Moren til Christoffer er dømt

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

Jeg lurer på det samme. Visste hun noe og hvorfor gjorde ikke hun noe? Og hvorfor er datteren hennes blitt som hun har blitt? Kan mormoren ha noe skyld i det? Bare masse tanker og spørsmål som farer gjennom hodet når det gjelder denne tragedien. Bare ufattelig vondt. Glad moren ble dømt.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Denne mormoren som er så involvert i saken og uttaler seg i et banka kjør. Hva er greia der? Visste hun ikke om det, hun heller, eller var hun en av dem som sviktet også?

Mormor er helt åpen og relativt reflektert rundt at de prøvde, men gjorde for lite, at de føler enorm skyld og at de håper andre lærer av feilen de gjorde.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Å oppleve at foreldrene blir "gransket" av barnevernet vil jo åpenbart være en belastning for ungene også, er det så vanskelig å se?

Men hvorfor er det slik? Jeg var på et møte der barneombudet snakket om sitt syn på barnevernet.Han så for seg et barnevern som var åpent og tilstede for alle barn. Barnevernsansatte som reiste rundt på skoler/barnehager og presenterte seg, plakater i klasserommene med bilde og telefonnummer til barnevernet slik at barna visste hvem de skulle ta kontakt med. Hjemmesider som var barnevennlige, og oppsøkende virksomhet. Det vil kreve en massiv oppbemanning av barnevernet, men det skal ikke mange sparte liv til før det lønner seg.

Jeg tenker ihvertfall at hvis det var SLIK barnevernet jobbet, så hadde det virket som en fristende arbeidsplass.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mormor er helt åpen og relativt reflektert rundt at de prøvde, men gjorde for lite, at de føler enorm skyld og at de håper andre lærer av feilen de gjorde.

Ah. Hørte henne på radio senest i går, og hun virker veldig reflektert, derfor jeg ikke helt forsto sammenhengen.

[vixen]

Hver gang jeg ser bildet av den fine gutten så får jeg vondt. Barna skal gå foran og man svikter som forelder selv om man selv er redd og trakassert. Jeg tenker ikke at terskelen bør være noe høy for å kontakte barnevern. De fleste av oss gjør ikke det uten god grunn og selv om de blir "frikjent" (altså at bv ikke går inn i saken) så betyr ikke det at barna ikke har det kjipt. Barn skal ha det ganske kjipt før noe gjøres om ikke foreldrene selv er interessert i hjelp. Selv om barnet ikke får det bedre så kan det hjelpe at noen faktisk har sett og reagert. En slags støtte fra omverden for barnet. Husker jeg var på seminar en gang og en barnevernsansatt sa at det er en setning han hørte på et hjemmebesøk som han aldri kom til å glemme.

De ringte på døra og en jente på 11 ca åpnet. Han presenterte seg og spurte etter mor eller far. Da ser jenta på han og sier: "Bra du kom, jeg har ventet på dere hele livet".

Jeg har vært undersøkt av barnevernet. Og for ordens skyld - det var jeg selv som varslet angående samvær, og jeg har som resultat papirer på at jeg er en god mor. Jeg trodde det var rett sted å gå når barna ble banket på samvær.

Men sånn utover det så er det å utredes av barnevernet det suverent jævligste jeg har opplevd i mitt liv og jeg hadde mareritt om det et par år etterpå. Det er altså ikke enkel-penkelt og ikke noe å være betenkt på å utredes av barnevernet. En lang rettsprossess med ankesak og full pakke pluss litt til var aldri i nærheten av å være så vondt som møtene med barnevernet.

Vennligst ikke siter, jeg kommer til å slette etterhvert.

Nei, det at det er vondt er ingen grunn til å ikke melde om man er bekymret altså. Jeg bare er litt lei av "jeg hadde ikke syntes det var noe fælt", for det er faktisk utrolig kjipt.

[Input]

Er jeg den eneste som faktisk hadde vært redd for at barnevernet skulle finne noe å plukke på? Jeg mener; jeg vet at jeg er en god mamma og at ungen min har det helt topp. Fornuftig sett. Men emosjonelt hadde jeg vært livredd, "tenk om..." osv.

