Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?

[gullet]

Jeg er en som sier ja etter å ha tenkt meg grundige om, etter å ha bært et absolutt JA-menneske i mange år.
I fjor var jeg "bare" lagleder på et fotballag og miljøkontakt på et annet. Og med i gruppa som planlegger leirskole.
I år er jeg i tillegg styremedlem i fotballklubben, FairPlay -ansvarlig og dugnadsansvarlig(noe jeg ikke har sagt ja til!), og så klarte jeg å si ja til å være klassekontakt på lille Es trinn.

Jeg har gjort en jobb i både FAU og som foreldrekontakt for både lille E og W, og for M i sin tid, og er absolutt på plussiden , og jeg setter pris på at det er mange forskjellige som bidrar. Da kjenner jeg enda fler av foreldrene til ungene som ungene mine er sammen med.

[kokosbolle]

Ja, jeg stiller opp.


Har sittet i FAU i to barnehager (for to barn til sammen, så må vel stille for sistemann også etterhvert, har noen år igjen til det), har vært klassekontakt for eldstemanns klasse, sitter i FAU på skolen for andre året.

Når det gjelder fritidsaktiviteter stiller jeg opp når det trengs og oppgavene er fordelt, men tar ikke ansvar for å fordele aktiviteter eller lede noe her, har ikke tid til det.

[GinaK]

Ja, synes da det.
Da eldstemann gikk i barnehagen var jeg i SU.
I 1.klasse meldte mannen seg som trener for klassen for vi fikk låne gymsalen en dag i uken fra 16-17 og da ofret han jobb for dette. Klassen var kjempeflink til å møte.
Denne klassen har vært svært engasjert så alle 7 årene på barneskolen har vært hyggelig og det har nesten vært krangling om hvem som vil stille på altmulig. Vi har hatt felles vennegrupper med skøytedag og skogsturer hvor alle i familiene har møtt. Veldig hyggelig. Vi har også hatt mammakveld hvert år.

I minsten sin klasse var vi klassekontakter i 1.klasse. Vi har hatt en mammakveld. Utover det har det nesten ikke vært noe mer, ingen vil ha vennegrupper og det meste blir først flyttet på og så avlyst. Vi fikk til et Halloweentreff men det var ordnet litt tilfeldig.
Nå kom jeg på at det ble avtalt på siste foreldremøte at klassekontaktene skulle ordne med en overnatting i hytte i Østmarka i mai. Håper det blir noe av.

Vi stiller forresten også alltid på fotballkamper og cuper. Det følger med forpliktelser på hjemmecuper også.

[Filifjonka]

Jeg har blitt flinkere til å ikke automatisk si ja til alt, etter at jeg ble syk for fem år siden. Det er faktisk ikke nødvendig å skrive seg på lista over de som vil bake kake for korpset (jeg ikke har barn i) hver 17. mai. En trenger heller ikke være klassekontakt og gå på FAU-møter hvert år, selv om en har fire barn. Jeg gjør alt det man "må", men jeg melder meg ikke frivillig til alt mulig lenger.

Jeg er IKKE noe fotball-, håndball eller lagidrettsmenneske, så det tror jeg er en fordel for alle parter at jeg ikke har engasjert meg i.

[Cumulus]

Synes mange sier at de var veldig aktive og tok på seg mye inntil de ble syke.... kanskje dette er noe å tenke på for de som har mange verv? Det er jo ikke så lurt å kjøre seg ned til man blir syk? Jeg har hatt en burnout og fått en kronisk sykdom som utslag av det, så jeg vet litt om temaet.... Ikke å anbefale. Jeg tror over-aktive mennesker har mye å lære av folk som er litt mere avslappede... det er ikke sånn at det BARE er de som ser i bakken som har noe å lære av de som påtar seg alt. Også de som påtar seg alt har noe å lære.... jeg lærte dessverre the hard way...

