Arve, kjøpe, selge ... ?

[Acino]

Synes også det var litt sterkt sagt det med "andres filler" for det føles heldigvis ikke slik for meg/oss. Jeg tror jeg hadde satt like stor pris på å arve klær/arve videre om jeg hadde hatt bedre råd, så kan ikke si det er utelukkende økonomisk(selv om det selvsagt teller mye). Det som er fryktelig flekkete eller med svære hull i, vel, det legger jeg jo bare til sides. Og ellers så er f.eks akkurat nå en slitt t-shorte med minnie(eller en pysj med spidermann, takk for at vi arvet to stk pysjer med spidermann på forrige gang vi arvet noe fra en venninne, det ble oppstyr når den første pysjen med spidermann ble dratt opp av posen!) på mye mere stas for Snuppa enn en ny enkel hvit t-shorte. Synes det er kjekt de gleder seg over klærne selv om de er brukt før av andre.

[Heddamor]

Vi gir vekk så og si alt til naboer og andre kjente. Det er lite trolig at det kommer en nr 3 her. Yngste har arvet litt av broren sin, vinterdresser og ski bl.a. Kunne virkelig ønske vi hadde noen å arve av også.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av FruLarsen, her.

Jeg gikk mye i arvede klær da jeg var barn, og likte det ikke! Eneste nye klærne jeg fikk var vel til 17.mai og skolestart.. Derfor har FrkLarsen aldri arvet klær, og jeg har aldri kjøpt brukte klær til henne. Synd, for egentlig ser jeg jo den miljømessige gevinsten av gjenbruk, men det byr meg i mot at hun skal gå i andres "filler"..hehe
Alle babyklær og klærne oppover(utenom hjemmestrikkede klær fra bestemødre og enkelte ekstra fine kjoler) er enten kastet eller sendt til Fretex.

Jeg gikk nesten bare i arveklær da jeg var liten og syntes ikke det var så kult alltid. Ungene mine derimot synes det er topp.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg gikk også i mye arvetøy, og det var ikke alltid kult. Jeg trenger ikke at ungen min synes alt er så kult.

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg gikk nesten bare i arveklær da jeg var liten og syntes ikke det var så kult alltid. Ungene mine derimot synes det er topp.

Jeg tror at det kan være kult eller ikke kult avhengig av hvilket klassemiljø man er i, og om man oppfatter det som en nødvendighet mer enn en bonus.

Det jeg prøver å få frem da, er at om barn ikke er takknemlig for å arve klær så er det ikke nødvendigvis at de er kresne og lite greie liksom, jeg ser for meg heller at et barn som har masse nye klær og som får noen fine arveklær av et eldre barn som det ser opp til (som min jente) lettere synes det er kult enn et barn som aldri får nye ting. Det betyr ikke at det siste barnet er et mindre takknemlig barn, men at klær er et mer sårbart tema.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror at det kan være kult eller ikke kult avhengig av hvilket klassemiljø man er i, og om man oppfatter det som en nødvendighet mer enn en bonus.

Det jeg prøver å få frem da, er at om barn ikke er takknemlig for å arve klær så er det ikke nødvendigvis at de er kresne og lite greie liksom, jeg ser for meg heller at et barn som har masse nye klær og som får noen fine arveklær av et eldre barn som det ser opp til (som min jente) lettere synes det er kult enn et barn som aldri får nye ting. Det betyr ikke at det siste barnet er et mindre takknemlig barn, men at klær er et mer sårbart tema.

Enig med deg i alt dette. Min yngste som er arver er ikke fylt 5 engang og ser opp til de store guttene han arver fra. Det kan godt hende han ikke vil like å arve når han blir noen år eldre.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror at det kan være kult eller ikke kult avhengig av hvilket klassemiljø man er i, og om man oppfatter det som en nødvendighet mer enn en bonus.

Det jeg prøver å få frem da, er at om barn ikke er takknemlig for å arve klær så er det ikke nødvendigvis at de er kresne og lite greie liksom, jeg ser for meg heller at et barn som har masse nye klær og som får noen fine arveklær av et eldre barn som det ser opp til (som min jente) lettere synes det er kult enn et barn som aldri får nye ting. Det betyr ikke at det siste barnet er et mindre takknemlig barn, men at klær er et mer sårbart tema.