[Malama]

Jeg er også der, input. Tenk om de mener noe... At jeg ikke er god mor. Jeg ville hatet det, og vært redd. Selv om jeg vet mine barn har det bra, får god oppfølging og oppvekst. Logisk sett. Emosjonelt, det er en annen sak.

[trøtt]

...........

[Pebbles]

Trøtt - jeg hadde ingen spesielle i tankene da jeg skrev mitt innlegg. Jeg har lest mange innlegg i flere debatter her inne som har bagatellisert opplevelsen det må være å bli gransket av Barnevernet.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Trøtt - jeg hadde ingen spesielle i tankene da jeg skrev mitt innlegg. Jeg har lest mange innlegg i flere debatter her inne som har bagatellisert opplevelsen det må være å bli gransket av Barnevernet.

Tror ingen bagatelliserer den opplevelsen, det er vel snarere at vi synes det er langt værre at frykten for å utsette noen for en slik undersøkelse fører til at mange barn lider.

Av to onder er det sist vil jeg heller at 10 blir unødig utredet enn at et eneste barn går og venter i 11 år på hjelp.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Av to onder er det sist vil jeg heller at 10 blir unødig utredet enn at et eneste barn går og venter i 11 år på hjelp.

Jeg synes ikke man skal måtte velge mellom disse ondene. Det må være et klart mål at ingen skal utsettes for unødvendig belastning og at ingen barn skal lide. For meg blir det feil å sette disse tingene opp mot hverandre.

[Input]

Jeg trodde ikke anonyme meldinger var lov mer?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg trodde ikke anonyme meldinger var lov mer?

Anonyme meldinger er lov. Det hadde neppe hatt noen videre hensikt å forby dem heller, siden avsender er anonym.

Om man melder som privatperson, kan man gjøre det helt åpent, eller man kan oppgi identitet til barneverntjenesten og be om anonymitet (hvilket vil bli godtatt, om ikke anbefalt, med mindre man kommer dit at det er aktuelt å be melder vitne i rettsprosesser - det skjer cirka aldri). Man kan også melde fullstendig anonymt, altså ved ikke å oppgi sin identitet. Disse meldingene mottas også, men vurderes selvsagt med større skepsis når man avgjør om det skal opprettes undersøkelse eller ikke.

Det er ikke min opplevelse at "falske" meldinger er spesielt utbredt, altså hvor melder ikke faktisk har en bekymring. I den grad det skjer handler det veldig ofte om konflikter mellom skilte foreldre.

[Divine]

Jeg kontaktet barnevernet ang. noen barn jeg var bekymret for, og da sa de at jeg kunne være anonym, men at de foretrakk at jeg ikke var det. Argumentet var at den/de som ble undersøkt, da ofte brukte mer fokus på å finne ut hvem som hadde meldt dem, enn å konsentrere seg om selve saken. Jeg valgte å ikke være anonym. Det hadde dessuten vært meningsløst, da jeg satt på info som bare kunne ha kommet fra meg.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Tror ingen bagatelliserer den opplevelsen, det er vel snarere at vi synes det er langt værre at frykten for å utsette noen for en slik undersøkelse fører til at mange barn lider.

Av to onder er det sist vil jeg heller at 10 blir unødig utredet enn at et eneste barn går og venter i 11 år på hjelp.

Der sier du fint hva jeg mener.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kontaktet barnevernet ang. noen barn jeg var bekymret for, og da sa de at jeg kunne være anonym, men at de foretrakk at jeg ikke var det. Argumentet var at den/de som ble undersøkt, da ofte brukte mer fokus på å finne ut hvem som hadde meldt dem, enn å konsentrere seg om selve saken.

Det samme lærte jeg en gang i tiden, da jeg ble barnevernpedagog. Man kan være anonym, men det anbefales ikke.

Melder man som fagperson, f.eks. om jeg skulle melde bekymring som barnehageansatt, kan man derimot ikke være anonym.