Hvor stor andel av klærne deres er dyre?

[Martis]

Jeg kjøper klærne mine på kjedebutikker, alt fra HM til Oasis til Popin. Det er nok ingen dyre eksklusive designer klær i min garderobe, selv om jeg helt sikkert hadde hatt råd til det. Jeg er nok for gnien

:håper Topshop kommer til Norge:

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.

Ja, forbruk er forbruk. Jeg synes likevel det blir rart å sammenlikne kleskjøp med kjøp av hus? For meg blir det vesentlig å tenke på hva som skjer med klærne (eller hva det måtte være) etter at man har kjøpt dem. Dersom klærne kan brukes lenge, kan man kanskje forsvare kjøpet. Jeg føler ofte at jeg ikke kan forsvare de innkjøpene jeg selv gjør. For meg blir også kleskjøp noe helt annet enn f.eks. kjøp av bøker. Bøkene mine er jeg glad i og tar vare på. Jeg kaster dem ikke etter bruk. En teateropplevelse gir meg også noe helt annet enn en kortvarig glede av å shoppe.

[him]

Diskusjonen ble ikke helt som jeg hadde trodd, men jeg formulerte meg nok dårlig da jeg skrev første innlegget mitt. Jeg skrev innlegget mitt fordi jeg irriterer meg over meg selv som kan finne på å kjøpe dritdyre helt enkle ting (som jeg like gjerne kunne ha funnet "hvorsomhelst") og samtidig kjøpe kjempebillige, men akk så lite kvalitet, på klær hvor jeg burde ha lagt ned litt penger. For min del skyldes dette at jeg ikke er så mye i butikker og når jeg må ha noe kjøper jeg det der det er lettest for øyeblikket. Og da blir det mange slike "merkelige" kjøp.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.

Hvis jeg hadde bebodd de eiendommene jeg har investert i, ja da hadde det vært et skikkelig overforbruk for en familie. Nå gjør jeg ikke det, jeg bor i et meget enkelt hus som er klart for oppussing - og som skal pusses opp dette året. Når huset bygges på og pusses opp vil vi bore hull til vannbåren varme. Vi velger å investere i starten for å få miljøvennlig varme som er gjennvinnbar.

Jeg skrev at jeg ikke er helt asketisk. Vi tjener bra på utleien av disse eiendommene. Vi bruker penger på utstyr og klær vi trenger - men jeg ville bare poengtere at man må ikke overforbruke selv om man har mulighet. Derfor kjører vi fremdeles litt eldre biler. Vi kunne kjøpt nye som forurenset mindre, men det forurenser faktisk å produsere en ny bil også, så derfor velger vi eldre (og også billigere biler). I tillegg jobber vi kanskje litt mindre, noe som jeg håper kommer barna til gode etterhvert (selv om "mindre jobb" for meg det siste året har betydd "mer studier"...)

Og det er kanskje en viktig faktor som vi glemmer - det forurenser å produsere alle tingene vi kjøper oss. Vi forbruker av ressursene.

Kjøp av klær av økobomull ble nevnt ovenfor - og økologisk mat er jo et "kjennetegn" ved FP - økologiske produkter forurenser mindre. Det er altså mange valg man kan ta her i verden som er med på å trekke i rett retning.

Jeg tror ikke at det er mulig å bremse totalt på forbruket vårt. Kjøp gjerne bøker og fine klær. Men ikke overforbruk totalt! Gjenbruk er supert - videresalg likeså - og på det området er jo FP'ere nesten forbilledlig! Hvor mange klesplagg har ikke fylt sin rolle først hos den ene og så hos den andre? Og likeså sko?

Vi er jo en gjeng forholdsvis ansvarsfulle mennesker i utgangspunktet... Og det var ikke meningen å dele ut dårlig samvittighet, mer bevissthet rundt dette temaet som jeg synes er viktig...

[Lisa]

Jeg er opptatt av at produsenten av klærne jeg kjøper til meg selv og lillemor ikke benytter seg av barnearbeid og at selskapet tilbyr gode arbeidsforhold for sine ansatte. DESVERRE er derfor nesten alle klærne jeg kjøper forholdsvis dyre men foretrekker da heller få plagg enn masse "uetisk" handel fra kjedebutikker.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Kjøp av klær av økobomull ble nevnt ovenfor - og økologisk mat er jo et "kjennetegn" ved FP - økologiske produkter forurenser mindre. Det er altså mange valg man kan ta her i verden som er med på å trekke i rett retning.

Visste du at om vi skulle brøfø hele verden på økologisk mat, så måtte vi ha hogget ned hele regnskogen for å få nok arealer til å dyrke på....? Økologisk mat er vel og bra, men det er mye mer plasskrevende enn ikke-økologisk. Så dessverre er det ikke så enkelt som at verden blir et bedre sted hvis alle går over til økologisk dyrket mat....

Ellers er jeg helt enig i det andre du skriver, bare så det er sagt. Vi bør definitivt tenke oss om, og overforbruk er en uting, enten man er fattig eller rik eller ingen av delene.