[Dali]

Jeg har bidratt fra første barn. Imidlertid måtte jeg innse at det ble for mye, spesielt etter at nr 3 kom til verden. Så nå har jeg skiftet jobb, og bidrar mer på de områdene jeg ønsker, og akkurat det jeg må på andre områder. Så passer jeg på å av og til nevne at jeg bidrar i korpset om noen på skolen skulle heve et øyenbryn fordi jeg sier nei en gang.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Synes mange sier at de var veldig aktive og tok på seg mye inntil de ble syke.... kanskje dette er noe å tenke på for de som har mange verv? Det er jo ikke så lurt å kjøre seg ned til man blir syk? Jeg har hatt en burnout og fått en kronisk sykdom som utslag av det, så jeg vet litt om temaet.... Ikke å anbefale. Jeg tror over-aktive mennesker har mye å lære av folk som er litt mere avslappede... det er ikke sånn at det BARE er de som ser i bakken som har noe å lære av de som påtar seg alt. Også de som påtar seg alt har noe å lære.... jeg lærte dessverre the hard way...

Du har selvsagt rett i det, noen kan sikkert bidra mer, mens andre bør bidra mindre. De tingene henger jo tett sammen, strengt tatt, siden oppgavene som skal gjøres og rollene som skal fylles er relativt konstante.

Det er sannelig ikke lett å legge bånd på egen innsats, når man ikke opplever at andre er villige til å overta ansvaret. Ikke minst når det har med barn å gjøre, strekker man seg ekstra langt for at barna (egne og andres) skal få den skolehverdagen, den kunstgressbanen, skaterampa eller avslutningen de fortjener.

[Daisy]

Vi snakker ikke om "de som aldri bidrar". Men vi nevner at "det er jo de samme som går igjen i alle vervene her".

[Pøblis]

Jeg tenker at noen sikkert kunne bidratt mer og at man ikke skal ta som en selvfølge at alle foreldre som bidrar gjør det fordi de synes det er så himla gøy. Noen bidrar sikker med det de kan og orker, mens andre er free-loadere. Men vi andre kan ofte ikke skille hvem som er hvem fra utsiden.

Hvis alle drar det de kan av lasset - noe som innebærer at det av og til kan være litt mer enn man egentlig synes man har tid til/orker, så blir litt bedre for alle, tenker jeg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at noen sikkert kunne bidratt mer og at man ikke skal ta som en selvfølge at alle foreldre som bidrar gjør det fordi de synes det er så himla gøy. Noen bidrar sikker med det de kan og orker, mens andre er free-loadere. Men vi andre kan ofte ikke skille hvem som er hvem fra utsiden.

Hvis alle drar det de kan av lasset - noe som innebærer at det av og til kan være litt mer enn man egentlig synes man har tid til/orker, så blir litt bedre for alle, tenker jeg.

Jeg er for øvrig veldig enig i dette.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at noen sikkert kunne bidratt mer og at man ikke skal ta som en selvfølge at alle foreldre som bidrar gjør det fordi de synes det er så himla gøy. Noen bidrar sikker med det de kan og orker, mens andre er free-loadere. Men vi andre kan ofte ikke skille hvem som er hvem fra utsiden.

Hvis alle drar det de kan av lasset - noe som innebærer at det av og til kan være litt mer enn man egentlig synes man har tid til/orker, så blir litt bedre for alle, tenker jeg.

Dette innlegget liker jeg! ...også markerte jeg en setning jeg synes er ekstra viktig med fet skrift.

