Note to self - en bønn fra tante og onkel ...

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.

Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".

Men vil man få mer 'riktige gaver' selv, når man får barn da? Jeg ville ikke definert 'problemet' til å gjelde 'de uten barn' som gruppe, men mer voksne generelt.
Hvis ikke så må man vel anta at når noen får barn selv, så bryr man seg ikke lengre om egne gaver, så da kan de være hva som helst.

Eller er poenget å få fram at alle voksne er like opptatt av gaver som barn? Hvis det er saken, så tror jeg det vil være store individuelle forskjeller der.

Jeg tror nok mange synes det er vanskelig å gi gaver til voksne, hvis man ikke møter dem ofte, og det er enkelt å vite hva de ønsker seg eller hva som kan passe. Det er lettere når man er barn/ungdom, og gjerne foreldre kan formidle på vegne av den det gjelder hva som er egnet.

[Drømmedama]

Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.

[Røverdatter]

GO Drømmedama!

Men det må fortsatt være lov til å fnise av rare gaver altså. Jeg er ikke utakknemlig, snurt eller skuffet, men jeg syns fortsatt at reisetannbørste og tannkrem var en snodig gave fra farmor da jeg var 15. Hun poengtere til og med at hun ikke hadde tatt den flotteste versjonen av reisetannbørste, for den var så fryktelig dyr.

[Skilpadda]

Veldig bra, Drømmedama.

Jeg synes alltid det er underholdende (og noen ganger irriterende) med disse julegavediskusjonene. Jeg kjenner meg liksom aldri igjen i de mange som sier at de bare får "tull", eller at de bare "bytter ting ingen trenger", eller - enda verre - får fotogaver og billig rødvin, som i HI. Jeg synes jeg får fine gaver til jul, jeg liker å gi bort gaver som jeg synes passer til mottageren, og jeg har for øvrig ikke noe behov for å få full uttelling eller komme ut i pluss. Jeg er voksen dame med egen jobb og tåler å gå i minus på julegavekjøp, liksom.

[Røverdatter]

GO Skilpadda!



Jeg er helt enig i alt Skilpadda sier over, og syns det er leit at noen oppfatter gaver som en irritasjon og som noe som er kjipt ved julen. Gaver er jo det beste!

[Skilpadda]

Go? OK, I go!

Jeg synes generelt det er leit at folk driver med juletradisjoner som de egentlig bare synes er kjipe og slitsomme. Gaver er jo kjempestas, julemat og kaker og julepynt er godt og koselig - hvis man ikke liker det, eller det er mer stress enn man synes det er verdt, så må man jo slutte!

Jeg synes helt klart det er verdt en hel del å ha juletradisjoner, for ellers er det jo ikke jul, men bare en tilfeldig langhelg. Men det er jo ikke verdt noe som helst å ha juletradisjoner man ikke liker! Og så mye som mange stresser, så får man lett følelsen av "å nei, julesylte/pepperkakehus/julegaver/julekort i år også - - ja ja, vi får vel gjøre det da, enda vi hverken har lyst eller tid". Og det synes jeg er både dumt og trist.

Jeg skal finne frem Tove Janssons "Granen" og lese den for familien i julen, jeg.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Go? OK, I go!

Det er sånn heiagjengrop skjønner du.

[Blå]

Jeg får ikke prikket Skilpadda. Men jeg er altså helt enig. Gaver er gøy, kaker er godt og være sammen med familie og venner er hyggelig. Derfor liker jeg jul.

Dette med at alle gaver må være perfekte har gått alt for langt. Jeg hadde en liten samtale med en snart 70åring om dette. Nå går de i hverandres 70årsdager og alle sier at "jeg har jo alt. Jeg ønsker meg penger til å reise for". Men om de alle skal gi hverandre penger, så kan de jo bare droppe gaver. Jeg synes at det er gøy å få noe som noen andre har tenkt at jeg kunne ha lyst på. Det er jo det som er vitsen med gaver. Jeg bruker ikke enorme summer på gaver selv. Jeg ser av en del gavetråder her inne at jeg bruker veldig mye mindre enn det som blir regnet som absolutt minimum for gavegiving. Men jeg tenker gjennom hva den jeg gir gave til kan tenkes å like. Og jeg opplever at de fleste som gir gaver til meg gjør det samme. OK, så har jeg en fadder som fremdeles gir meg gaver og som aldri treffer. Men jeg ser henne sjelden, hun kjenner meg egentlig dårlig og jeg er rørt over at hun gir meg noe. Hun får hjemmebakte julekaker av meg, jeg får interiørting (som jeg bytter) eller bøker (som jeg gir til Fretex, fordi de er kjøpt på salg for lenge siden og ikke kan byttes). Og det er en kos i det også.

[Røverdatter]

[Røverdatter]

Jeg vet ikke om har skrevet det før, men jeg elsker oppmerksomhetsgaver som vin, blomster, sjokolade og kaffe. Det er så utrolig hyggelig. Jeg får ikke sånt så veldig ofte da, slik at når noen har med noe så er det alltid en overraskelse. Hvordan noen kan syns det er utidig og bli fornærmet er helt utrolig syns jeg.

[Harriet Vane]

Jeg er i hvertfall SÅ fornøyd med at vi gikk over til å bare gi til ett søsken og gi skikkelig svære ting. I fjor fikk jeg en fantastisk Jamie Oliver-panne og elektrisk knivsliper. Jeg ga bort en skikkelig parkas. V. Cool. I år skal jeg gi bort noe superkult, man får feks masse flott i tegneseriesjangeren, special edt og annet stas for 1000.

Og jeg ELSKER presanger. Elsker! Jeg ble helt panisk da vi for noen år siden hadde diskusjon i venneflokken om vi skulle gi til ungene og ikke hverandre. Nei! Drit i ungene! Og så fikk jeg sølvarmbånd med steiner.

[Tallulah]

Jeg liker å få presanger, og jeg blir glad for det meste. Også til dels stygg julepynt fra perifere tanter og onkler. Det er jo gitt med et ønske om å glede meg, også kjenner de meg kanskje ikke så godt, og velger noe de ville likt selv. Det syns jeg faktisk er helt ok, jeg syns det er hyggelig at noen har tenkt på meg.

Å bli sur over at gavene er feil, eller ikke dyre nok kunne ikke falle meg inn.