Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Polyanna]

Jeg er veldig sikker på at det - i hvert fall i mange miljøer - er ekstremt mye vanligere med mer mas og mer utidig mas om "når kommer jenta?" enn "når kommer gutten?" Selv om begge deler sikkert forekommer.

[Drømmedama]

Første gang ønsket jeg meg jente, jeg er jentete og liker jenteting og synes det var tryggest. Og så viste det seg at jeg ventet en gutt. Og det ble selvsagt helt fantastisk, så fantastisk at jeg ønsket meg en gutt til da jeg ble gravid igjen. Og så ble det jente. Og det var selvsagt like fantastisk det også. Nummer tre og fire ble en av hver og da visste jeg jo at begge deler var like fint og at kjønn virkelig ikke betyr noe som helst for meg.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg brukte aldri mye energi på det, og ble på ingen måte sønderknust av de dumme kommentarene. Men når det diskuteres her på forumet så syns jeg det er greit å fortelle hvordan hvor frekt og utidig det maset der kan oppleves.

Det er mulig jeg oppfatter slik prat som uinteressant pjatt og derfor aldri oppfatter det som hverken frekt eller utidig. Jeg syns i alle fall det er best å bare trekke på skuldrene av det.

[Bergensis]

Eg har alltid sett for meg at eg skulle vere guttemamma, så da det viste seg at første barn var ei jente, så måtte eg ommøblere litt mentalt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er veldig sikker på at det - i hvert fall i mange miljøer - er ekstremt mye vanligere med mer mas og mer utidig mas om "når kommer jenta?" enn "når kommer gutten?" Selv om begge deler sikkert forekommer.

Det maset er nå så, det er vel bare talemåter på linje med "synes du to barn er passe eller vil du ha en liten flokk"? Det jeg har hatt litt problemer med i svangerskap nr 3 og 4 har vært at det har vært ekstremt få gratulasjoner og positive vinklinger, men veldig mange varianter av "så synd" og "det var dumt" og "hadde du ikke heller ville hatt ei jente" og "JEG er i hvertfall glad jeg har ei jente" og "Da må du til pers en gang til, guttene mister du vet du" og "du skjønner jo ikke hva det dreier seg om du som bare har gutter, du må prøve å få ei jente for å få det nære forholdet" etc etc etc. Jeg merker at nå som jeg er ugravid og i vater kan jeg le høyt av sånne kommentarer, men man er sårbar når man føler at det barnet man bærer ikke er bra nok for verden rundt seg.

[Pelle]

Jeg ønsket meg først jente, fordi alle venninnene mine med barn hadde jenter. Jeg fikk gutt.

Så likte jeg en gutt så bra, så med nr to ønsket jeg en gutt til, tenkte det måtte være veldig praktisk. Følte meg som en skikkelig guttemamma og hadde "funnet min rolle". Men da fikk jeg jente (og alle venninnene fikk selvsagt gutter).

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Det gikk an å oppdra en jente også, gitt:-)At jeg har en av hvert kjønn bety lite for min del, selv om jeg får mye "skryt" og heldiggris-kommentarer.

[ElinM]

Da jeg ventet nr tre var jeg faktisk mest glad for at det var en baby inne i magen. Et år tidligere ble jeg også gravid, men gikk veldig lenge med blighted ovum som det kalles, dvs svangerskap uten foster.

[Gaia]

Ønsket og ønsket, jeg har alltid sett for meg at jeg ville få gutt først og så jente etterpå. Magefølelsen (og ønsket) sa gutt med Snupp og innerst inne ønsket jeg meg nok jente med Mini, selv om det viktigste var et lillesøsken. Og jeg vet at jeg ville blitt like glad i en gutt til som jeg er i Mini. Men jeg tror nok det hadde vært mer sannsynlig at vi hadde gått for en nummer tre om vi hadde hatt to gutter, både fordi jeg liker tanken på å ha en "flokk" av samme kjønn, men også for å se om vi hadde fått oppleve å oppdra (minst) en av begge. Nå er vi sikre på at vi ikke skal ha flere, men skulle det mot absolutt alle odds ha sneket seg inn en bonus så kan jeg med hånden på hjertet sagt at det ville vært fullstendig likegyldig om det hadde vært gutt eller jente. Jeg trives som mamma til begge kjønn, med alle de forskjellige utfordringene det fører med seg.

[Høns]

Første gangen hadde jeg ingen ønsker om kjønn, og storebror var hjertelig velkommen. Andre gang ønsket jeg meg en gutt til og det fikk vi.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

"Da må du til pers en gang til, guttene mister du vet du" og "du skjønner jo ikke hva det dreier seg om du som bare har gutter, du må prøve å få ei jente for å få det nære forholdet" etc etc etc. Jeg merker at nå som jeg er ugravid og i vater kan jeg le høyt av sånne kommentarer, men man er sårbar når man føler at det barnet man bærer ikke er bra nok for verden rundt seg.

