Har du stor intimsone?

[Magica]

Jeg tror jeg har en helt vanlig, standard intimsone. På jobb så står det jo som regel stoler rundt et bord, med vanlig avstand. Da setter jeg meg ved siden av nestemann, hopper ikke over en stol, liksom.

Jeg er ikke veldig "klemmete" av meg, men takler det greit hvis jeg får en klem eller noen er mer fyrrige av seg.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg tror jeg har en helt vanlig, standard intimsone. På jobb så står det jo som regel stoler rundt et bord, med vanlig avstand. Da setter jeg meg ved siden av nestemann, hopper ikke over en stol, liksom.

Jeg er ikke veldig "klemmete" av meg, men takler det greit hvis jeg får en klem eller noen er mer fyrrige av seg.

[Taien]

Jeg er opp og ned. Jeg setter pris på gode klemmer, men liker ikke å sitte for nær andre mennesker. Bussen er et mareritt.
Er det en toseter i et selskap hvor andre (gjerne kjente) setter seg ved siden av meg, presser jeg meg så langt inn til armlenet som mulig.
For min del beror det på at jeg er så bevisst mitt eget omfang, og at jeg tar så stor plass, at jeg ikke vil at andre skal føle og tenke "GUBBAN så svær hun er og tar så stor plass.)

[Fløyel]

Men å sitte som sild i tønne på bussen eller midtsete på ett stappfullt fly, er det vel ingen som oppfatter som hyggelig - jeg liker heller ikke det og i hvertfall ikke hvis folk skal snakke til meg i tillegg - reiser jeg alene så vil jeg nyte freden og gå meg bort i mitt eget hode. Jeg anser ikke det som sært eller ha en stor intimsone - alle har behov for å kunne være i fred. Jeg innleder aldri til samtaler i slike situasjoner. Skulle nesten være legitimt å gå med et skilt " Do not disturb".

[Fløyel]

Den perfekte reise t-skjorten.

[Katta]

Enig der, Fløyel. Det at man ikke ønsker å sosialisere med fremmede når man reiser har med andre mekanismer enn intimsone å gjøre.

[Elise]

Jeg har ingenting imot å stå som sild i tønne på t-banen i London, og slår gjerne av en prat dersom jeg finner noen som ser ut som de kunne hatt lyst til å gjøre det. Men de aller fleste er mentalt på en annen planet når de står der, så det har sjelden blitt noe særlig skravling.

[Taien]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg har ingenting imot å stå som sild i tønne på t-banen i London, og slår gjerne av en prat dersom jeg finner noen som ser ut som de kunne hatt lyst til å gjøre det. Men de aller fleste er mentalt på en annen planet når de står der, så det har sjelden blitt noe særlig skravling.

Det verste av alt er at jeg ALLTID kommer i kontakt med nye mennesker, enda jeg er veldig urolig for nye situasjoner og folk (noe INGEN tror når de møter meg). Jeg har et "snakk til meg"-fjes tror jeg.
Men jeg syns det er bedre enn å befinne meg et sted med bare ukjente og ingen som snakker med meg.

[Matilda]

Jeg tror min er nokså romslig også, men høflig klemming er helt greit, enten det er sjefen som gratulerer med nytt barn, folk jeg ikke har sett på lenge eller gode venner, forutsatt at fornuftig avstand gjenopprettes etter klemmen. Familien kommer liksom utenom, de klemmer jeg masse på, mamma og pappa og søstra mi hver gang vi møtes eller skilles, svigermor sånn av og til, tantebarna med fler når de ønsker det sjøl. Jeg kan til og med finne på å berøre folk lett på armen eller skuldra når det passer seg sånn, men det er sjelden og krever i alle fall at man går litt unna hverandre igjen.

Egentlig tror jeg jeg hadde en ganske normal intimsone, men så hadde jeg en stund en kollega som ikke hadde noen i det hele tatt, det skulle klemmes stadig vekk, hun kom og sto bak meg mens jeg jobba og holdt meg på skuldrene (), og det endte jo stygt. Jeg tror hun slutta med det siste etter et skikkelig glefs tilbake, men hun er fortsatt sånn som skal klemme litt i overkant når man treffer på henne, og det er jeg ikke komfortabel med. Etter det der er jeg litt mer reservert når det gjelder å klemme andre også. Å sitte nær noen når det kreves av plasshensyn er greit, men helst holder jeg litt avstand.

[Guava]

Jeg tror ikke jeg kan plassere min intimsone i en bås som stor eller liten. Den er ikke generelt stor og ikke generelt liten, men veldig avhengig av kjemi og relasjon.