Enig!

Og apropos det med at man ikke trenger at barna føler seg kule til en hver tid. Greit nok at man ikke trenger å forsyne dem med siste skrik jevnlig, men jeg synes (iallefall mine) barn skal få ha klær som lar dem føle seg vel på lik linje med meg. Jeg bryr meg om klær og utseende, ikke på noen overdreven usunn måte, men læll. Det gjør de fleste barn også, og jeg unner dem tøy som gjør at de selv føler seg fine/kule/whatever, selv om de "bare" skal i barnehagen.

Akkurat nå er det Barcelona/Liverpool-trøye og irrgrønne Adidasjoggiser som gjelder for min femåring. Man kan trygt si at det ikke er mors favoritter, men han føler seg fantastisk "som Messi, mamma!!"

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Det gjør de fleste barn også, og jeg unner dem tøy som gjør at de selv føler seg fine/kule/whatever, selv om de "bare" skal i barnehagen.

Dette er jeg delvis enig i, noen ganger er det greit at noe er bare helt ok. Både ungen min og jeg skal slippe å føle oss forferdelige, men helt ok er godt nok.

Jeg tenker også at arv i dag ikke er det samme som arv for tjue år siden. Barn i dag har ekstremt mye mer klær enn da jeg vokste opp, arveklær er ikke særlig slitt (i hvert fall ikke det vi arver). Det jeg arvet som barn var brukt av mange før meg, og var veldig lite moteriktig. Det sønnen min arver er helt vanlige klær, stort sett brukt av bare ett barn før ham, og ser ut som alle de nye klærne hans gjør etter noen vask. Jeg ser ikke helt at noen trenger å ha klær som ser nye ut til enhver tid.

[Che]

Gutta mine har fått klare meninger om hva de vil kle seg i - lillebror synes (heldigvis) at storebror er den aller beste i hele verden, så han er fornøyd med å arve klær. De har ganske lik smak - den er ikke så veldig bastant, men de har formeninger om hva som er fint og ikke. For øvrig har de lik smak som meg. Jeg bommer sjelden.

[Input]

Her er Poden fremdeles helt overlykkelig over en jakke med stjerner på som vi arvet for et år siden, og en hettegenser med Lynet på. Jeg er ikke så glad i å shoppe eller bruke penger på hverdagstøy, så jeg hadde vært veldig glad i arving uansett økonomi.

[Katta]

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

[mina]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Mine har jo ikke arva noe særlig, men det lille monsten har fått er veldig populært.
Det er veldig artig å gi bort klær til minstens ett år yngre kompis. Han blir overlykkelig hver gang, og skal helst bare gå i "minsten"-klær hele tida. For noen år siden arva han et par meget pent brukte vintersko. De mått være med i senga om natta!

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Samme her. Poden arver kun fra sine fettere, og det er stor stas, fordi nettopp de to har brukt dem før og de er Sønnemannens største helter. Klærne som kommer derfra har forøvrig vært gjennom nøye vurdering fra min svært pertentlige svigerinne, så ordet fillete kunne det ikke ramle meg inn å bruke. Tøyet ser stort sett ubrukt ut og er av typen merkeklær.

Jeg har vært flink, forresten . Jeg kjøpte mye fint kvalitetstøy til min eldste da han var baby med argumentet at da holdte deg seg fint til nummer to, og det synes jeg det har gjort. Ninjababyen har mye fint tøy som ser ubrukt ut og som ikke er utdatert eller blitt kjipt på noen måte. Litt supplering har det selvsagt blitt, men slett ikke stort om man tenker på at tøyet er fem år gammelt. Slitasjen på tøyet til en på to mnd. er jo heller ikke så voldsom uansett da, men læll .

De nærmeste årene nå har vi bra med tøy i alle genre som Ninjababyen kan arve, men senere er jo noe yttertøy og særlig dongeribukser så slitne at det ikke er mye bruk igjen. Sko brukes uansett ikke opp.

