Kjønnsløs oppdragelse

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva vi 'er' ligger jo i hjernen.

Jepp. Om kjønnsidentitet ikke hadde hatt noen sammenheng med biologi, hadde vi ikke hatt noe behov for kjønnskorrigerende behandling i det hele tatt, hverken for barn født med usikkert kjønn eller for transkjønnede.

[Mams]

Hva vi er påvirker hvilke hormoner vi produserer, dog når vi blir litt større.

Eldstegutten min fikk dukketrille etter et sykehusbesøk, den ble lite brukt. Mest har den blitt brukt til å kjøre rundt på søsken, av han og den mellomste gutten min.
Dukker arvet etter meg har ikke vært så spennende.

Mitt største ønske som liten var å få en tråbil, som jeg ønsket meg det.
Nå fikk ikke jeg det, ikke fordi jeg var jente da, men fordi det kostet så mye.

Jeg er ikke noe mindre jente selv om jeg ønsket meg det, men samtidig så er jeg jo også så mye mer en bare en jente.

[Polyanna]

Tatt i betraktning hvor store problemer "feilopererte" hermafroditter har, så tror jeg nok at det ligger en del identitet i kjønn. På den annen side, det ligger mye mer i sosialiseringen enn vi innbiller oss. Vi møter jenter og gutter veldig forskjellig, ikke bare i hvilke leker vi tilbyr dem, men også i hvilket tonefall vi bruker, hvordan vi trøster, hva vi forventer av modenhet og hvor stor toleranse vi har for forskjellig adferd (som brål, sutring, dramafakter).

Jeg er enormt glad for å ha en barnehage som for alle praktiske formål er svært kjønnsnøytral og har en bevissthet rundt det, og opplever også at begge mine to yngste leker veldig kjønnsblandet, eldste fortsatt nå i tredje klasse på skolen.