Men et lite stikk mht til det at dere velger å kjøre gamle biler for å spare miljøet, fordi det også skader miljøet å produsere. Det hadde vært et glimrende argument om de laget bilen etter at dere bestemte dere for å kjøpe en ny, til ære for dere. Men bilen står allerede i butikken! Så løp og kjøp - og spar miljøet

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Nå har jeg lest noen flere innlegg, og det slår meg at flere føler for å rettferdiggjøre at man kjøper dyrere klær etterhvert som man får mer penger (iallefall litt rettferdiggjøring i en bisetning e.l.).

Jeg har god råd. Jeg har valgt å investere endel i fast eiendom, men inntektene derfra gir meg også en ganske god økonomi. Men - jeg tar ikke av i dyrere butikker av den grunn. For det gir meg ikke så veldig mye mer å gå med dyre merkeklær enn å gå med billige merkeklær. Jeg er ingen asket, jeg har også noen flotte plagg som har kostet litt og som jeg vet vil vare i årevis, men jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle ha gjort med enda mer klær?

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg er en av dem som nå kjøper dyrere klær fordi vi har bedre råd. Men jeg forstår ikke helt hva du snakker om, for for meg handler det ikke om å kjøpe mengder med klær som jeg knapt bruker. For meg handler det om å kjøpe kvalitet som varer. Altså stikk motsatt! De dyrere klærene jeg har kjøpt i mitt liv (jeg skriver dyrere, ikke dyre, for vi snakker ikke om klær til tusenvis av kroner) er med veldig få unntak klær som jeg har brukt i årevis. Billigklærene jeg har kjøpt på H&M varer knapt en sesong før de ryker i sømmer, krymper eller mister farge og/eller fasong. Så for meg handler det å kjøpe kvalitet nettopp om å ikke ha så stor andel av bruk og kast.

Så forskjellig kan man altså se på det

Ut over det så er jo faktisk litt av gleden med å ikke lengre måtte snu på hver krone at man faktisk kan unne seg litt luksus i hverdagen. Jeg går ikke berserk i klesbutikker (eller andre butikker for den saks skyld), men jeg har ikke dårlig samvittighet fordi om jeg går forbi H&M når jeg shopper klær. For hva i alle dager er vitsen med å være gjeldfri og ha en god økonomi, om man skal leve akkurat som man gjorde da man var student? Det går helt fint å barbere seg uten å skjære av seg hodet .

[Nabbe]

En venninne sa noe pent en gang... At dersom hun ville kjøpe seg noe nytt, som var relativt dyrt, så sjekket hun alltid at hun kunne gi minst halvparten av det beløpet, til fattige/trengende først.

[Nessie]

Jeg er egentlig en racer på å finne ting på salg - og utnytte meg av tilbud.

Og er det klær jeg ikke bruker så gir jeg de bort / selger de videre. Så kanskje noen andre kan få brukt de iallefall .

[Dixie Diner]

Det meste mitt er kjøpt på butikker som H&M og Lindex, jeg får spader av dyre designerklær. Hadde jeg vært millionær så hadde jeg nok handlet litt dyrere klær, men siden jeg ikke er det (enda) så blir det billigklær på meg! Handler heller litt oftere, da jeg elsker å shoppe.
Kjenner jeg får angst av å lese om folk som kjøper en jakke til 3000 kr og lignende. *psykoser*

[Vanilja]

Tror ikke jeg eier ett eneste plagg som har kostet over 500 kr. Jo, bunaden.

[Tussa]

:eg berre svare:

Eg har få dyre klær, en Tulip og Tatamo-kjole og bunad. Det er vel det. Eg kunne godt tenke meg å ha økonomi til å handle meir dyrt, nettopp av etiske hensyn. Men så lenge eg ikkje greie begrense meg i kvantitet, så får eg det ikkje heilt til.

[Nessie]

Jeg synes forøvrig folk skal få lov å bruke penger på det de vil jeg.
Selv om man bruker mye på dyre klær, så kan det jo hende man gir mye til gode formål og? .

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har ingen dyre klær. Fra jeg var liten har dyre klær ikke appellert til meg. Mens andre gikk rundt i levis, dunjakker og cowboyboots, hadde jeg frivillig ingen av delene.

Jeg har riktignok noen dyre klær. Dvs det jeg kaller dyrt da. Et par kjoler som kostet over 1000 kroner. Hjemmelaget av norske designere som sitter på loftet og syr. Ja, og så kjøper jeg gode sko.

Jeg liker litt rare og sære ting, og da jeg hadde tid trålet jeg bruktbutikker og loppemarkeder. Nå har jeg ikke så mye tid, og har et par tre skipperhandler i året.

[turi]

De dyreste klærne mine er uteklærne og støvlene jeg bruker på jobben. Det kommer på rundt kr 3000,-. Ingen av de andre klærne mine koster over kr 500,-. Liker ikke å kjøpe klær, finner ikke noe jeg liker uansett hvor jeg går.

[Pastill]

De som kjøper mye dyrt har ofte mer kjøpekraft, så det at man kjøper dyrt er ofte ikke forenlig med at man kjøper mindre. Er jo bare å se på shoppetråden her inne...