Hvordan uttales navnet Ellisiv?

[My]

Hadde ei Ellisiv i klassa på barneskolen. Alltid uttalt det med samme tonefall som f.eks supermann (uten sammenligning for øvrig ) eller jumbojet. Hun (og da også jeg) uttaler det med v til slutt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ikke her. Det er jo rett og slett et annet navn - og ledd i et dobbeltnavn, type Ann-Kristin. Der ville jeg aldri ha sagt Ann-'Krisstin selv om jeg vanligvis sier 'Krisstin og ikke Kri'sti:n om personer som kun har dette ene fornavnet.

Ah, i dobbeltnavn skjønner jeg det, da er det jo ofte at trykket endrer seg.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ikke nødvendigvis - den eneste e'li:nen jeg kjenner (med trykk på andre stavelse) er oppvokst 150 meter borti gata. Det blir på et vis et helt annet navn, tenker jeg, uavhengig av dialekt.

Det med tonem er ett fett for meg (heter Elin, navngitt av en østlandsk mor, bor i Trøndelag, og får begge deler), men det med trykk på i-en blir noe annet. Farmor og ei tante brukte den varianten, og da skjønte jeg nesten ikke hvem de snakket om.

Men av en eller annen grunn er det lettere å uttale det slik på en del andre språk, så i utlandet har jeg ofte hett e'li:n.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Det med tonem er ett fett for meg (heter Elin, navngitt av en østlandsk mor, bor i Trøndelag, og får begge deler), men det med trykk på i-en blir noe annet. Farmor og ei tante brukte den varianten, og da skjønte jeg nesten ikke hvem de snakket om.

Sikkert på grunn av Eileen, tror du ikke? Jeg har mer blitt en Ellen- eller Helen-variant.

Når det gjelder f.eks. Anders (tonem 2, som "bønder", typisk østlandsk) og Anders (tonem 1, "bønner", typisk trøndersk) opplever jeg det som samme navn trass i tonemvariasjonen. (Trønderne lo høyt og støyende av mitt østlandske Anders (tonem 2), som de syntes var fryktelig byfint, men jeg kunne jo ikke legge det om likevel.) Tilfeller som Ma'ri:e og 'Marrie blir litt på grensa til å være to forskjellige navn for meg - der vil jeg nok rette meg etter hvordan brukeren selv uttaler det.

[Odelia]

Hm, usikker på om jeg skjønte det siste eksempelet, men de jeg tenkte på er (og jeg skriver nok ikke korrekte lydord, men håper det blir forståelig allikevel): Elin (rett ut), E:lin (som E-dur) og Eli:n (Eliiiin).

[Filifjonka]

Marrie er jo helt umulig å si på en naturlig måte hvis en ikke er trønder da. En må jo nesten uttale navn på sin egen dialekt?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Marrie er jo helt umulig å si på en naturlig måte hvis en ikke er trønder da. En må jo nesten uttale navn på sin egen dialekt?

ja og tja. Mitt navn er typisk et slik som kan uttaler MArrie på noen dialekter - andre eksempler er GURRine kontra GurINE og MATThea kontra MaTHEa. Selv om dialekten der mormor som jeg er oppkalt etter kommer fra, tilsier trykk på første stavelse, heter jeg [navnet mitt] med trykk på andre stavelse - og det het mormoren min også, og alle uttalte det på "fint" der hvor hun er fra på tross av at altså dialekten egentlig tilsa noe annet. Bare for å innføre et nytt element i denne diskusjonen.

jeg klarer for øvrig ikke å uttale Maren eller Karen som annet en Maern og Kaern - jeg føler meg veldig rar hvis jeg sier MaRen/KaRen.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

ja og tja. Mitt navn er typisk et slik som kan uttaler MArrie på noen dialekter - andre eksempler er GURRine kontra GurINE og MATThea kontra MaTHEa. Selv om dialekten der mormor som jeg er oppkalt etter kommer fra, tilsier trykk på første stavelse, heter jeg [navnet mitt] med trykk på andre stavelse - og det het mormoren min også, og alle uttalte det på "fint" der hvor hun er fra på tross av at altså dialekten egentlig tilsa noe annet. Bare for å innføre et nytt element i denne diskusjonen.

jeg klarer for øvrig ikke å uttale Maren eller Karen som annet en Maern og Kaern - jeg føler meg veldig rar hvis jeg sier MaRen/KaRen.

Jeg er jo trønder, og jeg synes en god del navn ødelegges her. Jeg sier Cecilie «vanlig», men eldre garde sier ofte CeCCilie - og da går de ned i lyd på i-en. Det blir helt rart. Maria likeså, der blir det for mange her MaRRia, der man går ned på a.

Jeg sier MaRen ja, og synes Ma-arn høres helt koko ut

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Hm, usikker på om jeg skjønte det siste eksempelet, men de jeg tenkte på er (og jeg skriver nok ikke korrekte lydord, men håper det blir forståelig allikevel): Elin (rett ut), E:lin (som E-dur) og Eli:n (Eliiiin).

De to første her er like for meg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Marrie er jo helt umulig å si på en naturlig måte hvis en ikke er trønder da. En må jo nesten uttale navn på sin egen dialekt?

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Marrie er i alle fall en veldig vanlig uttale i mange østlandsdialekter også.

Ja, de også. Men for oss andre går det jo ikke an å si.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

Hedmarken, Solør og Østerdalen tillater seg litt sånn uttale fortsatt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Er det egentlig det lenger? Jeg hører det aldri i Oslo lenger, mulig bittelitt på Hedmarken og i Oppland.

Ja, tenkte mest lenger ut enn til områdene nærmest Oslo. Vil tro det brukes en del steder i Buskerud også, f.eks., men det kan godt være det stemmer at dette er på vei ut blant de yngre omtrent overalt.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ja, tenkte mest lenger ut enn til områdene nærmest Oslo. Vil tro det brukes en del steder i Buskerud også, f.eks., men det kan godt være det stemmer at dette er på vei ut blant de yngre omtrent overalt.

Det brukes fortsatt her jeg bor, men sjeldnere og sjeldnere blant yngre folk. Marje og Annita og Cammilla. Helt vanlig.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg har jo dessuten et navn selv som har to allment aksepterte tonemvarianter, og lyder begge uten problemer.

Jøss, både ditt og din datters navn kan jeg bare komme på én uttalemåte!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jøss, både ditt og din datters navn kan jeg bare komme på én uttalemåte!

Nja, forresten, det ene kan kanskje uttales med to tonemer, forresten.

[Candy Darling]

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er jo ikke akkurat en ekspert på området, men generelt FØLER jeg at folk må akseptere at andre dialekter bruker sitt naturlige tonem også på sitt navn, mens man bør etterstrebe å benytte navneeiers trykk. I hvert fall der det finnes etablerte navnevarianter (Helen/Helen, August/August). Som bergenser har jeg helt forskjellig tonem på veldig mange ord, sammenlignet med østlendinger og gudforby trøndere, så min uttale av Elin er f.eks. heller ikke som E-dur, men mer som slalåm (på bergensk).

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.