[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Imma]

Jeg synes det er vanskelig å svare på om jeg tror på Gud. Fordi jeg ikke vet premissene for spørsmålet. Den som spør har gjerne en oppfatning om hva Gud er og spør gjerne ut fra det, og da kan svaret mitt lett bli misvisende. Men ja, jeg tror på Gud, men er ikke religiøs.

[Katta]

Hm. Jeg tror det riktigste svaret kanskje er at jeg ikke kan la være? Det ligger der som en forutsetning i meg på samme måte som aksiomer og grunnsteiner i naturvitenskap. Det er vel ikke rasjonelt utover det nivået at jeg synes liv er litt for utrolig til at det ikke er noen hjerne bak, men jeg er jo av de som har klokketro på vitenskapen og ikke ser noe som helst motsetning der.

[Esme]

Jeg vokste opp i et temmelig kristent hjem, og hadde en gudstro på grunn av det, en følelse av at noe eller noen holdt øye på et vis.

På et eller annet tidspunkt så slo det bare ned i meg med enorm følelse av klarhet: det er ingen gud! Da stemmer jo absolutt alt!

Jeg vet jeg ikke har noe sånn sett i tråden å gjøre, men flere skriver at de savner troen, og jeg ville kommentere at for meg var det en enorm lettelse. Jeg har hatt svært sykt barn og jeg har vært i skikkelig fare, og det er godt å kjenne at jeg står fjellstøtt i livssynet mitt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet jeg ikke har noe sånn sett i tråden å gjøre, men flere skriver at de savner troen, og jeg ville kommentere at for meg var det en enorm lettelse. Jeg har hatt svært sykt barn og jeg har vært i skikkelig fare, og det er godt å kjenne at jeg står fjellstøtt i livssynet mitt.

Jeg skrev noe ala "jeg skulle gjerne trodd", tror jeg, og det er mest fordi det i flere situasjoner er en enkel løsning. "This is out of my hands". Og noen ganger hadde det vært behagelig å kunne lene seg på enkle løsninger. Insh Allah. Om gud vil. Eller "det var guds vilje at det ble sånn".

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skrev noe ala "jeg skulle gjerne trodd", tror jeg, og det er mest fordi det i flere situasjoner er en enkel løsning. "This is out of my hands". Og noen ganger hadde det vært behagelig å kunne lene seg på enkle løsninger. Insh Allah. Om gud vil. Eller "det var guds vilje at det ble sånn".

Jeg er troende, men en slik tankegang er veldig fjern for meg. Å tro er ingen enkel løsning i min verden. Tvert imot egentlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er troende, men en slik tankegang er veldig fjern for meg. Å tro er ingen enkel løsning i min verden. Tvert imot egentlig.

Nei, jeg kan jo ikke snakke for alle, kun hvordan jeg oppfatter hvordan mine omgivelser (ikke kun sekten) har fremstilt sitt livssyn gjennom min oppvekst og i nåtid.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skrev noe ala "jeg skulle gjerne trodd", tror jeg, og det er mest fordi det i flere situasjoner er en enkel løsning. "This is out of my hands". Og noen ganger hadde det vært behagelig å kunne lene seg på enkle løsninger. Insh Allah. Om gud vil. Eller "det var guds vilje at det ble sånn".

For meg er denne tankegangen helt fjern. Og det tror jeg gjelder for mange kristne. Komme drassende med at "det var vel slik Gud ville det da" til noen som står opp i noe veldig vanskelig, ville jeg aldri, aldri har sagt, tross min gudstro.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

For meg er denne tankegangen helt fjern. Og det tror jeg gjelder for mange kristne. Komme drassende med at "det var vel slik Gud ville det da" til noen som står opp i noe veldig vanskelig, ville jeg aldri, aldri har sagt, tross min gudstro.

Veldig fjernt for meg også.

Det sier vel noe om hvor ulik religiøsitet er hos folk.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skrev noe ala "jeg skulle gjerne trodd", tror jeg, og det er mest fordi det i flere situasjoner er en enkel løsning. "This is out of my hands". Og noen ganger hadde det vært behagelig å kunne lene seg på enkle løsninger. Insh Allah. Om gud vil. Eller "det var guds vilje at det ble sånn".

Sånn kjenner jeg ingen som tenker tror jeg. Tvert imot i grunnen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sånn kjenner jeg ingen som tenker tror jeg. Tvert imot i grunnen.

De aller fleste amerikanske kristne jeg kjenner henviser til at det var Guds vilje hele tiden, både om gode og vonde ting.

[Michelle]

Jeg vet faktisk ikke. Jeg bare tror og har alltid gjort det. Jeg er ikke oppvokst i en kristen familie. Jeg har fra jeg var lita vært et søkende barn (Mulig det var pga en litt ustabil barndom), og et par ganger jeg stakk av så fant de meg i kirka. Der satt jeg og gaulet med
Det er ikke så ofte jeg er i kirken nå enda vi nå bor 2 min unna.
Jeg er ikke så konservativ, og jeg mener at det ikke er bare en retning/religion som er den eneste rette.

[Joika]

Jeg er vel agnostiker. Jeg tror ikke, men jeg innser at jeg ikke nødvendigvis har rett i mine antagelser om at det ikke finnes noen gud. Jeg har ikke noe behov for å ha rett heller egentlig, eller å tro for den saks skyld. Jeg tenker mer på relgion som en praktisk greie. Kjekt for de som "trenger det". Men også dumt fordi det skaper så mye splid i verden. Jeg velger ikke mene så mye om det.