Hvorvidt jeg orker å være sosial på bussen avhenger av dagsform. Jeg legger ikke opp til sosialt liv på bussen og jeg liker godt å sitte med ei bok eller å lytte til musikk, men om jeg skulle bli sittende ved siden av noen kjente som har lyst til å prate så er det også fint med mindre jeg er veldig trøtt.
Jeg liker best å ha en toseter for meg selv pga beinplass, men om jeg skal ha noen ved siden foretrekker jeg bekjente framfor fremmede.

[Skilpadda]

Det er ikke noe klart ja-/nei-spørsmål for min del. Jeg liker ikke å føle meg invadert, men det er ytterst sjelden jeg føler det ubehagelig om en kollega eller annen bekjent klapper meg på skulderen eller gir meg en klem. Jeg var mer var for det da jeg var yngre, og jeg ville reagert mer på det fra folk jeg ikke liker - men det er heldigvis sjelden jeg blir tatt på av folk jeg ikke liker. Det plager meg hverken å sitte eller stå nær folk, men akkurat situasjonen som beskrives i HI ville nok på sikt gitt meg et snev av klaustrofobi.

[Divine]

Sosialt liv på bussen høres ut som et mareritt for meg. Jeg orker ikke andres sosiale liv på bussen en gang, og skulle ønske man kunne innføre prateforbud på kollektive transportmidler før klokken 9 om morgenen.

Jeg har tenkt litt på dette, og har funnet ut at jeg liker at folk tar på meg. Jeg har alltid følt at folk har syntes at jeg har vært litt ekkel, så for meg er det bare positivt når folk viser tegn på at jeg IKKE er det. Men alt med måte, så klart.

[Harriet Vane]

Jeg har både stor og liten intimsone. Til hverdags og profesjonelt er den ganske stor, med venner og familie er den liten. Det ville ikke kjentes naturlig å klemme noe særlig på sjefen eller legge en hånd på skulderen til en ansatt. Jeg kan ikke fordra close-talkers og rygger unna som best jeg kan. Kanske det er fordi jeg ikke er så høy, jeg føler nemlig at close-talkerne tårner over meg, mens når jeg har dem mer på avstand, så kjenner jeg meg like høy som dem.

Jeg kunne aldri bedrevet noen fysisk aktivitet, yoga, svømming eller lignende, som innebar å ta på andre mer eller mindre påkledte kropper. Aldri.

Når jeg kommer på bussen om morgenen og treffer noen jeg kjenner, så setter jeg meg sammen med dem eller lar dem sitte med meg. Jeg prater med folk jeg treffer, jeg setter meg sammen med folk i kantinen, ikke så tett jeg kan, men ved siden av eller overfor.

Jeg er veldig åpen på ting som jeg har bearbeidet ferdig, og derfor fremstår jeg nok som en som deler. Men jeg er svært privat om veldig mange ting og det er bare min mann og mine aller beste venninner som får vite noe som helst om det som er i prosess.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg får fnatt og neller av britiske venner som insisterer på å kysse meg på begge kinn når vi treffes.

Enig, det er grusomt! Hva skjedde med reserverte briter, liksom?

En relativt ny bekjent som vi har vært en del sammen med p.g.a. jevnaldrende barn skal alltid klemme når vi møtes, jeg synes det er småkleint. Jeg klemmer gjerne familie og venner jeg ikke har sett på lenge, men folk jeg ser annenhver uke eller oftere? Neinei.

Å sitte nært folk på jobb/bussen/i sosiale sammenhenger har jeg derimot ingen problemer med, medmindre noen er ekstremt klengete, men det kan jeg ikke huske å ha opplevd.

[Matilda]

Skilpadda sier det jo egentlig greit. Jeg liker heller ikke å føle meg invadert, og om jeg gjør det eller ikke, varierer med flere faktorer, som for eksempel hva slags relasjon jeg har til den andre.

[Che]

Jeg har en kollega som har det med å løfte på folk. Han er heldigvis så sosial kompetent at han ikke løfter på meg om ikke annet.

[Harriet Vane]

Løfte?

Hvorfor tenker noen at de skal det? Jeg begriper det ikke. Jeg er blitt mye løftet på selv og jeg kan virkelig ikke fordra det.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Løfte?

Hvorfor tenker noen at de skal det? Jeg begriper det ikke. Jeg er blitt mye løftet på selv og jeg kan virkelig ikke fordra det.

Han løfter nok bare de han er veldig trygge på at takler det. (stort sett andre menn) - Han lever etter evig mantra at det er for lite fysisk kontakt her i verden.

[tjolahopp]

Opprinnelig lagt inn av Che, her.

Han løfter nok bare de han er veldig trygge på at takler det. (stort sett andre menn) - Han lever etter evig mantra at det er for lite fysisk kontakt her i verden.

Jeg forsøker å se dette for meg. Må fnise litt kjenner jeg.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av tjolahopp, her.

Jeg forsøker å se dette for meg. Må fnise litt kjenner jeg.

Han er en veldig fin fyr, du har nok likt han godt på tross av løftinga