Å ikke gi beskjed

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av isola, her.

Er det ikke stas å bli invitert i bursdag lenger? Da jeg var liten var det like stort og viktig hver gang, så å glemme eller rote bort en invitasjon blir helt rart for meg.. Det ønsker jeg at det skal være for mitt barn også, så jeg kan ikke se for meg at vi blir av de som ikke gir beskjed. Foreløpig er Kosegrisen for liten til at vi har noe særlig erfaring med barnebursdagsinvitasjoner, men det kommer jo litt annet. Slik jeg ser det er et bursdagsselskap for et barn like viktig for hovedpersonen som et bryllup er for brudeparet.

Det er jo forskjell på unger, så klart, men jeg har ikke inntrykk av at min datter er alene om å tenke at det hun vet, det vet også mamma, helt automatisk.

Vi har hatt et par episoder der Frøkna har sagt: "Jammen mamma, jeg skal jo i bursdag til X i dag" - ti minutter før det starter. Det skyldes ikke likegyldighet, bare mangel på forståelse for at beskjeder må overbringes. Det var særlig i første og andre klasse at dette var en utfordring. Heldigvis har både skole og foreldre tatt konsekvens av dette, og nå foregår all kommunikasjon mellom skole og foreldre eller foreldre og foreldre pr mail.

Bursdager er fortsatt stas hos Frøkna, og det har jeg inntrykk av at det er hos de fleste.

[Jinx]

Her er det ikke lov å levere ut invitasjoner i bhg eller på skolen.Så alle invitasjoner sendes per post.

[Filifjonka]

Det er absolutt stas med bursdager, men jeg har samme erfaring som Teofelia - små barn kan glemme det likevel, eller anta at mamma på mystisk vis har full oversikt.

[Tilde]

De få gangene det ikke har passet å gå i selskap har vi selvsagt gitt beskjed.
Jenta er 8 år nå, og holder god kontroll på selskapene hun skal i.
Da hun hadde bursdag i sommer var det kun en jente som ikke kunne komme, og hun sa i fra til min datter.

[Enhjørning]

Alltid!

[Sonar]

For oss er det en selvfølge å gi beskjed om man ikke kommer. Men må innrømme at det hat skjedd er par ganger at vi ikke har fått med oss innbydelsen før dagen etter. Minsten er ikke så flink å gi oss lapper, han glemmer det rett og slett, og jeg er litt sløv med å sjekke sekken hans.

Kom på en ting....er det vinterferie denne uken i nord? Det er det her, og jeg kan glatt innrømme at i kaoset før vi reiste fjellet, kunne jeg helt glemt å gi beskjed om det var en bursdag som foregikk denne uken.

[Maz]

Om man ser til skikk og bruk så fordrer jo en skriftlig invitasjon skriftlig svar.

Jeg regner sms som skriftlig og jeg sender stort sett bestandig en takk for invitsjonen sms, men merker meg at det er veldig uvanlig. Men ettersom jeg prøver å oppdra datteren min til å kunne te seg noenlunde fortsetter vi med det, men vi har likevel glemt det en gang.

[emin]

Vi gir beskjed, ja.

[Carpe Diem]

Jeg gir selvfølgelig beskjed hvis barnet mitt ikke kommer i bursdag.
Vesla feiret nylig seks års dagen sin, og da leide vi et sted pga mange inviterte. Det var to stk som ikke kom, og de gav ikke beskjed.
Synes det hadde vært dumt om mange ikke kom og ikke gav beskjed på forhånd, slik at vitsen med å leie lokale falt bort. Det hadde jo blitt både unødvendig dyrt og ikke minst glissent i lokalet!

[Pesten]

Alltid.

[gullet]

Så sant invitasjonen er kommet frem til mottager gir vi alltid beskjed om det ikke passer, selvfølgelig!

Jeg har også begynt å sende melding om at vi kommer: W kommer gjerne i bursdag til X på lørdag. Det mottas alltid positivt hos de voksne i bursdagsfamilien.

[Nooria]

Vi har hatt noen glipper, men da har jeg beklaget det i etterkant. Normal prosedyre er selvsagt å si fra.

[Dixie Diner]

Herregud, sånt får jeg vondt i magen av. Ja, vi gir alltid beskjed om ungene ikke kan komme, jeg blir eitrende forbanna når folk bare lar være å dukke opp, med mindre de unnskylder seg senere og sier de glemte det, men det kan umulig gjelde så mange.

Her er det heldigvis STOR kultur for å delta i alle bursdager, vi har kun opplevd én gang at én person ikke kom, og det var pga. sykdom. Og foreldrene ga beskjed, selvsagt.

[Muad'Dib]

Ja, vi gir beskjed (takker faktisk også ja når vi kommer). Men det er skjedd at vi har sett invitasjonen for seint eller at festen er blitt glemt fordi ting har gått for fort i svingene og guttene ikke har sagt ifra. Da har vi ringt/SMSet og unnskyldt.

Modell 1997 har bursdag i desember, og de to gangene hvor vi holdt bursdag hjemme var det mange som rett og slett ikke møtte opp (ca halvparten). Så holdt vi bursdagen hans et fjongt sted og vupti, plutselig kunne alle.

[rine]

Jeg gir alltid beskjed, ja. Hvis noen inviterer til bursdag i en av skoleferiene, regner jeg faktisk med at de ikke ønsker så mange gjester. Her var det faktisk så mange som ikke kom/ga lyd fra seg at jeg nok hadde regnet med at noen hadde skjedd med invitasjonene.

[Ole Brumm]

Gir beskjed om man ikke kommer ja!

[Fara]

Da ser jeg jo at (og som jeg regnet med) at det er vanlig å gi beskjed hvis man ikke kommer.

[Bloppy]

Selvfølgelig!

Vi gir beskjed. Gjerne uansett. Takker for innbydelsen, og sier at han gjerne kommer, eller evt at det dessverre ikke passer denne gangen.

Jeg purrer gjerne med sms om jeg ikke har fått svar innen fristen også jeg.

[veobra]

Jeg følger det de ber om i invitasjonen, men sier uansett fra dersom barnet ikke kommer.

Her jeg bor er det mange som ikke gir beskjed. Og mange sier fra til bursdagsbarnet selv om jeg har bedt om beskjed til meg.

Jeg har også opplevd at invitasjoner har ligget i hylla på skolen/sfo på steder vi ikke alltid sjekker eller plutselig dukket opp i sekken. Så det er mulig jeg er i kategorien "de som ikke sier fra". Da synes jeg det blir skylddeling mellom meg som ikke alltid leter etter invitasjoner hele tiden og de som har delt ut.

[dutte]

Jeg sender alltid sms der jeg takker for invitasjonen og bekrefter / avkrefter om at barnet kommer / kommer ikke i bursdagen. Det er i min verden normal folkeskikk. Den som steller i stand selskap legger gjerne litt i det, og da kan man i det minste si i fra.