Jeg bruker opp et par bakovervendte bilstoler i vektklassen etter babysetet, vogner (kjøpte ny bag til den ene), vognposer etc. Sykler, ski og den slags blir nok arvet videre.

Etter at vi er ferdige med babytøyet nå, tenker jeg å ta vare på det som er gøy og helt spesielt og gi resten videre til noen som vil ha. Vi har en slektning som skal ha baby på senhøsten, så de kan jo få tilbudet.

[Vianne Rocher]

Jeg arvet litt fra min eldre bror da jeg var barn, og syntes nok ikke det var noen høydare, akkurat. Men jeg tør påstå at arving back in the days og nå er litt annerledes. Nå har de fleste så mye at tøyet som arves videre er pent, moderne og fullt brukende, i "verste" fall som barnehagetøy.

[Esme]

Jeg synes det er helt topp å arve, det gjør at klærne blir utnyttet mer og så slipper jeg å handle så mye.

Arvetøyet vi får fra vårt nettverk er så pent og lite brukt at det helt umulig kan være noe dårlig alternativ. Jeg sender videre til en venninne som har en jente som er mindre enn min.

Selging tror jeg aldri jeg kommer til å orke med, det er uendelig mer lettvint å gi bort hele poser og så får den som mottar sortere ut hva de vil bruke og hva som bør kastes.

Av babyutstyr beholdt vi alt fra førstemann, sånn at minsta kostet oss et par hundrelapper i kluter da hun kom.

[GydaG]

Jeg hadde forresten glemt at hver gang min venninne er her med datteren sin som er en mnd eldre enn minste her så får hun med seg arvetøy. Hun fikk nettopp med seg alt sommertøyet vi brukte i fjor, og det passer finfint til jenta der i år. Sånn er det når man er støpt i forskjellig form.

Og guttungen har faktisk overtatt et par bukser etter lillesøsteren sin, hun er litt rundere på midten enn han er, for å si det sånn.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.

Det syns mine også. Eller: Frøkna er misunnelig fordi Minsta får så mye fint. Vi har ingen å arve til Frøkna fra.

Og Minsta syns det er veldig stas at hennes klær går videre til Esmes yngste. "Denne skal Baby [Esmebarn] ha", sier hun stolt, og legger frem klær hun liker ekstra godt og som har blitt for lite. (Never mind at hun ikke er en baby lenger. Minsta kaller henne det, siden hun er en av de ytterst få i omgangskretsen som faktisk er yngre enn henne. )

[Veslemøya]

Vi har fem barn, så her arves det som kan arves. Vi har brukt samme Simo barnevogn til alle fem. Jeg er veldig opptatt(mer presist opphengt)av miljø, gjenbruk osv. Likevel må jeg innrømme svakheten min for barnetøy. Jeg bestiller mye Småfolk, Ej sikke lej og Hummel på nett. Men det arves jo det også. Også er det ofte bedre kvalitet på litt dyrere tøy slik at det holder lengre.

[FruLarsen]

Det med "andres filler" var jo satt litt på spissen..
Som sagt, "mine traumatiske opplevelser" i oppveksten har satt sine spor(jeg gikk hele førstedelen av 90-tallet i 80-tallsklær, noe som ikke var kult for en 13-15 åring!), og jeg kommer nok ikke til å snu i den saken.

Bli så provosert som dere bare vil, jeg skrev bare min mening i saken.

[Katinka]

Mellomste sønn arvet fra storebror (to års aldersforskjell), snuppa har fått nytt, men også arvet mye etter søskenbarn - noe både hun og vi setter stor pris på.

[Najade]

Jeg kan skjønne FruLarsen litt jeg altså, har arvet min del fra to eldre søstre, og det var ikke alltid så gøy.
Søstrene mine hadde en del likt i sine yngre dager, så det arvet jeg i to omganger. Det er ikke stas når du går med prikkete, turkis kjole på 4. året.

Men arving fra andre/bytting av brukt tøy er noe annet. Jeg fikk blant annet kule t-skjorter fra fetter og kusine, det var STOR stas!

Gutta mine elsker å få tøy fra sin fetter, også det som er godt slitt. Det er gjerne favorittplaggene der som blir favorittplaggene her også.