikke er trønder da. En må jo nesten uttale navn på sin egen dialekt?

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

Hedmarken, Solør og Østerdalen tillater seg litt sånn uttale fortsatt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

Ja, tenkte mest lenger ut enn til områdene nærmest Oslo. Vil tro det brukes en del steder i Buskerud også, f.eks., men det kan godt være det stemmer at dette er på vei ut blant de yngre omtrent overalt.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ja, tenkte mest lenger ut enn til områdene nærmest Oslo. Vil tro det brukes en del steder i Buskerud også, f.eks., men det kan godt være det stemmer at dette er på vei ut blant de yngre omtrent overalt.

Det brukes fortsatt her jeg bor, men sjeldnere og sjeldnere blant yngre folk. Marje og Annita og Cammilla. Helt vanlig.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

Ja, de også. Men for oss andre går det jo ikke an å si.

[Candy Darling]

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

Ja, jeg prøver å si elevenes navn, og andres, slik de sier det selv. Innenfor rimelighetens grenser. Jeg skarrer f.eks. uansett. Jeg sier derfor Anners i stedet for Anders f.eks., men ikke "Annesj" - for det blir bare rart når jeg sier det. Og jeg sier Maarn i stedet for Maren.

Jeg har selv et navn som skrives med -O-, og som jeg uttaler -Å-. Jeg kan virkelig ikke fordra når noen bruker o-lyd i navnet mitt, uansett hvor i landet de måtte komme fra. Jeg responderer ikke på det en gang, med mindre det er folk som ikke kjenner meg og derfor sier navnet mitt for første gang.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?

[Pøblis]

Jeg tilpasser tonem og å kontra o i navn som Trond og Snorre. Men jeg skarrer ikke navnet til Maren fra skarreland eller sier andeRRRs istedet for Andesj. Da vil jo folk tro at jeg bedriver (dårlig) herming.

Datteren min har et navn som kan uttales med tonem en og to i stavelse nummer to, og vi er nesten de eneste som uttaler det med riktig tonem. Som jeg ikke husker om er tonem en eller to, det er som bønner, mens folk gjerne synes det skal uttales som bønder.

[Filifjonka]

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

Her sier alle Snorre med å.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

Jeg endrer heller ikke til Marrie altså. Selv om jeg skrev at jeg prøver å tilpasse meg hvordan navneeieren sier navnet sitt, så vil det på et tidspunkt høres ut som om jeg gjør narr av dem, og det vil jeg jo ikke. Men jeg kjenner et par Haralder, og til og med mannen min (som er østlending) skiller dem ved å si Harrall og Haral(d).

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

Der vil jo også variere med hva slags dialekt man har. Jeg fikser lett trykk på første eller andre stavelse, og Magnus med klar g i stedet for ng-lyd også, men Snorre med o istedet for å høres helt noldus ut, når jeg sier det.

Edit: Ups, den der blei visst posta ganske lenge etter at den blei skrivi, så det var for så vidt alt sagt.

Jeg uttaler også Anine og Eline med samme tonem, så akkurat der datt jeg av, gitt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg uttaler også Anine og Eline med samme tonem, så akkurat der datt jeg av, gitt.

Jeg også. Min magefølelse sier egentlig like gjerne Anine med tonem 2 på -nine (som kantine), men jeg hører folk flest sier Anine med tonem 1 (som Eline), så da har jeg justert meg.