Æsj. Da hadde iallefall jeg muglet. Jeg surna jo nå, ugravid og gode greier, på dine vegne. For en arrogant drittkommentar av dimensjoner.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

"du skjønner jo ikke hva det dreier seg om du som bare har gutter, du må prøve å få ei jente for å få det nære forholdet"

Akkurat denne hadde jeg nærmeste raset over, kjenner jeg. Jeg hadde et veldig vanskelig og konfliktfylt forhold til min egen mor og har aldri kjent noen nærhet til henne. For meg er det ekstremt viktig at mitt barn skal kjenne nærhet til meg, og derfor hadde jeg blitt ganske sår og lei meg om noen fortalte meg at det var umulig basert på hans kjønn.

[noen]

Jeg er veldig overrasket over at så mange ønsker seg det ene foran det andre (og derfor har svart i pollen). Det har aldri slått meg faktisk, verken med første eller andre.

[Frøydis]

Jeg hadde aldri noe ønske, men en forventning til at jeg skulle få jente første gangen. Jeg hadde på en eller annen måte kun sett for meg være mamma til ei jente. Nå har jeg to gutter. Ønsket meg kun friske barn da jeg gikk gravid.

[Candy Darling]

Jeg hadde ingen preferanser første gangen, men jeg hadde mest lyst på jente andre gangen. Litt fordi vi hadde en veldig aktiv liten gutt, og jeg så for meg to av dem som en litt heftig oppgave (og ja, jeg visste selvsagt at mange jenter er mye heftigere enn mange gutter). Litt fordi jeg visste at det bare ble to barn, og jeg vil jo helst aldri lure på om jeg går glipp av noe. Og ja, jeg visste at det uansett kom til å bli to helt ulike barn og like mye to helt forskjellige opplevelser - det er kun på et helt abstrakt nivå at jeg så for meg at "guttemamma" og "jentemamma" er to checkpoints i større grad. Dette er jo helt irrasjonelle greier på alle måter.

Det var lite fokus på det, og jeg ville aldri gjort noe aktivt for å "prøve på jenta" (minst av alt få et barn til for å få "riktig" kjønn" ).

[Joika]

Jeg var fornøyd med å skulle ha en baby i grunnen. Kjønn var ikke så nøye. Har ikke svart på pollen med andre ord.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg ønsket meg (litt, det var ikke viktig) jente. Jeg har tenkt en del på det i ettertid og tenkte først at det handlet mest om å få noe man kjente seg igjen i, på en måte. Men jeg har i etterkant kommet frem til at det handlet mer om at jeg ikke hadde sett eller opplevd på nært hold noen virkelig gode mor/sønn-relasjoner og ikke helt klarte å se det for meg. Det var ubevisst, da.

Før nummer to ønsket jeg meg "en av hver" så da bikket det nok også litt mot jente. Tredjemann knyttes det jo ikke noen forventninger til i det hele tatt, han er ren bonus og kan være hva som helst.


Jeg opplever det som veldig tabu å "innrømme" at man har et ønske den ene eller andre veien, men jeg hadde nå det, men viktig var det jo slettes ikke.


(Og jeg antar at det er unødvendig å si at det ble likegyldig det øyeblikket barnet var der. Og jeg har også fått andre tanker om mor/sønn-forhold med årene, etter å ha fått se og oppleve langt bedre eksempler enn de jeg hadde rundt meg)

Polyanna er tydeligvis min ukjente tvilling. Jeg kan signere hvert ord.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat denne hadde jeg nærmeste raset over, kjenner jeg. Jeg hadde et veldig vanskelig og konfliktfylt forhold til min egen mor og har aldri kjent noen nærhet til henne. For meg er det ekstremt viktig at mitt barn skal kjenne nærhet til meg, og derfor hadde jeg blitt ganske sår og lei meg om noen fortalte meg at det var umulig basert på hans kjønn.

Jeg føler meg nærere min gutt enn min jente. Elsker begge, altså. Lover.

[Ellisiv]

I land der nam kan bestemme, eller ønske kjønn på barn ved adopsjon, ser man en stor overvekt av ønske om jente. Det er dessverre ikke veldig uvanlig å høre om saker der ventende foreldre sier nei til et barn pga feil kjønn. Årsakene som oppgis er faktisk mye de samme vi ser i denne tråden. Har allerede jente, så kjekt med en til. Har gutt, så kjekt med jente, i det hele tatt.

Vi hadde ingen ønsker, men for 10-12 år siden kom det så godt som ingen gutter fra Kina, så vi var definitivt innstilt på å få jenter. Hvilket vi fikk. :-)

[Antiga]

Første gangen hadde jeg ingen ønsker ang kjønnet.
Andre gangen ønsket jeg jente siden jeg fikk gutt første gang.
Tredje gang holdt jeg en liten knapp på jente, men var egentlig like greit med gutt sånn alt i alt.
Jeg er selvfølgelig mest glad for at alle tre er friske, men jeg er også takknemlig for at jeg har begge kjønn.

[mina]

Jeg kan ikke svare, for helt ærlig så ønsket jeg ikke verken det ene eller det andre.

Jeg har tre yngre søstre og nesten bare jentesøskenbarn, så jeg regna med at jeg fikk jenter. Jeg og to av søstrene fikk fem jenter tilsammen i løpet av 2,5 år, så da minsten kom var jeg nesten sjokkert over at det gikk an å få en gutt.
Det gikk fort over, og jeg er strålende fornøyd med to jenter og en gutt.