[polarjenta]

Jeg tror på gud og jesus, men jeg skal ærlig innrømme at det siste året har fått meg til å tvile innimellom. Det har vært tragiske dødsfall og sykdom nær meg. Og jeg lurer litt på hva gud tenker når en 15åring dør, og når en 9åring blir skikkelig syk. Men jeg ber likevel jeg, og jeg tror likevel. Troen er en del av meg på en måte som jeg ikke helt klarer å forklare.

[liefje]

Jeg tror at jeg tror fordi jeg vil det. Jeg har barnetroen og tror paa historiene om Jesus, ber naar jeg föler for det, tror at det er noe etter döden. Det föles godt. Jeg ser ikke hva som ville blitt bedre for meg om jeg satt i gang med aa stille spörsmaal ift. dette.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg er troende, men en slik tankegang er veldig fjern for meg. Å tro er ingen enkel løsning i min verden. Tvert imot egentlig.

Men hvorfor er det vanskelig da? Jeg mener, jeg som ikketroende står jo overfor akkurat de samme moralske dilemmaene som en som tror, og det gjør jo ingen forskjell om man tror eller ikke. Jeg spør ikke for å være frekk, altså, jeg bare lurer.

Jeg er nok som Esme, jeg savner rett og slett ingen tro. Jeg har null behov for det. Det eneste trosaktige jeg noen gang har følt meg tiltrukket av, er samholdet i endel av kirkene i USA og noen av ritualene i ulike naturreligioner. Også mye religiøs kunst da. Jeg har jo både digre Madonnastatuer, flere kitschy Jesusbilder, hindusistiske livshjul og katolsk/voodo-lys.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men hvorfor er det vanskelig da? Jeg mener, jeg som ikketroende står jo overfor akkurat de samme moralske dilemmaene som en som tror, og det gjør jo ingen forskjell om man tror eller ikke. Jeg spør ikke for å være frekk, altså, jeg bare lurer.

Det er nok flere grunner, men en ting som gjør det vanskelig er at den innbitte skeptikern i meg synes jeg er småsprø som tror.

Jeg ser ikke gode eller vonde ting som skjer som Guds vilje. Og som troende er det i hvert fall for meg vanskelig å forholde seg til at små barn dør, ungdom skytes og sprenges i luften, mennesker man er glad i bli alvorlig syke osv. Men samtidig finner jeg en trøst i det å tro når ting er vanskelig.

Veldig kort og banalt, men det er alt jeg rekker nå.

[Hondacrv]

Det har vel noe å gjøre med at ut fra en kristen lære tenker man at Gud er god, og han vil det gode, men likevel skjer det vonde. Har ikke Gud all makt? Kan han ikke forhindre slikt? Det er noen av de spørsmålene man stiller seg da, som ofte gjør det vanskelig å tro på en god Gud, og det faktum som det er i følge kristendommen at når Jesus stod opp fra de døde så beseiret han det onde.

[Pøblis]

Jeg er litt slik M2 beskriver, jeg tror på at det skal gå bra, jeg tror det er noe iboende godt i det fleste, og jeg elsker følelsen av tilhørighet og mange som vil det samme og jeg synes mye ved religiøsitet er rørende og dessuten veldig estetisk, jeg liker prosesjoner og liturgiske sang og vakre religiøse bygninger. Jeg digger religiøs kunst, og religiøs musikk.
Jeg liker ideen om at vi mennesker samles om at det finnes ting som er større enn oss selv.

Jeg liker ikke kristendom som snakker nestekjærlighet i det ene øyeblikket og om alle som ikke har tatt imot det kristne budskap og derfor skal havne i skjærsilden. Jeg har en venninne som tilhørte et kristent samfunn som snakket om oss og dem, og hun var dypt ulykkelig på grunn av alle de folka hun likte i livet sitt, som ikke skulle bli med henne til himmelen når enden kom. Jeg liker ikke at folk dreper i religionens navn.

Jeg synes det er veldig vanskelig å tro på en Gud hvor man på den ene siden hevder at ikke en spurv faller til jorden uten at han vil det, samtidig som menneskelivet er så fullt av sorg, smerte, dumme valg og fæle ting. Jeg klarer ikke å se hvordan det kan finnes en god og allmektig Gud, når barn blir drept i Syria, liksom.

Men jeg er ofte full av respekt for livet og mangfoldet og skjønnheten i naturen og surikatter og babyer og sånn.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg klarer ikke å se hvordan det kan finnes en god og allmektig Gud, når barn blir drept i Syria, liksom.

Akkurat det har jeg ingen problemer med å forstå, for det står vel (vagt etter hukommelsen) i Bibelen at Gud har gitt oss fri vilje i gave og lovet oss å aldri "overstyre" oss. At barn blir drept i Syria er valg mennesker tar.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat det har jeg ingen problemer med å forstå, for det står vel (vagt etter hukommelsen) i Bibelen at Gud har gitt oss fri vilje i gave og lovet oss å aldri "overstyre" oss. At barn blir drept i Syria er valg mennesker tar.

Den biten skjønner jeg også da. Jeg synes bare det stemmer så veldig dårlig med at ikke en spurv faller til jorden uten at han vil det, liksom.