[him]

Går litt opp og ned. Har hatt en periode (oppussing) hvor vi ikke en gang greide å organisere bursdag til egne barn ... Til gjengjeld har jeg gjort mye på andre arenaer i etterkant. (Tror jeg må slutte å jobbe med bare en ting om gangen: Har hatt perioder hvor jeg bare har prioritert jobb, bare prioritert oppussing, bare prioritert barna etc Ligger nok litt i personligheten min, men det er nok noe med omstendighetene også)

[ingling]

Mine har ikke noen aktiviteter ennå, så det er ikke en aktuell problemstilling enn så lenge. Jeg har vært begravd i verv store deler av ungdommen og tidlig i voksenlivet, og kjenner at det er godt å ikke ha noen akkurat nå, men jeg regner jo med å stille opp ved behov etterhvert. Jeg satt i FAU i barnehagen, men det ble forventet at en stilte opp på absolutt alt og skaffet "vikar" hvis en ikke kunne (og alle har jo ikke flust av folk å ta av til hverken barnevakt eller pølsesalgansvarlig), og nærmest sagt at hvis en ikke kunne det måtte en bare trekke seg, så da gjorde jeg det da. Det samme gjorde det meste av det FAUet, så jeg håper de som styrer det nå har litt høyere medmenneskelig faktor. Jeg venter med å melde meg til noe mer en stund til, kjenner jeg.

[Milfrid]

Både og. Jeg er oppmann man på fotballen men har null ork eller lyst til å sitte i FAU eller være klassekontakt. Heldigvis så er riften om de vervene så stor at jeg slipper å se i gulvet.

Jeg er i en situasjon hvor jeg må prioritere og jeg velger kun overskuddsprojekt. Jeg har null dårlig samvittighet for det.

[Fløyel]

Ja, alt fra FAU-leder, FAU-representant, dugnadsansvarlig, turkomite, 17. maikomite, i S.U, i barnehagen satt jeg også i styret. Samme på fritidsaktiviteter. De fleste i nærmiljøet vet hvem jeg er og jeg har enkelte år unnlatt å stille på foreldremøter, for her stirrer de ikke i gulvet når personer skal velges, de stirrer på personer de vet sier ja.

I år er jeg kun klassekontakt, det toppet seg litt i fjor og jeg har konsekvent sagt nei til alt, bortsett fra ting JEG syntes er gøy.

[Blå]

Det går litt i perioder for meg. Jeg tenker at jeg har gjort min del, men ikke så veldig mye mer. Jeg stiller og jeg tar på meg ting. Men etter en ganske hard tørn for noen år siden da engasjementet til slutt gikk ut over både søvn og jobb så har jeg vært litt mer tilbakeholden.

Jeg sier ja til det jeg blir bedt om, men tar i liten grad på meg lederansvar.

[Isa]

Sånn passe vil jeg si. Er oppmann i svømmeklubben og har vært klassekontakt i mange år. Skal være med på treningsleir som leder nå til sommeren.

[Chanett]

Jeg har ikke noe behov for å være frivillig, ikke gir det meg noe særlig heller. Jeg har stor omgangskrets og nok av mennesker å bruke tid på og en jobb med barn og unge. På ingen måte et behov eller en følelse av at det er givende. Men jeg gjør det fordi jeg er forelder og jeg mener at foreldre skal bidra, med glede eller av plikt.

[Maverick]

Jeg bidrar forsåvidt med å prøve å senke forventningsnivået for hva som må til av organiserte aktiviteter og klassehappeninger, og hvor gjennomorganisert de trenger å være, og hvor mye de skal koste.


Årstidsfester, ekstra julesamling, to klassefester utenom i året, påskefrokost, akefester og så videre i tillegg til vennegrupper? Neineinei.

[Cumulus]

Jeg er veldig enig i at det alt bare blir mer og mer organisert og styrete på alle plan ift barna. Jeg er en person som egentlig er supersosial og orgete, men har de senere årene slitt meg ut nettopp pga det... så at man da skal måtte organiserer seg i så sinnsykt mye for å få ting til å gå rundt går jo på bekstning av et eller annet.....

Hva tenker dere som har så mange verv om det? Jeg fatter ikke hvordan dere får tid til hvile og mulighet til å hente dere inn igjen med så mange verv og oppdrag. Får dere tid til egne venner, ekteskap eller nødvendig ro og restitusjon midt oppi alt dette? Folk har blitt så supermennesker, og det gjør meg trist.... vi kommer til å ende opp med utbrenthet alle mann om vi fortsetter sånn....